7. Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler

Indikasjoner

Indikasjoner for behandling med benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er:

• Søvnlidelser, vanligvis inntil to uker, maksimalt fire uker
• Angstlidelser, situasjonsbetinget
• Epilepsi, spasmer
• Abstinensreaksjoner ved behandling av avhengighet og forgiftninger

Se anbefaling om alternativer til vanedannende legemidler

Vurdering av indikasjon

Hva lege skal og bør gjøre ved vurdering av indikasjon, se anbefaling om ordinering av vanedannende legemidler

Behandling med benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler bør være så kort som mulig. Risiko for iatrogent avhengighetssyndrom er mindre ved kortvarig bruk, se anbefaling om vurdering om iatrogent avhengighetssyndrom Det bør brukes kun et benzodiazepin eller et benzodiazepinlignende legemiddel siden de gir nærmest lik klinisk virkning uavhengig av indikasjon.

Overgang fra akutt til langvarig tilstand

Når tilstanden forventes å kunne bli varig, kreves tettere oppfølging av pasient og helhetlige vurderinger med hensyn til blant annet behandlingsalternativer.

Avslutning

Et benzodiazepin eller et benzodiazepinlignende legemiddel brukt i terapeutiske doser i to uker kan avsluttes uten nedtrapping. Etter bruk i to til fire uker eller lenger bør seponering skje gradvis fordi toleranseutvikling kan medføre abstinens og forverring av søvnproblemer, angstreaksjoner etter seponering.  Se anbefaling om avslutning etter langvarig bruk av benzodiazepiner eller benzodiazepinlignende legemidler.

Særskilt ved rekvirering av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler

Lege bør ikke rekvirere mer enn minstepakning på resept.

Indikasjoner

Indikasjoner for vurdering av nedtrapping og avslutning av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er:

• Manglende symptomlindring uavhengig av dose
• Indikasjon krever en annen type behandling eller kan forverres av langvarig bruk av benzodiazepiner (for eksempel utmattelsessyndrom, depresjon eller søvnløshet)
• Samtidig bruk av alkohol, bruk av rusmidler 
• Samtidig bruk av andre vanedannende legemidler inkludert bruk av opioider for smerte eller abstinenslindring
• Betydelige bivirkninger
• Tegn på avhengighetssyndrom
• Risikofaktorer for å utvikle avhengighetssyndrom (langvarig behandling med toleranseutvikling, historie med rusavhengighet, abstinenssymptomer)

Avslutning

Nedtrapping bør tilbys de fleste pasienter som har brukt benzodiazepiner over lengre tid enn fire uker. Langsom nedtrapping anbefales for å unngå betydelige abstinenssymptomer. Nedtrappingsplan bør ta hensyn til brukt dose, virkestoff og behandlingslengde. Nedtrappingsplan bør være tilpasset den enkelte pasient for å sikre brukermedvirkning og optimalisere pasientens fungering i hverdagen til tross for opplevde abstinenssymptomer. 

Etter relativ kortvarig bruk og tilvenning til lave, terapeutiske doser bør det tilbys veiledning og råd om gradvis avslutning. Ved mer langvarig bruk og/eller bruk av høyere doser bør legen lage nedtrappingsplan og tilby støttesamtaler.

Pasienter som opplever plagsomme abstinenssymptomer ved bruk av et korttidsvirkende benzodiazepin eller benzodiazepinlignende legemiddel kan ha nytte av å bytte til et mer lengrevirkende benzodiazepin.

For pasienter som opplever økt symptomtrykk ved nedtrapping bør det vurderes andre behandlingsformer, for eksempel kognitiv terapi, avslapningsmetoder eller annen legemiddelbehandling.

Pasienter som bruker benzodiazepiner til annet formål enn medisinsk bruk, flere vanedannende legemidler eller overdoserer legemidler bør vurderes for nedtrapping på institusjon. Alvorlige abstinenssymptomer er også indikasjon for nedtrapping på institusjon.

Enkelte pasienter kan ha betydelige problemer med å avslutte langvarig bruk av benzodiazepiner til tross for flere nedtrappingsforsøk. Vurdering av videre behandling bør gjøres i samråd med pasienten og spesialisthelsetjenesten. Se også anbefaling om vurdering om iatrogent avhengighetssyndrom.