Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksne (HØRINGSUTKAST)Kartlegging og hovedforløp

I hovedforløp 1 bør kommunen tilby kunnskapsbaserte lavterskeltjenester som hindrer forverring av psykisk helse- eller rusmiddelproblemene

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring: Høringsfrist: 16. mai 2024.

Fastlege eller andre tjenesteytere som møter brukeren eller pasienten først og utfører innledende kartlegging, skal alltid vurdere mulighetene i den kommunale psykisk helse- og rustjenesten og benytte seg av disse, før eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Tjenester i hovedforløp 1 bør tilbys de som henvender seg med milde og forventet kortvarige tilstander, for eksempel:

  • nyoppstått angst, depresjon, søvnvansker og stress med milde til moderate symptomer
  • selvskading i forbindelse med akutt krise der selvskadingen ikke vurderes vedvarende og alvorlig
  • alkohol-, legemiddelbruk- eller bruk av illegale rusmidler som oppleves som problematiske, uavhengig av om de ikke oppfyller diagnostiske kriterier for skadelig bruk eller avhengighet

Brukere i hovedforløp 1 bør tilbys kartlegging og kunnskapsbaserte lavterskeltjenester som gir symptomlindring, og behandling som hindrer forverring og reduserer negative konsekvenser av tilstanden.

Rutiner for oppfølging av somatisk helse bør være en del av tilbudet, og inkludere oppfordring, motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Selvskading, selvmordsrisiko og voldsrisiko bør alltid kartlegges, også i hovedforløp 1, og vurderes i samråd med spesialisthelsetjenesten ved behov.

Når digitale selvhjelpsverktøy brukes som et supplement til andre tjenester, bør det benyttes med veiledning.

Tilpass tjenestetilbudet i hovedforløp 1 individuelt i samråd med brukeren. Bruk tiltak eller behandling som fremmer livskvalitet- og mestring, gir symptomlette, bedre rusmestring og forebygger forverring.

    Ofte er det problemer situasjonsbetingede følger av stress, belastninger eller voldsomme livshendelser som:

    • samlivsbrudd
    • oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner
    • fødsel /barsel
    • vansker i jobb eller studier
    • vold, seksuelle overgrep eller dødsfall i nær familie

    Tilstander som følge av sorg og reaksjoner på livskriser som krever tiltak i hovedforløp 1 gis for å unngå forverring og forlengelse med psykisk lidelse som konsekvens. Sorg som vedvarer lengre enn seks måneder behandles i hovedforløp 2.

    Kontakt spesialisthelsetjenesten for veiledning eller samarbeid hvis problemene utvikler seg eller antas å utvikle seg til å bli mer langvarige eller alvorlige.

    For å forebygge at skam og stigma med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer påvirker eller forsinker hjelpesøkende atferd:

    • Gi god informasjon om tjenestene for at tjenestemottageren føler seg ivaretatt og møtt med respekt.
    • Frem gode holdninger og kultur blant tjenesteytere i psykisk helse- og rustjenesten
    • Ha rask tilgang på riktige tjenester for å forhindre forverring og forkorte behovet for tjenester.

    Kartlegging i hovedforløp 1

    En differensiert kartlegging i tråd med anbefaling om kartlegging legges i samråd med brukeren til grunn for individuell tilpasning av hovedforløp 1.

    Lavterskeltjenester i hovedforløp 1 tilbys uten spesifiserte krav til diagnose eller bestemte skårer i kartlegging. Vurder de psykiske plagene eller rusmiddelbruken både objektivt og subjektivt:

    • Har rusmiddelbruken klare konsekvenser for livskvalitet eller funksjon (som bolig- eller jobbsituasjon) og eventuelt psykisk helse (samvariasjon mellom psykiske symptomer og rusmiddelbruken) så er den problematisk, og vil vanligvis fanges opp i en kartlegging som skadelig bruk.
    • Om rusmiddelbruken oppleves som problematisk, så er den også det uten klare objektive indikatorer.
    • Har de psykiske plagene klare konsekvenser for livskvalitet eller funksjon (som bolig- eller jobbsituasjon), og eventuelt rusmiddelbruk (samvariasjon mellom rusmiddelbruk og psykiske symptomer)
    • Om de psykiske plagene oppleves som problematisk, så er de gjerne det også uten klare objektive indikatorer

    Tiltak og behandling i hovedforløp 1

    De fleste i hovedforløp 1 gis best hjelp gjennom lavterskeltjenester, kortvarige og lavintensive intervensjoner. Med riktig veiledning og enkle støttetiltak vil mange komme seg ut av vanskene på egen hånd, eller ved støtte fra familie og nettverk.

    Veiledning, tjenester, kurs og tiltak for hovedforløp 1:

    • Digitale selvhjelpsverktøy (helsenorge.no)
    • Selvhjelpsgrupper (selvhjelp.no) og andre gruppetilbud
    • Kontakt med selvhjelpsorganisasjoner (napha.no)
    • Døgnåpne hjelpetelefoner og andre digitale samtaletjenester (psykiskhelse.no)
    • Ulike mestringskurs som kurs i depresjonsmestring og kurs i belastningsmestring (psykiskhelse.no)
    • eMeistring (helse-bergen.no)
    • Rask psykisk helsehjelp (napha.no)
    • Kurspakken Sees i morgen (nav.no)
    • Aktivitets- og andre tilbud i regi av frisklivssentraler (helsenorge.no)
    • AKAN (akan.no)
    • Aktivitets- eller samtaletilbud organisert av frivillige og ideelle organisasjoner, pårørendesentre m.m.
    • Pårørendeinvolvering i behandling og psykoedukative familietilbud
    • Kortvarige samtaleterapeutiske forløp i kommunen
    • Treningskontakt
    • Familievernkontor med tilbud for par og familier som har utfordringer og behov for veiledning
    • Helsestasjoner med tilbud for gravide med milde og kortvarige psykiske problemer

    Kommunene har mange faglige ressurser å spille på i behandling og oppfølging av personer med milde og kortvarige problemer: fastlege, psykolog, NAV, psykisk helse- og rustjenester og øvrig helse- og omsorgstjenesten, frisklivssentraler m.m. Samarbeid og samhandling mellom instansene i en tverrfaglig og helhetlig tilnærming øker sjansene for at plagene går tilbake eller ikke forverres.

    Det finnes få solide studier som bekrefter effekten av selvhjelpsgrupper (Loland, 2006). kunnskapsoppsummering tyder på at selvhjelp har effekt om det benyttes som supplement til tjenesteytelser i primærhelsetjenesten (Dineen-Griffin et al., 2019).

    Det er også få solide studier som konkluderer angående effekten av digitale selvhjelpsverktøy for mestring eller forebygging av psykiske lidelser (Ames et al., 2022). Digitale selvhjelpsverktøy antas likevel å ha best effekt om det benyttes veiledet og kombinert med andre tjenester. Konseptet veiledet selvhjelp, som mange digitale verktøy bygger på har imidlertid påvist effekt som er sammenlignbar med ansikt til ansikt behandling for lettere psykiske lidelser (Cuijpers et al., 2010). Forskning antyder også det fortsatte behovet for å utvikle bedre digitale verktøy med og for mennesker med psykiske helseproblemer som er både teori og datadrevet (Bucci et al., 2019).

    Studier av Rask psykisk helsehjelp tyder på at modellen og metoden har god effekt (Knapstad et al., 2020).

    Studier av det norskutviklede verktøyet eMeistring (helse-bergen.no) har spesifikke resultater for panikklidelse (Nordgreen et al., 2018b), sosial angst (Nordgreen et al., 2018a) og depresjon (Nordgreen et al., 2019).

    Ames, H. M. R., Nygård, H. T., & Bjerk, M. (2022). Et forskningskart over randomiserte studier og systematiske oversikter for selvhjelpsapper. ,

    Bucci, S., Schwannauer, M., & Berry, N. (2019). The digital revolution and its impact on mental health care. Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice, 92(2), 277-297.

    Cuijpers, P., Donker, T., van Straten, A., Li, J., & Andersson, G. (2010). Is guided self-help as effective as face-to-face psychotherapy for depression and anxiety disorders? A systematic review and meta-analysis of comparative outcome studies. Psychological medicine, 40(12), 1943-1957.

    Dineen-Griffin, S., Garcia-Cardenas, V., Williams, K., & Benrimoj, S. I. (2019). Helping patients help themselves: a systematic review of self-management support strategies in primary health care practice. PloS one, 14(8), e0220116.

    Knapstad, M., Lervik, L. V., Sæther, S. M. M., Aarø, L. E., & Smith, O. R. F. (2020). Effectiveness of prompt mental health care, the Norwegian version of improving access to psychological therapies: a randomized controlled trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 89(2), 90-105.

    Loland, N. (2006). Effekt av selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Rapport, (21)

    Nordgreen, T., Blom, K., Andersson, G., Carlbring, P., & Havik, O. E. (2019). Effectiveness of guided internet-delivered treatment for major depression in routine mental healthcare-an open study. Internet interventions, 18, 100274.

    Nordgreen, T., Gjestad, R., Andersson, G., Carlbring, P., & Havik, O. E. (2018). The implementation of guided Internet-based cognitive behaviour therapy for panic disorder in a routine-care setting: effectiveness and implementation efforts. Cognitive behaviour therapy, 47(1), 62-75.

    Nordgreen, T., Gjestad, R., Andersson, G., Carlbring, P., & Havik, O. E. (2018). The effectiveness of guided internet-based cognitive behavioral therapy for social anxiety disorder in a routine care setting. Internet interventions, 13, 24-29.


    Siste faglige endring: 16. februar 2024 Se tidligere versjoner

    Helsedirektoratet (2024). I hovedforløp 1 bør kommunen tilby kunnskapsbaserte lavterskeltjenester som hindrer forverring av psykisk helse- eller rusmiddelproblemene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2024, lest 02. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne-horingsutkast/kartlegging-og-hovedforlop/i-hovedforlop-1-bor-kommunen-tilby-kunnskapsbaserte-lavterskeltjenester-som-hindrer-forverring-av-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemene

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    • Om oss
    • Jobbe hos oss
    • Kontakt oss

      Postadresse:
      Helsedirektoratet
      Postboks 220, Skøyen
      0213 Oslo

    Aktuelt

    • Nyheter
    • Arrangementer
    • Høringer
    • Presse

    Om nettstedet

    • Personvernerklæring
    • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    • Nyhetsvarsel og abonnement
    • Åpne data (API)
    Følg oss: