Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksne (HØRINGSUTKAST)Kartlegging og hovedforløp

I hovedforløp 2 bør kommunen tilby stabiliserende og lindrende behandling for psykisk helse- eller rusmiddelproblemene, og vurdere behov for samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring: Høringsfrist: 16. mai 2024.

Fastlege eller andre tjenesteytere som møter brukeren eller pasienten først og utfører innledende kartlegging, skal alltid vurdere mulighetene i den kommunale psykisk helse- og rustjenesten og benytte seg av disse. Der det er nødvendig samarbeides det med spesialisthelsetjenesten for å vurdere om henvisning er riktig.

Hovedforløp 2 ekskluderer ikke brukeren eller pasienten fra tjenester og tiltak som er foreslått i hovedforløp 1, dersom det sannsynliggjøres at det vil ha en effekt på livskvalitet, livsmestring, rusmestring eller symptomer.

Tjenester i hovedforløp 2 bør tilbys de med antatt kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer, for eksempel:

  • akutte psykoser med god prognose, for eksempel rusutløst psykose.
  • antatt kortvarige, men alvorlige symptomer på stemningslidelse
  • antatt kortvarig skadelig bruk av rusmidler uten avhengighet, men med et visst funksjonstap, gjerne situasjonsbetinget
  • vedvarende mild eller moderat depresjon eller angstlidelse
  • enkeltstående traumer
  • mindre alvorlig personlighetsforstyrrelse eller spiseforstyrrelse
  • skadelig bruk av rusmidler eller legemidler uten markert funksjonstap med tilbakevendende depressive episoder
  • forlenget sorgforstyrrelse

Voksne brukere eller pasienter med kortvarige alvorlige problemer eller mildere problemer som vedvarer over tid  bør henvises til Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne eller Nasjonalt pasientforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) , Nasjonalt pasientforløp for ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, eventuelt et diagnosespesifikt Nasjonalt pasientforløp dersom diagnosen er satt.

Tjenester i hovedforløp 2 har som mål å:

  • stabilisere og lindre plagene for å unngå forverring og oppnå et kortest mulig forløp
  • forhindre tilbakefall og motvirke forverring med mer alvorlige konsekvenser eller behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kommunen bør sørge for at tjenesteytere har kompetanse til å tilby:

  • veiledet selvhjelp
  • digitale behandlingsverktøy med veiledning
  • systematisk samtalebehandling
  • gruppeterapi

Kommunen bør ha rutiner i hovedforløp 2 for tett oppfølging av den somatiske helsen til brukere, og oppfordre, motivere og tilrettelegge for fysisk aktivitet som en del av tiltakene. Ved spiseforstyrrelser eller ernæringsutfordringer involveres klinisk ernæringsfysiolog, og samarbeide med spesialisthelsetjenesten innledes dersom ernæringsutfordringene ikke kan ivaretas godt nok i kommunen.

Selvskading, selvmordsrisiko og voldsrisiko bør også kartlegges i hovedforløp 2, og vurderes i samråd med spesialisthelsetjenesten ved behov.

Bruk tiltak som fremmer livskvalitet- og mestring, gir symptomlette, bedrer rusmestring, forebygger forverring eller tilbakefall og begrenser skader og sosiale konsekvenser av psykisk helse- eller rusmiddelproblemet.

    Kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer kan være situasjonsbetingede følger av stress, belastninger eller voldsomme livshendelser som:

    • sorg
    • samlivsbrudd
    • oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner
    • enkeltstående traume
    • fødsel /barsel
    • vansker i jobb eller studier
    • vold
    • seksuelle overgrep
    • dødsfall i nær familie
    • akutt ruspåvirkning eller abstinens

    Forebygging av forverring- tilbakefall- og skadereduksjon i hovedforløp 2 oppnås med langsiktig støtte og oppfølging:

    • lavterskel behandlingstilbud og kontakt med brukerorganisasjoner eller likepersoner
    • hjelp med arbeid og økonomi
    • støttetiltak som ivaretar- eller gjenoppretter sosial funksjon
    • støtte og oppfølging i forbindelse med arbeid og økonomi
    • praktisk støtte til å gjenoppta kontakt med nettverk, arbeidsgiver og andre
    • tilpassede skadereduserende tiltak
    • tilrettelegging av jobb eller studiesituasjon
    • andre tiltak som ivaretar sosial fungering

    Kartlegging og henvisning i hovedforløp 2

    En differensiert kartlegging i tråd med anbefaling 2.1 legges i samråd med brukeren eller pasienten til grunn for individuell tilpasning av hovedforløp 2.

    Bruk riktig kompetanse og eventuelt veiledning og samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å kartlegge og diagnostisere mildere langvarige psykisk helse- eller rusmiddelproblemer i kommunens hovedforløp 2. Om mulig utføres kartleggingen, også dersom spesialisthelsetjenesten er involvert, der pasienten bor, eventuelt med støtte fra digitale verktøy.

    Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om kartlegging, utredning og diagnostisering av alvorlige, men antatt kortvarige tilstander i hovedforløp 2 – for eksempel psykotisk- eller manisk episode.

    Tjenesteytere i kommunene gjør innledende kartlegging med veiledning fra spesialisthelsetjenesten.

    Og vurderer eventuelt behov for henvisning til et Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling:

    • Henvisning utformes da i tråd med Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
    • Ta utgangspunkt i brukeren eller pasientens beskrivelse av situasjonen.
    • Snakk sammen om bakgrunnen for henvisningen, innholdet og hva som skjer når henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
    • Konferer med fastlegen dersom den som henviser ikke selv er fastlegen.

    Ved risiko for selvskading eller selvmord søk veiledning i spesialisthelsetjenesten og følg:

    • Nasjonalt faglig råd om selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene
    • Nasjonalt faglig råd for kartleggende samtale ved selvskading og selvmordsrisiko
    • Trinnvis veiledning ved selvskading og selvmordsatferd som ikke tidligere er kartlagt

    Ved mistanke om voldsrisiko søk veiledning i spesialisthelsetjenesten og følg:

    • Nasjonalt faglig råd for voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse

    Tiltak, behandling og samhandling i hovedforløp 2

    Mange i hovedforløp 2 har god nytte av kommunale lavterskeltjenester. Bruk også veiledning og enkle støttetiltak, gjerne i samarbeid med familie og nettverk for å bidra til rask stabilisering og forebygging av forverring.

    Tiltak som er relevante i hovedforløp 2:

    • Tiltak i hovedforløp 1 som kan sannsynliggjøres å ha effekt i hovedforløp 2.
    • Legemidler for stabilisering, tilbakefallsforebygging eller behandling.
    • Samtaler hos psykolog, fastlege eller annet helsepersonell.
    • Samtaler og støtte fra sosialfaglig personell
    • Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support – IPS) er i Norge utvidet til pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer.
    • Krise- og mestringssplan
    • Avtale om brukerstyrt tilgang til kommunal akutt døgnplass
    • Oppfølging av somatisk helse i tråd med
    • Henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning og/eller behandling.
    • Aktivitets- eller treningstilbud i Frisklivssentral (helsenorge.no)
    • Treningskontakt

    Samarbeid tverrfaglig og tverrsektoriell med relevante aktører i hovedforløp 2, som:

    • fastlege
    • koordinerende enhet
    • NAV
    • arbeidsgiver
    • kriminalomsorgen
    • bruker- og pårørendeorganisasjon
    • spesialisthelsetjenesten

    Tilpass systematisk fysisk aktivitet (trening) etter diagnosespesifikke anbefalinger i Aktivitetshåndboken. Bedring i somatisk helse kan også bidra til bedring av psykiske helse- og rusmiddelproblemer.

    Somatisk helse følges ellers opp av fastlegen eller andre tiltak kommunal helse- og omsorgstjeneste, eller spesialisthelsetjenesten.

    Kortvarige kurs eller noen få samtaler er ofte tilstrekkelig ved forlenget sorgreaksjon. Det er ikke alltid nødvendig med langvarig hjelp selv om plagene har vedvart over noe tid.

    Langvarige psykiske vansker er blant annet forbundet med økt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer, og langvarige rusmiddelproblemer øker risikoen for å utvikle psykiske vansker. Langvarige problemer er også forbundet med flere psykososiale og sosioøkonomiske konsekvenser.

    Å søke veiledning fra, men ikke nødvendigvis henvise til spesialisthelsetjenesten i hovedforløp 2 er viktig for avgrensning og for å forhindre unødig behandling eller sykeliggjøring.

    Ved kortvarige alvorlige problemer kan det være behov for periodevis et høyere omsorgsnivå med hyppigere kontakt og oppfølging.

    Levealderen for mennesker med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer er 5-15 år lavere for mennesker med lettere psykiske lidelser og mer alvorlige lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen (Plana-Ripoll et al., 2019). Ifølge Folkehelserapporten (fhi.no) antas en viktig årsak å være tobakksbruk kombinert med rusmidler, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet. Antipsykotiske legemidler er også en mulig forklaring (Chang et al., 2021), moderert av underdiagnostisering av somatiske helseproblemer, særlig kardiovaskulær sykdom er likevel den direkte effekten fra antipsykotika trukket i tvil (Solmi et al., 2021; Vermeulen et al., 2017). FHI konkludere også med at det ikke er tilstrekkelig forskning til å konkludere om langvarig bruk av antipsykotika (Smedslund et al., 2018).

    Chang, S., Goh, K. K., & Lu, M. (2021). Metabolic disturbances associated with antipsychotic drug treatment in patients with schizophrenia: State-of-the-art and future perspectives. World journal of psychiatry, 11(10), 696.

    Plana-Ripoll, O., Pedersen, C. B., Agerbo, E., Holtz, Y., Erlangsen, A., Canudas-Romo, V., Andersen, P. K., Charlson, F. J., ... Erskine, H. E. (2019). A comprehensive analysis of mortality-related health metrics associated with mental disorders: a nationwide, register-based cohort study. The Lancet, 394(10211), 1827-1835.

    Smedslund, G., Siqveland, J., Kirkehei, I., & Steiro, A. (2018). Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt (Forskningsoversikt 2018). ,

    Solmi, M., Fiedorowicz, J., Poddighe, L., Delogu, M., Miola, A., Høye, A., Heiberg, I. H., Stubbs, B., ... Larsson, H. (2021). Disparities in screening and treatment of cardiovascular diseases in patients with mental disorders across the world: systematic review and meta-analysis of 47 observational studies. American Journal of Psychiatry, 178(9), 793-803.

    Vermeulen, J., Van Rooijen, G., Doedens, P., Numminen, E., Van Tricht, M., & De Haan, L. (2017). Antipsychotic medication and long-term mortality risk in patients with schizophrenia; a systematic review and meta-analysis. Psychological medicine, 47(13), 2217-2228.


    Siste faglige endring: 16. februar 2024 Se tidligere versjoner

    Helsedirektoratet (2024). I hovedforløp 2 bør kommunen tilby stabiliserende og lindrende behandling for psykisk helse- eller rusmiddelproblemene, og vurdere behov for samarbeid med spesialisthelsetjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2024, lest 02. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne-horingsutkast/kartlegging-og-hovedforlop/i-hovedforlop-2-bor-kommunen-tilby-stabiliserende-og-lindrende-behandling-for-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemene-og-vurdere-behov-for-samarbeid-med-spesialisthelsetjenesten

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    • Om oss
    • Jobbe hos oss
    • Kontakt oss

      Postadresse:
      Helsedirektoratet
      Postboks 220, Skøyen
      0213 Oslo

    Aktuelt

    • Nyheter
    • Arrangementer
    • Høringer
    • Presse

    Om nettstedet

    • Personvernerklæring
    • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    • Nyhetsvarsel og abonnement
    • Åpne data (API)
    Følg oss: