Felles kompetansemål

I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse:

Innhold kunnskaper/holdninger:

• Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel
• Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn).
• Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning.
• Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon
• Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger
• Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes

Innhold ferdigheter/holdninger:

• Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse
• Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas
• Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team
• Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer.

Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. 

Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. 

Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. 

Barne- og ungdomspsykiatri (BUP): Spesialisten skal beherske god kommunikasjon og pedagogisk kunne legge frem fagkunnskap overfor ulike målgrupper.

Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. 

Onkologi (ONC): I onkologi innebærer dette formidling av resultater fra forskningsprosjekt eller kvalitetsforbedringsprosjekt på nasjonal eller internasjonal konferanse eller undervisning av annet helsepersonell eller undervisning på mestringskurs.

Revmatologi (REV): Beherske medisinsk prioritering av pasienter ut fra medisinsk behov. Beherske prioritering av tiltak (diagnostikk og behandling) etter medisinsk alvorlighetsgrad i samvalg med pasienten. Beherske målstyrt behandling av hver enkelt artrittsykdom og i samvalg med pasienten fastsette behandlingsmål med relevante verktøy.

Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29: "Kunne følge anbefalt praksis for store pasientgrupper kandidaten møter i praksis gjennom å bruke gjeldende faglige retningslinjer og veileder, behandlingslinjer/pasientforløp og faglige prosedyrer (kunnskapskilder). " 

Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR): I dette inngår selvstendig å kunne kritisk vurdere og bruke vitenskapelig dokumentasjon i klinisk arbeid.

Psykiatri (VOP): Spesialisten skal ha god kunnskap om hvordan innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser.

Revmatologi (REV): Ha god kunnskap om nøkkelpublikasjoner som ligger til grunn for gjeldende klinisk praksis i diagnostikk og behandling av revmatiske sykdommer. Ha kunnskap om hvordan informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av revmatologiske pasienter samt kjenne godt til nøkkelpublikasjoner som ligger til grunn for relevante guidelines. 

Øre - nese - halssykdommer (ØNH): Ha kunnskap om hvordan innhente informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av øre-nese-halspasienter. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av vitenskapelige artikler innen fagfeltet øre-nese-hals. 
 

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. 

Øre-nese-halssykdommer (ØNH): Kunne videreformidle kunnskap i fagfeltet øre-nese-hals.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. 

Revmatologi (REV): For revmatologi omfatter læringsmålet å ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og kunne selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø.

Øre-nese-halssykdommer (ØNH): Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert  kunnskap og relevant øre-nese-halsforskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø.

Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet ”Kvalitet og pasientsikkerhet” og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. 

Geriatri (GER): For geriatri gjelder spesielt: Beherske vurdering av samtykkekompetanse, spesielt når det gjelder helsehjelp til pasienter med psykisk lidelse og kognitiv svikt.

Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning mv. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Barneverns- og helsenemnda mv. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer. Tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

LIS vil møte pasienter med langvarige helseutfordringer som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. 

Rus- og avhengighetsmedisin (RUS): Kjenne til likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner. Selvstendig kunne fremme kompetanse i pasientens nettverk. Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin skal selvstendig kunne gjennomføre pasient- og pårørendeopplæring.

Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. 

Medisinsk biokjemi (MBK): For medisinsk biokjemi gjelder spesielt å selvstendig kunne delta i prosjektplanlegging og fungere som bindeledd til kliniske avdelinger.

Revmatologi (REV): Selvstendig kunne behandle pasienten i samarbeid med andre aktører, kollegaer, så vel som annet helsepersonell som myndigheter og bedømme når en pasient skal henvises videre til annen spesialist.

Plastikkirurgi (PLA): For plastikkirurgi gjelder spesielt: Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege når dette er nødvendig.

Med begrepet klinisk studie menes en utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.