10. Operativ behandling av karies hos barn og unge

Forskningsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter funnet i søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet. I tillegg ble en studie fra Norge inkludert.

• En systematisk oversikt fra Sverige (Socialstyrelsen 2014) så på om noen fyllingsmaterialer viser bedre overlevelse og mindre risiko for sekundærkaries enn andre hos barn og ungdom. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 7 studier, kun 1 i permanente tenner (RCT). Det var en liten studie (n=41) som sammenliknet tre kompositter-mikrohybrid, nanohybrid og nanokompositt utført i okklusale kl I fyllinger. Studien fant ingen forskjeller i fyllingens overlevelse og utvikling av sekundærkaries. Konklusjonen var at man, basert på nåværende forskning, ikke kan si at noen fyllingsmaterialer var bedre enn andre for restaurering av permanente tenner hos barn og unge.
• En systematisk oversikt (Opdam et al., 2014) studerte overlevelse av posteriore kompositt fyllinger med minst 5 års oppfølgingstid. Oversikten var av moderat metodologisk kvalitet og inkluderte 11 studier. Konklusjonen var at overlevelse av posteriore kompositt restaureringer (klasse I og II) var god, med gjennomsnittlig andel mislykkede fyllinger (failure rate) på 1,8 % etter 5 år og 2,4 % etter 10 år. Faktorene som påvirket overlevelsen av fyllinger var pasientens kariesrisiko og antall flater i restaureringen.
• I en studie fra Norge (Kopperud et al., 2012) ble overlevelse av klasse II fyllinger lagt i offentlig tannhelsetjeneste studert. Resultatene viste at andel mislykkede fyllinger (failure rate) var på 0,6 % etter 1 år og 12,3 % etter 5 år. Prediktorer for mislykket fylling var ung alder hos pasienten, høy karieserfaring (DMFT), dype kaviteter og skålformede prepareringer. Sekundærkaries var vanligste årsak til utskifting av fyllingen, etterfulgt av mistet fylling, fyllingsfraktur og kantdefekter.

Oppdatert søk utført av Folkehelseinstituttet 2019 fant en litteraturoversikt.

• Litteraturgjennomgangen undersøkte 1) hvordan restaurering med direkte kompositt teknikk fungerer klinisk og 2) hvilke faktorer (pasientfaktorer, karies, bruksisme, alder, sosioøkonomisk status, estetiske krav, operatør, fyllingsmateriale og teknikk) som påvirker holdbarheten. Konklusjonen var at kompositt fyllinger er et pålitelig behandlingsvalg i posteriore og anteriore tenner hvis både tannlege og pasient er bevisste på hva som innvirker på holdbarheten. Type kompositt betyr mindre hvis man bruker korrekte tekniske prosedyrer. Hovedårsaken til feilslag av fyllinger er sekundær karies og fraktur (Demarco et al., 2017).

En nasjonal veileder fra Danmark inngår i forskningsgrunnlaget.

• Sundhetsstyrelsen i Danmark publiserte i 2018 en revidert utgave av Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer. Plastmateriale kan finde anvendelse ved alle typer tandfyldninger. Ved førstegangsfyldninger, hvor der ikke anvendes glasionomer, skal det primære valg være plastmateriale. Glasionomer finder typisk anvendelse ved fyldningsterapi af gingivale cariesangreb, usurer, ved tunnel- og brøndpræparationer, som isolations- og opfyldningsmateriale, som langtidsprovisorium, samt til alle typer fyldninger i primære tænder.

Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)

Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)

Referanser

Material för fyllningar och fissurförseglingar inom barn- och ungdomstandvården – en systematisk översikt Statens beredning før medicinsk och social utværdering (SBU) Sosialstyrelsen Rapportnr: SoS 2014-1-22: https://www.sbu.se/sos_2014122 

Opdam NJ, van de Sande FH, Bronkhorst E, Cenci MS, Bottenberg P, Pallesen U, Gaengler P, Lindberg A, Huysmans MC, van Dijken JW : Longevity of Posterior Composite Restorations: A Systematic Review and Meta-analysis. J Dent Res 2014;93(10):943-949

Demarco FF, Collares K, Correa MB, Cenci MS, Moraes RRd, Opdam NJ. Should my composite restorations last forever? Why are they failing? Braz oral res (Online) 2017;31(supl.1):e56-e.
 
Sundhetsstyrelsen 2018 Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer (Revidert utgave). https://www.sst.dk/da/udgivelser/2018/vejledning-om-anvendelse-af-tandfyldningsmaterialer

I litteratursøk utført av biblioteket i Helsedirektoratet i 2015 ble ingen systematiske oversikter relatert til tema funnet. Forskningsgrunnlaget er derfor basert på to primærstudier og en konsensusrapport (funnet utenom søk utført av biblioteket):

• Ved pulpaeksponering på grunn av karies i permanente tenner er partiell pulpotomi vist å være en god behandlingsmetode med 89-91 % vellykkethet etter 3-4,5 års observasjon (Mejare et al, 1993). Forutsetningen er at tannen er symptomfri, og at det ikke er tegn til infeksjon i pulpa.
• Bruk av kalsiumhydroksid gir like god overlevelse som bruk av MTA (Chailertvanitkul et al., 2013).
• European Society of Endodontology position statement: (Duncan et al., 2019) publiserte anbefalinger om Management of deep caries and the exposed pulp: 
  • Ved pulpaeksponering grunnet karies forutsatt asymptomatisk pulpa med reversibel pulpitt, anbefales partiell pulpotomi under aseptiske forhold.
  • Når eksponert pulpa viser tegn på irreversibel pulpitt og ekskaveringen ikke har foregått under aseptiske forhold med kofferdam, anbefales pulpektomi under aseptiske forhold. 

Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)

Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)

Referanser

1. Mejàre I, Cveck M : Partial pulpotomy in young permanent teeth with deep carious lesions.Endod Dent Traumatol 1993;9:238-42. 
2. Chailertvanitkul P, Paphangkorakit J, Sooksantisakoonchai N, Pumas N, Pairojamornyoot W, Leela-apiradee N, Abbott PV : Randomized control trial comparing calcium hydroxide and trioxide aggregate for partial pulpotomies in cariously exposed pulps of permanent molars. Int Endod J 2013;47 835-42
3. Duncan HF, Galler KM, Tomson PL, Simon S, El-Karim I, Kundzina R, Krastl G, Dammaschke T, Fransson H, Markvart M, Zehnder M, Bjørndal L. European Society of Endodontology position statement: Management of deep caries and the exposed pulp. Int Endod J. 2019 Jul;52(7):923-934.doi: 10.1111/iej.13080

Forskningsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter funnet i søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet: 

• I en systematisk oversikt fra Cochrane med litteratursøk frem til 2012 (Ricketts et al., 2013) ble delvis-, trinnvis- eller ingen fjerning av kariøst dentin før restaurering, sammenlignet med fullstendig fjerning av kariøst dentin og fyllingsterapi i en seanse. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 8 studier, fire i det primære tannsett, tre i permanente tannsett og en i begge tannsett. Pulpaeksponering, symptomer, kariesprogresjon og fyllingers varighet ble vurdert.                                          Rapporten viste at delvis ekskavering og trinnvis ekskavering reduserte risikoen for pulpaeksponering i symptomfrie og vitale kariøse primære og permanente tenner sammenlignet med fullstendig ekskavering, og at dette er en klinisk fordel. Kort oppfølgingstid og høy risiko for bias ble påpekt.  Det var  ikke mulig å konkludere på om det var forskjell i varighet av fyllinger ved bruk av de forskjellige teknikkene.
• Rapporten påpekte korte oppfølgingstider og høy risiko for bias  i de inkluderte studiene og at det er behov for randomiserte kliniske studier av høy kvalitet.
• En systematisk oversikt omhandlet årsak til mislykket behandling ved ufullstendig ekskavering (Schwendicke et al., 2013). Oversikten var av god kvalitet men kvaliteten på de inkluderte studiene var lav. Evidens ble gradert ved GRADE til å være veldig lav. Både primære og permanente tenner var inkludert, 19 studier (2405 tenner på 1547 pasienter). Resultatene viste at andel mislykkede fyllinger per år (annual failure rate) var på 3,8 % (median). Tenner med en-flaters restaureringer og delvis ekskavering utført i en seanse hadde lavere risiko for å mislykkes. Ved delvis ekskavering var de fleste komplikasjoner pulparelaterte.

Oppdatert søk ble utført av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2019 og en oversiktsartikkel ble inkludert:

• En oversiktsartikkel (Giacaman et al., 2018), undersøkte evidensbaserte strategier for minimalt invasive behandlingsstrategier for karieslesjoner. 56 artikler tilfredsstilte inklusjonskriteriene og man fant at ved dype karieskaviteter er selektiv fjerning av karies til mykt dentin og/eller trinnvis ekskavering støttet av sterk evidens.

To konsensus rapporter (systematisk litteraturgjennomgang og ekspertuttalelser) ble identifisert utenom søk utført av FHI:

• En konsensus rapport fra The International Caries Consensus Collaboration (Schwendicke et al., 2016) gir anbefalinger om fjerning av kariøst vev.  I dype karieslesjoner i primære og permanente tenner med vital pulpa/reversibel pulpitt, bør det prioriteres å bevare en vital pulpa ved selektiv/delvis ekskavering til mykt dentin. I permanente tenner kan trinnvis ekskavering være et alternativ.
• Dette samsvarer med anbefalingene i European Society of Endodontology position statement: Management of deep caries and the exposed pulp (Duncan et al., 2019). For å unngå pulpaeksponering ved dyp karies anbefales selektiv/delvis ett- trinns kariesekskavering eller trinnvis ekskavering. Forutsetningene er tegn og symptomer på reversibel pulpitt (karieslesjonen er ikke dypere enn til pulpale ¼ på røntgen, positiv sensibilitetstest, kortvarig smerte)). Okklusale lesjoner (en flate) har mer forutsigbart utfall av behandlingen enn flerflate lesjoner.

Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)

Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)

Referanser

1. Ricketts D, Lamont T, Innes NP, Kidd E, Clarkson JE : Operative caries management in adults and children. Cochrane database Syst Rev. 2013 Mar 28;(3):CD003808. doi: 10.1002/14651858.CD003808.pub3
2. Schwendicke F, Meyer-Luckel H, Dörfer C, Paris S : Failure of incompletely excavated teeth – A systematic review. J Dent 2013 Jul;41(7):569-80. doi: 10.1016/j.jdent.2013.05.004. Epub 2013 May 15
3. Giacaman RA, Munoz-Sandoval C, Neuhaus KW, Fontana M, Chalas R. Evidence-based strategies for the minimally invasive treatment of carious lesions: Review of the literature. Adv Clin Exp Med 2018;27(7):1009-16
4. Schwendicke F, Frencken JE, Bjørndal L, Maltz M, Manton DJ, Ricketts D, Van Landuyt K, Banerjee A, Campus G, Doméjean S, Fontana M, Leal S, Lo E, Machiulskiene V, Schulte A, Splieth C, Zandona AF, Innes NP : Managing Carious Lesions: Consensus Recommendations on Carious Tissue Removal. Adv Dent Res 2016;28(2):58-67. doi: 10.1177/0022034516639271
5. Duncan HF, Galler KM, Tomson PL, Simon S, El-Karim I, Kundzina R, Krastl G, Dammaschke T, Fransson H, Markvart M, Zehnder M, Bjørndal L. European Society of Endodontology position statement: Management of deep caries and the exposed pulp. Int Endod J. 2019 Jul;52(7):923-934. doi: 10.1111/iej.13080

Fire systematiske oversikter funnet etter søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet ble inkludert og i forskningsgrunnlaget, men en(Yengopal et al., 2009) er trukket tilbake grunnet pågående revidering.

En systematisk oversikt fra Sverige (Socialstyrelsen 2014) så på om noen fyllingsmaterialer viser bedre overlevelse og mindre risiko for sekundærkaries enn andre hos barn og ungdom. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 7 studier, hvorav 6 i primære tenner (RCT). Alle de inkluderte studiene var små (57 eller færre deltakere) og hadde middels god metodologisk kvalitet. Alle studier sammenliknet forskjellige restaureringsmaterialer: kompositt, glassionomer, sølvforsterket glassionomer, resinforsterket glassionomer, kompositt, og flytende kompositt (kl I, II og V). Oversikten konkluderte med at basert på nåværende forskning kan man ikke si at ett fyllingsmateriale var bedre enn andre for restaurering av primære tenner hos barn og unge.

En systematisk oversikt fra Cochrane (Innes et al., 2007) sammenliknet stålkroner med restaureringsmaterialer (amalgam og glassionomer) for restaurering av primære tenner. Oversikten var av god metodologisk kvalitet men fant ingen studier av god kvalitet som sammenliknet utfall ved bruk av stålkroner kontra andre restaureringsmaterialer i primære tenner. Det var noe evidens fra kliniske studier av lav/moderat kvalitet at stålkroner har lengre varighet sammenliknet med fyllinger i primære tenner.

En systematisk oversikt (Toh og Messer, 2007) sammenliknet forskjellige restaureringsmaterialer for behandling av approximal karies i primære tenner. Oversikten var av moderat til lav metodologisk kvalitet og inkluderte 21 studier som sammenliknet forskjellige materialer (glassionomer, resinmodifisert glassionomer, kompositt og kompomer) med oppfølgingstid fra ett til seks år. Konklusjonen var at resinmodifisert glassionomer hadde best overlevelse sammenliknet med de andre materialene med oppfølging på minst ett år.

Relevante systematiske oversikter fra oppdatert søk utført av Folkehelseinstituttet 2019 ble inkludert.

En systematisk oversikt fra Cochrane (Innes et al., 2015) evaluerte 1) alle typer prefabrikkerte kroner som brukes for å restaurere primære kariøse tenner og sammenlignet med konvensjonelle fyllingsmaterialer og 2) om omfanget av karies innvirket på utfallet. Fem studier ble inkludert hvor tre sammenligninger ble evaluert. To sammenlignet bruk av stålkrone med fyllinger lagt ved åpen sandwich teknikk og to sammenlignet stålkroner (Hall teknikken) med fyllinger. En av studiene inkluderte også en sammenligning med "non-restorative" kariesbehandling. Den femte studien sammenlignet stålkroner med hvite skallfasetter. Bare en studie sammenliknet bruk av stålkroner med ingen behandling. Det var moderat evidens for lavere feilrate i kronegruppen og for lavere risiko for smerte for Hall teknikken enn for fyllinger. Konklusjonen var at primære tenner med karies eller pulpabehandling som behandles med kroner har mindre risiko for mislykket behandling og smerte sammenlignet med behandling med fyllinger.

En systematisk oversikt(10 studier) og metaanalyse (9 studier) sammenlignet bruk  av GIC og kompositt i klasse II restaureringer i kariøse primære tenner( Dias et al., 2018). Seks av studiene ble klassifisert med lav risiko for bias. Og fire var usikre. Konklusjonen var at begge materialer gav likt klinisk resultat for alle kriterier, unntatt for sekundær karies hvor GIC var best, særlig resinforsterket GIC lagt med kofferdam isolering av tannen.

En systematisk oversikt undersøkte holdbarheten til restaureringer i primære tenner og årsaken til feilslag (Chisini et al., 2018). Det ble inkludert 31 studier (12047 tenner), men høy risiko for bias ble observert. Årlig feilrate varierte (0-30%) og gjennomsnittet var 12,5%. Stålkroner hadde høyest suksess rate. Klasse I restaureringer som ble lagt med kofferdam isolering hadde bedre årlig feilrate. Hovedårsaken til at feilslag av restaureringer var sekundær karies. Konklusjonen var at tannhelsepersonell bør fokusere på å holde kariesaktiviteten lav og at det grunnet barns adferd i behandlingssituasjonen bør velges prosedyrer som ikke tar lang tid og som kan kontrolleres.

Sundhetsstyrelsen i Danmark publiserte en revidert utgave av Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer i 2018. Plastmateriale kan finde anvendelse ved alle typer tandfyldninger. Ved førstegangsfyldninger, hvor der ikke anvendes glasionomer, skal det primære valg være plastmateriale. Glasionomer finder typisk anvendelse ved fyldningsterapi af gingivale cariesangreb, usurer, ved tunnel- og brøndpræparationer, som isolations- og opfyldningsmateriale, som langtidsprovisorium, samt til alle typer fyldninger i primære tænder.

Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)

Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)

Referanser

1. Socialstyrelsen: Material för fyllningar och fissurförseglingar inom barn- og ungdomstandvården. 2014;Socialstyrelsen: https://www.sbu.se/sv/publikationer/SBU-utvarderar/material-for-fyllningar-och-fissurforseglingar-inom-barn--och-ungdomstandvarden--en-systematisk-oversikt/
2. Innes NPT, Ricketts D, Evans DJP : Preformed metal crowns for decayed primary molar teeth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007;(1):CD005512
3. Toh SL, Messer LB : Evidence-based assessment of tooth-colored restorations in proximal lesions of primary molars. Pediatr Dent 2007;29(1):8-15
4. Innes NP, Ricketts D, Chong LY, Keightley AJ, Lamont T, Santamaria RM. Preformed crowns for decayed primary molar teeth. Cochrane Database Syst Rev 2015;(12):CD005512.
5. Dias AGA, Magno MB, Delbem ACB, Cunha RF, Maia LC, Pessan JP. Clinical performance of glass ionomer cement and composite resin in Class II restorations in primary teeth: A systematic review and meta-analysis. J Dent 2018;73:1-13
6. Chisini LA, Collares K, Cademartori MG, de Oliveira LJC, Conde MCM, Demarco FF, et al. Restorations in primary teeth: a systematic review on survival and reasons for failures. Int J Paediatr Dent 2018;28(2):123-39.
7. Sundhetsstyrelsen. Vejledning om anvendelse af tandfyldningsmaterialer (Revidert utgave) 2018. https://www.sst.dk/da/udgivelser/2018/vejledning-om-anvendelse-af-tandfyldningsmaterialer

Forskningsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt fra søk, utført av biblioteket i Helsedirektoratet i 2015.

En systematisk oversikt fra Cochrane (Smail-Fougeron et al., 2014) sammenliknet forskjellige materialer for behandling av eksponert pulpa ved dyp karies i primære tenner. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 47 studier som sammenliknet forskjellige materialer. Få av de omtalte materialene er i bruk i Norge. Konklusjonen var at man, basert på nåværende forskning, ikke kan si at noe materiale var bedre enn andre for behandling av eksponert pulpa i primære tenner. Mineral trioxide aggregate (MTA) viste noe bedre  resultat(men ikke signifikant) enn kalsiumhydroksid (basert på 2 studier) hvor utfallsmålene var klinisk mislykket, radiologisk mislykket og patologisk rotresorpsjon.

Ved oppdatert litteratursøk i 2019 ble det funnet en systematisk oversikt som var en oppfølging av oversikten fra 2014 og en konsensusrapport.

Den oppdaterte systematiske oversikten fra Cochrane av oversikten fra 2014 (Smail-Fougeron et al., 2018) inkluderte 87 studier med uavklart eller høy risiko for bias. Konklusjonen fra 2014 ble bekreftet. Pulpabehandling i primære tenner er oftest vellykket og evidens tyder på at MTA er det beste materialet for tilheling av pulpa ved pulpotomi.

Et retningslinje- panel opprettet av the American Academy of Pediatric Dentistry presenterte evidens- baserte anbefalinger for tre typer behandlinger av vital pulpa ved dyp karies i primære tenner: indirekte pulpa behandling (også kjent som indirekte pulpaoverkapping), direkte pulpa overkapping, og pulpotomi (Dahr et al., 2017). Panelet kunne ikke anbefale en behandling fremfor en annen grunnet mangel på studier som direkte sammenligner disse tre intervensjonene, men alle tre behandlinger viser høy vellykkethet og behandlingsvalget bør basere seg på biologiske prinsipper. Panelet anbefaler MTA (sterk anbefaling) ved pulpotomi i vitale primære tenner (moderat evidens). Ved indirekte og direkte pulpaoverkapping var det lav evidens for bruk av et materiale fremfor et annet.

Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)

Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)

Referanser

1. Smail-Faugeron V, Courson F, Durieux P, Muller-Bolla M, Glenny AM, Fron Chabouis H. : Pulp treatment for extensive decay in primary teeth. Cochrane Database Syst Rev 2014 Aug 6;(8) CD003220:doi: 10.1002/14651858.CD003220.pub2
2. Smaïl-Faugeron V, Glenny AM, Courson F, Durieux P, Muller-Bolla M, Fron Chabouis H Pulp treatment for extensive decay in primary teeth. Cochrane Database Syst Rev. 2018 May 31;5:CD003220. doi: 10.1002/14651858.CD003220.pub3
3. Dhar V, Marghalani AA, Crystal YO, Kumar A, Ritwik P, Tulunoglu O, Graham L. Use of Vital Pulp Therapies in Primary Teeth with Deep Caries Lesions.Pediatr Dent. 2017 Sep 15;39(5):146-159 A guideline panel convened by the American Academy of Pediatric Dentistry formulated evidence-based recommendations on three vital pulp therapies: indirect pulp treatment (IPT; also known as indirect pulp cap), direct pulp cap (DPC), and pulpotomy.
    

Forskningsgrunnlaget er basert på to systematiske oversikter funnet i søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet.

I en systematisk oversikt fra Cochrane med litteratursøk frem til 2012 (Ricketts et al., 2013) ble delvis-, trinnvis- eller ingen fjerning av kariøst dentin før restaurering, sammenlignet med fullstendig fjerning av kariøst dentin og fyllingsterapi i en seanse. Oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 8 studier, fire i det primære tannsett, tre i permanente tannsett og en i begge tannsett. Pulpaeksponering, symptomer, kariesprogresjon og fyllingers varighet ble vurdert.
Rapporten viste at delvis ekskavering og trinnvis ekskavering reduserte risikoen for pulpaeksponering i symptomfrie og vitale kariøse primære og permanente tenner sammenlignet med fullstendig ekskavering, og at dette er en klinisk fordel. Kort oppfølgingstid og høy risiko for bias i studiene.

En oversikt omhandlet årsak til mislykket behandling ved ufullstendig ekskavering (Schwendicke et al., 2013). Oversikten var av god kvalitet men kvaliteten på de inkluderte studiene var lav. Evidens ble gradert ved GRADE til å være veldig lav. Både primære og permanente tenner var inkludert, 19 studier (2405 tenner på 1547 pasienter). Resultatene viste andel mislykkede fyllinger per år (annual failure rate) var på 3,8 % (median). Tenner med en-flaters restaureringer og delvis ekskavering utført i en seanse hadde lavere risiko for å mislykkes. Ved delvis ekskavering var de fleste komplikasjoner pulparelaterte.

To konsensus rapporter basert på systematisk litteraturgjennomgang og ekspertuttalelser ble identifisert utenom søk utført av FHI.

En konsensus rapport fra The International Caries Consensus Collaboration (Schwendicke et al., 2016) gir anbefalinger om fjerning av kariøst vev.  I dype karieslesjoner i primære og permanente tenner med vital pulpa/reversibel pulpitt, bør det prioriteres å bevare en vital pulpa ved selektiv/delvis ekskavering til mykt dentin. I permanente tenner kan trinnvis ekskavering være et alternativ.

Dette samsvarer med anbefalingene for behandling av dyp karies i permanente tenner i European Society of Endodontology position statement: Management of deep caries and the exposed pulp (Duncan et al., 2019) . For å unngå pulpaeksponering ved dyp karies anbefales selektiv/delvis ett- trinns kariesekskavering eller trinnvis ekskavering. Forutsetningene er tegn og symptomer på reversibel pulpitt (karieslesjonen er ikke dypere enn til pulpale ¼ på røntgen, positiv sensibilitetstest, kortvarig smerte). Okklusale lesjoner (en flate) har mer forutsigbart utfall av behandlingen enn flerflate lesjoner.

Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (pdf)

Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)

Referanser

1. Ricketts D, Lamont T, Innes NP, Kidd E, Clarkson JE : Operative caries management in adults and children. Cochrane database Syst Rev. 2013 Mar 28;(3):CD003808. doi: 10.1002/14651858.CD003808.pub3
2. Schwendicke F, Meyer-Luckel H, Dörfer C, Paris S : Failure of incompletely excavated teeth – A systematic review. J Dent 2013 Jul;41(7):569-80. doi: 10.1016/j.jdent.2013.05.004. Epub 2013 May 15
3. Schwendicke F, Frencken JE, Bjørndal L, Maltz M, Manton DJ, Ricketts D, Van Landuyt K, Banerjee A, Campus G, Doméjean S, Fontana M, Leal S, Lo E, Machiulskiene V, Schulte A, Splieth C, Zandona AF, Innes NP : Managing Carious Lesions: Consensus Recommendations on Carious Tissue Removal. Adv Dent Res 2016;28(2):58-67. doi: 10.1177/0022034516639271
4. Duncan HF, Galler KM, Tomson PL, Simon S, El-Karim I, Kundzina R, Krastl G, Dammaschke T, Fransson H, Markvart M, Zehnder M, Bjørndal L. European Society of Endodontology position statement: Management of deep caries and the exposed pulp. Int Endod J. 2019 Jul;52(7):923-934.doi: 10.1111/iej.13080