Psykisk helse- og rusmiddelproblemer påvirkes av biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer (WHO, 2022). En forutsetning for planlegging, tjenesteutvikling og evaluering av helse- og omsorgstjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer er derfor at kommunen har oversikt over hvordan fysiske, psykososiale og andre faktorer påvirker behovet.
Hovedforløp i kommunal sammenheng er et foreslått rammeverk for planlegging og gjennomføring av helhetlige, kunnskapsbaserte og lokalt tilpassede helse- og omsorgstjenester til voksne brukere og/eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.
Innsiktsarbeidet i forbindelse med revisjonen av veilederen viste at hovedforløp som rammeverk har vært hensiktsmessig for mange kommuner. Og kan bidra til å skape likeverdige tilbud på tvers av kommuner og deres lokale forutsetninger. At helse- og omsorgstjenestene har et forståelig begrepsapparat på tvers av kommunegrenser og tjenestenivåer er også en grunn til å fortsette å planlegge og organisere hovedforløp. Hovedforløp som konsept tilpasses individuelt i en kombinasjon av "stepped care" og "mixed care" (se "Definisjoner i "Bakgrunn, metode og prosess").
Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (riksrevisjonen.no) (Dokument 3:13 (2020–2021)) konkluderte med at mange kommuner ikke planlegger godt nok for nødvendige helse- og omsorgstjenester for brukere og/eller pasienter med psykisk helseproblemer. Revisjonen viste også at kommunale ledere ikke sørger for at disse tjenestene heller ikke evalueres og korrigeres slik de skal etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Økning i kunnskap om behandling av psykiske lidelser oppnås ikke og kunnskapsbasert praksis mangler mange steder. Videre konkluderte revisjonen med at brukermedvirkning og pårørendeinvolvering ikke var tilstrekkelig.
Anbefalinger til videre arbeid med rapportering for psykisk helse og rus i kommunen påpeker store mangler i datagrunnlaget for rapporteringspliktige tjenester i psykisk helse- og rustjenester i kommunene. Manglende journalføring, registrering og innrapportering undergraver muligheten til å planlegge, utvikle og evaluere tjenestene.
Veileder i egenevaluering fra KS er ment brukt i forbindelse med Program for folkehelsearbeid i kommunene, men tilnærmingen og rådene er nyttige også i andre sammenhenger. Prinsippene for egenevaluering med fokus på: målgruppe, kontekst, innsats, prosess og produkt (KIPP-modellen) er nyttig også for evaluering av psykisk helse- og rustjenester
For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte må kommunene sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevant lov og forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no).
Krav til planlegging innebærer at kommunen må vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester og legge planer for hvordan behovet skal dekkes. Kommunen har ansvaret for å vurdere behovet for personell og kompetanse, og legge planer for rekruttering og kvalitetsutvikling for til enhver tid å kunne tilby nødvendige og forsvarlige tjenester som dekker behovet i kommunen.
Kravet til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av kommunens helse- og omsorgstjenester er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.