- Utdypende forklaring på tilstand
- Pasienter med eller uten symptomer på fordøyelsessykdommer med prøvesvar som avviker på en måte som krever videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Denne veilederen benyttes når risiko for kreft eller annen alvorlig tilstand er liten.
-
Typiske eksempler på avvikende prøvesvar:
-
- pasienter med avvik i leverprøver, uten ikterus eller andre spesifikke symptomer som dekkes av veiledere, og som krever videre oppfølging hos spesialist
- jernmangelanemi som eneste funn
- CT eller MR funn som gir mistanke om fordøyelsessykdom
- genanalyser som gir mistanke om fordøyelsessykdom
- Når de kliniske symptomer oppfyller en av de øvrige veilederne i fordøyelsessykdommer, benyttes disse.
- Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
- Ja
- Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Utredning
- Veiledende frist for start utredning
- 16 uker
- Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
-
Forhold som kan endre rettighetsstatus til ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:
- symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko (klart lavere enn realistisk risiko), og som derfor kan følges videre i for eksempel primærhelsetjenesten
- symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
- ved prøveavvik som ikke er assosiert med alvorlig sykdom, men der videre oppfølging er nødvendig, bør det først vurderes om oppfølging er mest hensiktmessig hos fastlege i primærhelsetjenesten. Dette forutsetter at det er klart lavere enn realistisk risiko for alvorlig tilstand med tidskritisk behandling. Det gis da ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og fastlege gis råd om hvordan avviket bør følges opp/kontrolleres og hva som bør føre til rehenvisning
Kjennetegn ved tilstander som det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet dersom det ikke gis helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:
-
- symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko (klart lavere enn realistisk risiko) og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
- symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
- fravær av individuelle faktorer som øker risiko, herunder: Normale blodprøver, avføringsprøver og andre relevante undersøkelser
- i praksis begrenset nytte av det tilbudet som er aktuelt
- ikke kostnadseffektivt
- pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret