Akuttmottakene skal ha prosedyrer for mottak av teampasienter, det vil si for utvalgte pasientgrupper med tidskritiske tilstander. Prosedyrene bør beskrive kriterier for aktivering av et team samt medlemmer, oppgaver og ansvarsdeling i teamene.
Ledelsen er ansvarlig for at mottakene har prosedyrer for mottak av teampasienter.
Forslag til metoder for mottak av teampasienter er beskrevet under.
Bruk av mottaksteam
Akuttmottak etablerer organiserte pasientsløyfer for tidskritiske tilstander og mottak av teampasienter. Eksempler på tilstander som medfører aktivering av mottaksteam er traume, hjertestans, hjerneslag, sepsis og akutt sykt barn. Mottak av teampasienter innebærer at innleggelse av slike pasienter umiddelbart fører til aktivering av relevante team av helsepersonell som møter samlet i mottak for å ta imot pasienten. Hvilke pasientgrupper det opprettes team for, og hvilke personellgrupper som inngår i et team, tilpasses lokale forhold. Bruken av team avveies i forhold til ressursbruk.
Nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag (helsedirektoratet.no) har anbefalinger for bruk av mottaksteam i forbindelse ved symptomer på akutt hjerneslag.
Nasjonal traumeplan (traumeplan.no) har utgitt anbefalinger for bruk av traumeteam.
Ved store sykehus kan det være aktuelt å ha egne team for kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive (CBRNE) hendelser.
Ledelsen har ansvar for at helsepersonell i mottaket får systematisk opplæring i lokale prosedyrer for mottak av teampasienter. Opplæringen inkluderer teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kan tilegnes for eksempel ved medisinsk simulering. Opplæringen og treningen bidrar til at helsepersonell i akuttmottak har tilstrekkelig kunnskap om akuttmedisinske tilstander og erfaring i mottak av teampasienter.
Denne retningslinjen har anbefalinger for prioritering av pasienter, kompetanse samt opplæring, videreutdanning og etterutdanning i akuttmottak.
Riktig mottak av teampasienter sikrer at pasientene blir raskt ivaretatt av personell med nødvendig kompetanse i akutte situasjoner. Formålet ved bruk av mottaksteam er å sikre at pasienten raskt blir ivaretatt av personell med rett kompetanse og får nødvendig helsehjelp i tide for å hindre prognosetap.
Anbefalingen er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2 (lovdata.no) om plikt til forsvarlighet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) anbefaler hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.
Rapporten Mens vi venter …. – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? (helsetilsynet.no) har avdekket at pasienter i akuttmottak i enkelte tilfeller har for lang ventetid for å få helsehjelp.
Rapporten Sepsis: ingen tid å miste (helsetilsynet.no) har vist at mange pasienter i akuttmottak med sepsis fikk for sen helsehjelp i form av antibiotika.
Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten (regjeringen.no) har avdekket at pasienter som ankommer sykehusets akuttmottak kan risikere å måtte vente lenge før de blir vurdert av lege, og før de eventuelt blir overført til andre avdelinger i sykehuset.
Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap har utgitt Håndbok for kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner (kokom.no).
Bedre mottak av den akutt syke pasient (tidsskriftet.no) er en artikkel som oppsummerer bruk av mottaksteam rundt alvorlig syke medisinske pasienter.
Studenter øver på å jobbe i team (sykepleien.no) er en artikkel som oppsummerer erfaringer fra praktiske øvelser i teamarbeid og kommunikasjon.
Siste faglige endring: 29. september 2022