Ledelsen skal sørge for at de ansatte har den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at de kan utføre sitt arbeid faglig forsvarlig.
Nødvendig kompetanse omfatter teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og holdninger til ivaretakelse av pasienter og pårørende. Ledelsen bør ha et system for kontinuerlig kompetanseheving for ansatte, slik at helsetjenestene som ytes følger medisinsk og helsefaglig utvikling.
Anbefalte metoder for opplæring, videreutdanning og etterutdanning er beskrevet under.
Ved nyansettelser tilbyr avdelingen et introduksjonsprogram for nødvendig opplæring i akuttmottak. Mottaket sørger for at helsepersonell som tilkalles fra andre avdelinger gjøres kjent med akuttmottaket og får kunnskap og erfaring i arbeidet der.
Helsepersonell i akuttmottak deltar i intern opplæring av egne ansatte og eventuelt eksterne. Opplæringen omfatter teoretisk kunnskap som formidles gjennom internundervisning, i tillegg til praktisk opplæring med bruk av ferdighetstrening og medisinsk/helsefaglig simulering. Undervisningen dekker opplæring i lokale rutiner og prosedyrer for medisinsk utstyr, håndtering av legemidler og smittesituasjoner. Ansatte gjøres kjent med verktøy for kommunikasjon, dokumentasjon og beslutningsstøtte. Det legges til rette for tverrfaglig kommunikasjons- og samarbeidstrening.
Mottaket utarbeider rutiner for svikt av medisinsk utstyr og kommunikasjonsutstyr. Helsepersonell gjøres kjent med dette og trener på bruk av manuelle rutiner og alternative kommunikasjonsløsninger. Mottaket øver jevnlig på beredskapssituasjoner som for eksempel stor pasienttilstrømming, samt kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive hendelser.
Akuttmottak legger til rette for at sykepleiere tar videreutdanning i akuttsykepleie eller andre relevante videreutdanninger med akuttsykepleie fokus. Mottakene tilrettelegger for at studenter gjennomfører klinisk praksis i forbindelse med videreutdanning i akuttsykepleie. Akuttmottak tilbyr en kompetanseplan med kompetanseutvikling for hver enkelt sykepleier, slik at de kan arbeide faglig forsvarlig og følge med i medisinsk og helsefaglig utvikling. Mottak legger til rette for at sykepleiere som ønsker det kan ta masterutdanning innen relevante fag der det er behov i avdelingen.
Det legges lokalt til rette for at leger i spesialisering (LIS) innenfor ulike fagfelt arbeider i akuttmottak og oppnår læringsmål i sin spesialistutdanning. Akuttmottak har et spesielt ansvar for utdanning av leger i akutt- og mottaksmedisin som har akuttmottak som sin viktigste læringsarena. Nasjonale faglige råd om veiledning (helsedirektoratet.no) og Nasjonal veileder i kompetansevurdering (helsedirektoratet.no) gir praktiske råd om veiledning og kompetansevurdering av LIS.
Det legges lokalt til rette for at helsepersonell tilknyttet akuttmottak deltar i relevante nasjonale og internasjonale nettverk som tilbyr ulike former for etterutdanning som kurs, kongresser, samlinger og liknende.
Denne retningslinjen har anbefaling om kompetanse i akuttmottak.
Ledelsen har ansvar for å sikre forsvarlig drift av akuttmottaket og nødvendig helsehjelp til pasienter. Formålet med anbefalingen er å sikre at pasienter blir ivaretatt av helsepersonell med nødvendig kompetanse til rett tid. Dette krever i tillegg til grunnutdanning i en del tilfeller videre- og etterutdanning. For å vedlikeholde kunnskap, ferdigheter og holdninger er det nødvendig med kontinuerlig opplæring som er både teoretisk og praktisk. Det er en målsetting at akuttmottak blir en attraktiv arbeidsplass for helsepersonell slik at avdelingen beholder personell med erfaring.
Det følger av Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-10 (lovdata.no) at virksomheter som yter helsetjenester, skal sørge for at ansatte gis den opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-4 a (lovdata.no) og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) pålegger alle virksomheter å ha styringssystemer som sikrer at de planlegger, gjennomfører, evaluerer og korrigerer aktivitetene slik at tjenestene er forsvarlige og at kravene i helse- og omsorgslovgivningen blir overholdt. Innsamling og bruk av erfaringer fra pasienter og pårørende er særskilt nevnt. Plikt til å sørge for nødvendig kunnskap og kompetanse i virksomheten er særskilt omtalt.
Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no) omtaler hvordan helsetjenesten bør arbeide med å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.
Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) (lovdata.no) angir læringsmål for de ulike legespesialitetene.
Fremtidens legespesialister - en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold (helsedirektoratet.no) legger rammer for oppgavefordelingen mellom de ulike legespesialitetene.
Videreutdanning av sykepleiere - hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden? (helsedirektoratet.no) har kartlagt videreutdanningstilbud innen sykepleie og vurdert hvordan det samsvarer med behovet i helsetjenesten.
Kunnskapssenterets læringsnotat Akuttmottak - risikosone for pasientsikkerhet (fhi.no) beskriver at mange yrkesgrupper har oppgaver i akuttmottak selv om de er ansatt på andre avdelinger tilknyttet sykehuset. Notatet beskriver utfordringer knyttet til å ha tilgjengelig og riktig kompetanse i akuttmottak.
Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene (riksrevisjonen.no) har avdekket at helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere. Etter revisjonens vurdering mangler helseforetakene oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene sine.
Siste faglige endring: 29. september 2022