Forskningsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter funnet i søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet. I tillegg ble en studie fra Norge inkludert.
- En systematisk oversikt fra Sverige (Socialstyrelsen 2014) så på om noen fyllingsmaterialer viser bedre overlevelse og mindre risiko for sekundærkaries enn andre hos barn og ungdom. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 7 studier, kun 1 i permanente tenner (RCT). Det var en liten studie (n=41) som sammenliknet tre kompositter-mikrohybrid, nanohybrid og nanokompositt utført i okklusale kl I fyllinger. Studien fant ingen forskjeller i fyllingens overlevelse og utvikling av sekundærkaries. Konklusjonen var at man, basert på nåværende forskning, ikke kan si at noen fyllingsmaterialer var bedre enn andre for restaurering av permanente tenner hos barn og unge.
- En systematisk oversikt (Opdam et al., 2014) studerte overlevelse av posteriore kompositt fyllinger med minst 5 års oppfølgingstid. Oversikten var av moderat metodologisk kvalitet og inkluderte 11 studier. Konklusjonen var at overlevelse av posteriore kompositt restaureringer (klasse I og II) var god, med gjennomsnittlig andel mislykkede fyllinger (failure rate) på 1,8 % etter 5 år og 2,4 % etter 10 år. Faktorene som påvirket overlevelsen av fyllinger var pasientens kariesrisiko og antall flater i restaureringen.
- I en studie fra Norge (Kopperud et al., 2012) ble overlevelse av klasse II fyllinger lagt i offentlig tannhelsetjeneste studert. Resultatene viste at andel mislykkede fyllinger (failure rate) var på 0,6 % etter 1 år og 12,3 % etter 5 år. Prediktorer for mislykket fylling var ung alder hos pasienten, høy karieserfaring (DMFT), dype kaviteter og skålformede prepareringer. Sekundærkaries var vanligste årsak til utskifting av fyllingen, etterfulgt av mistet fylling, fyllingsfraktur og kantdefekter.
Oppdatert søk utført av Folkehelseinstituttet 2019 fant en litteraturoversikt.
- Litteraturgjennomgangen undersøkte 1) hvordan restaurering med direkte kompositt teknikk fungerer klinisk og 2) hvilke faktorer (pasientfaktorer, karies, bruksisme, alder, sosioøkonomisk status, estetiske krav, operatør, fyllingsmateriale og teknikk) som påvirker holdbarheten. Konklusjonen var at kompositt fyllinger er et pålitelig behandlingsvalg i posteriore og anteriore tenner hvis både tannlege og pasient er bevisste på hva som innvirker på holdbarheten. Type kompositt betyr mindre hvis man bruker korrekte tekniske prosedyrer. Hovedårsaken til feilslag av fyllinger er sekundær karies og fraktur (Demarco et al., 2017).
En nasjonal veileder fra Danmark inngår i forskningsgrunnlaget.
- Sundhetsstyrelsen i Danmark publiserte i 2018 en revidert utgave av Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer. Plastmateriale kan finde anvendelse ved alle typer tandfyldninger. Ved førstegangsfyldninger, hvor der ikke anvendes glasionomer, skal det primære valg være plastmateriale. Glasionomer finder typisk anvendelse ved fyldningsterapi af gingivale cariesangreb, usurer, ved tunnel- og brøndpræparationer, som isolations- og opfyldningsmateriale, som langtidsprovisorium, samt til alle typer fyldninger i primære tænder.
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
Material för fyllningar och fissurförseglingar inom barn- och ungdomstandvården – en systematisk översikt Statens beredning før medicinsk och social utværdering (SBU) Sosialstyrelsen Rapportnr: SoS 2014-1-22: https://www.sbu.se/sos_2014122
Opdam NJ, van de Sande FH, Bronkhorst E, Cenci MS, Bottenberg P, Pallesen U, Gaengler P, Lindberg A, Huysmans MC, van Dijken JW : Longevity of Posterior Composite Restorations: A Systematic Review and Meta-analysis. J Dent Res 2014;93(10):943-949
Demarco FF, Collares K, Correa MB, Cenci MS, Moraes RRd, Opdam NJ. Should my composite restorations last forever? Why are they failing? Braz oral res (Online) 2017;31(supl.1):e56-e.
Sundhetsstyrelsen 2018 Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer (Revidert utgave). https://www.sst.dk/da/udgivelser/2018/vejledning-om-anvendelse-af-tandfyldningsmaterialer