Forskriften bygger på matlovens overordnede formål om å fremme helse, jf. matloven § 1.

Formålsbestemmelsen i § 1 er et sentralt tolkningsmoment i forståelsen av forskriftens øvrige bestemmelser. Særlig gjelder det §§ 3, 4 og 5, som konkretiserer hva som omfattes og hva som er unntatt fra markedsføringsforbudet.

Når det gjelder «kostholdsrelaterte helseplager og sykdommer» er det slik at kostholdsvaner som etableres tidlig i livet, har en tendens til å vedvare. Det betyr at barns kosthold og matvaner kan påvirke helse både på kort og lang sikt. Forskriften har dermed et videre formål enn kun rettet mot barnas helse mens de er i barnealder, og formålet må forstås i et bredere perspektiv. Det er godt dokumentert at kosthold har en vesentlig innvirkning på helse. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Det kan bidra til utvikling av sykdommer og tilstander som blant annet overvekt, fedme, dårlig tannhelse, diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Når det gjelder «helsemessig uønsket markedsføring», er det dokumentert at markedsføring av usunn mat og drikke påvirker barns kosthold, spiseatferd og holdninger til mat. Dette bidrar negativt til deres matvalg og etablering av matvaner, noe som igjen har konsekvenser for utviklingen av kostholdsrelaterte helseplager og sykdommer på kort og lang sikt.