Gå til hovedinnhold
ForsidenSelvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)Særskilte forhold ved døgnbehandling

Behandlingsansvarlig bør vurdere om døgninnlagte pasienter i psykisk helsevern bør ha begrenset tilgang til personlige eiendeler som et ekstra beskyttelsestiltak mot selvmord

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Hvis vurdering i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) medfører behov for å iverksette begrensning av tilgang til personlige eiendeler, bør pasienten vurderes overført til psykisk helsevern.

Etter at det er besluttet å begrense pasientens tilgang til personlige eiendeler, bør pasienten informeres om begrunnelsen. Foreldre eller andre med foreldreansvar og eventuelt pårørende bør få informasjon om beslutningen, og de bør involveres i planlegging av tiltaket i tråd med gjeldende regelverk.

Avklaringen av hvilke eiendeler pasienten ikke kan ha tilgang til, bør, så langt som mulig, gjøres i dialog med pasienten og miljøpersonalet.

Hvis pasienten ikke samtykker og samarbeider om begrensingen av personlige eiendeler, skal behandlingsansvarlig vurdere behov for å fatte vedtak eller om pasienten skal henvises til en behandlingsenhet med høyere sikkerhetsnivå.

Begrensning i pasientens tilgang til personlige eiendeler omhandler det som er strengt nødvendig for å ivareta pasientens trygghet og sikkerhet.

Vurderingen av pasientens tilstand, og behov for beskyttelse gjøres i henhold til anbefalingen Behandlingsansvarlig skal vurdere suicidalitet og akutt selvmordsfare som del av en helhetlig klinisk vurdering og behandling av pasienten. 

Behandlingsansvarlig har ansvaret for å iverksette og avslutte tiltak som begrenser pasienters tilgang til personlige eiendeler. Beslutningene tas i samarbeid med miljøpersonalet, og ses i sammenheng med andre beskyttende tiltak.

Gjennomføring

Iverksettelse av tiltaket gjøres, så langt mulig, i samarbeid med pasienten og foreldre eller andre med foreldreansvar, eventuelt pårørende. Det avklares hvilke eiendeler pasienten kun kan ha tilgjengelig i samvær med personalet.

I tilfeller der pasienten ikke samtykker og samarbeider om begrensningen i tilgang til personlige eiendeler, fattes vedtak i henhold til psykisk helsevernloven § 4-2, 4-6 og 4-7 (lovdata.no).

Oppfølging av tiltaket

  • Løpende vurdering av pasientens sikkerhet, og opplevelse av trygghet, gjentas og ses i sammenheng med andre beskyttende tiltak.
  • Det vurderes om det er behov for gjentatt undersøkelse av pasientens rom og eiendeler etter permisjon fra avdelingen og etter at pasienten har hatt besøk.

Avslutning av tiltaket

Faglig ansvarlig eller behandlingsansvarlig beslutter, etter en helhetlig vurdering i samråd med miljøpersonalet, når tiltaket kan avsluttes.

Det er ikke funnet forskningsbasert kunnskap der intervensjonen er fjerning av pasientens eiendeler, men forskning viser at reduksjon av tilgjengelige muligheter for å kunne henge seg reduserer forekomsten av selvmord (Kapur et al., 2016; Watts et al., 2012; Watts et al., 2017). Selv om forskningen omhandler utforming av fysiske lokaler, benyttes studiene i denne anbefalingen fordi tilgjengelige personlige gjenstander som slips, belter, PC-kabler o.l. også kan benyttes til henging.

Pasienterfaringer viser at sikring av lokaler, interiør og gjenstander som kan benyttes til selvmord kan oppleves som trygt. Klinisk erfaring støtter opp om dette. Informasjon til, og involvering av, pasienten er vesentlig for hvordan inngripende tiltak oppfattes. Involvering av foreldre, andre med foreldreansvar eller daglig omsorg for barn og unge, og eventuelt nærmeste pårørende for de voksne, kan bidra til bedre gjennomføring, eksempelvis ved at de tar med seg eiendelene hjem.

Psykisk helsevernloven § 4-2 (lovdata.no) lovfester prinsippet om at bruk av restriksjoner og tvang skal begrenses til det strengt nødvendige. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Hvis pasienten ønsker at egne eiendeler oppbevares av døgnenheten, gjennomføres tiltaket basert på pasientens samtykke.

Faglig ansvarlig kan treffe vedtak om undersøkelse og kroppsvisitasjon etter psykisk helsevernloven § 4-6 første ledd (lovdata.no) dersom det foreligger begrunnet mistanke om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander er eller vil bli forsøkt innført i institusjonen. Gjenstander som kan benyttes til å gjennomføre selvmord eller alvorlig selvskade, er både gjenstander som er farlige i seg selv og gjenstander som kan brukes på en farlig måte. Med "begrunnet mistanke" menes at det må foreligge konkrete holdepunkter for mistanken. Det kan for eksempel være at det er observert handlinger og atferd hos pasienten som gir mistanke om planlegging av selvmord. Vedtak om beslag av er hjemlet i psykisk helsevernloven § 4-7 (lovdata.no).

Den som er faglig ansvarlig for vedtak etter psykisk helsevernloven skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift, jf. psykisk helsevernloven § 1-4 (lovdata).

Problemstilling

Fører metoderestriksjoner til færre selvmord blant innlagte pasienter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?

Metoderestriksjon ble definert som: Fjerning av bygnings- og interiørmessige forhold som muliggjør henging, rømning fra institusjon og fjerning av pasienters eiendeler som f.eks. belter og skjerf.

Populasjon (P)
Pasienter i døgnavdelinger i psykisk helsevern eller TSB
Tiltak (I)
Fjerning av mulige festepunkter for henging. Sikring av rom (pasientrom og fellesarealer). Gjennomgang av / fjerning av pasientens eiendeler (medbrakte legemidler, belte, skjerf, slips, skolisser mv).
Sammenligning (C)
Ingen særskilte tiltak
Utfall (O)
Selvmord. Selvmordsforsøk.
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen overfor.

  • Personlige eiendeler: Det ble ikke funnet noen studier som svarte til problemstillingen.
  • Fysiske lokaler: Helsedirektoratet identifiserte seks studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto tre studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.

Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2020 (PDF)

Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023 (PDF)

Kapur et al. (2016) er en retrospektiv kohortstudie av pasienter i England som tok sitt eget liv innenfor 12 måneder etter kontakt med helsevesenet i perioden 1/1997 til 12/2012. Behandlende/relevante klinikere ble identifisert gjennom registeret National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH), og spørreskjema ble sendt til disse for detaljert informasjon om hendelsene. Artikkelen beskriver selvmordsraten før og etter implementeringen. Fjerning av ligaturpunkter/mulige hengningspunkter på sengeposter var ett av tiltakene.

Watts et al. (2012) er en observasjonsstudie med data fra VHA (Veterans Health Administration) i USA. Alle selvmord i tidsrommet 1/1999 til 3/2011 ble identifisert og inkludert gjennom rapporter for alvorlige hendelser. Hensikten med studiet var å evaluere selvmordsraten før og etter implementeringen av en sjekkliste over fysisk miljø på psykiatriske sengeposter. Sjekklisten inneholdt 114 punkter og ble implementert i 2008.

Watts et el. (2017) er en oppfølging av studien fra 2012, og inkluderer data opptil syv år (frem til 2015) etter implementering av sjekklisten. Hensikten var å vurdere om den lavere forekomsten av selvmord etter implementering av sjekklisten for det fysiske miljøet vedvarte over tid.

Resultater per utfall

Selvmord: Kapur et al. (2016) fant en signifikant reduksjon i selvmordsrate etter fjerning av ligaturpunkter med en insidensrate per 10 000 på 12 (KI 11,75-12,25) før implementering sammenliknet med 9,31 (KI 9,11-9,51) etter implementering. Watts et al. (2012) identifiserte 22 selvmord før implementert sjekkliste sammenliknet med 3 etter, som resulterte i en signifikant forskjell i selvmordsrate per 100 000 før (2,64) og etter (0,87) implementeringen. Oppfølgingsstudien (Watts et al. 2017) fant ingen endring av selvmordsrate over tid (0,74 per 100 000), og konkluderte med en vedvarende lavere forekomst av selvmord etter implementert sjekkliste.

Selvmordsforsøk: ingen av de ovennevnte studiene rapporterer på selvmordsforsøk. Ingen studier med effekt av metoderestriksjon på selvmordsforsøk ble identifisert.

Kapur, N., Ibrahim, S., While, D., Baird, A., Rodway, C., Hunt, I. M., Windfuhr, K., Moreton, A., ... Appleby, L. (2016). Mental health service changes, organisational factors, and patient suicide in England in 1997-2012: a before-and-after study. Lancet Psychiatry, 3(6), 526-34.

Watts, B. V., Shiner, B., Young-Xu, Y., & Mills, P. D. (2017). Sustained Effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist to Decrease Inpatient Suicide. Psychiatric Services, 68(4), 405-407.

Watts, B. V., Young-Xu, Y., Mills, P. D., DeRosier, J. M., Kemp, J., Shiner, B., & Duncan, W. E. (2012). Examination of the effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist in reducing suicide on inpatient mental health units. Archives of General Psychiatry, 69(6), 588-92.

Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Behandlingsansvarlig bør vurdere om døgninnlagte pasienter i psykisk helsevern bør ha begrenset tilgang til personlige eiendeler som et ekstra beskyttelsestiltak mot selvmord [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/saerskilte-forhold-ved-dognbehandling/behandlingsansvarlig-bor-vurdere-om-dogninnlagte-pasienter-i-psykisk-helsevern-bor-ha-begrenset-tilgang-til-personlige-eiendeler-som-et-ekstra-beskyttelsestiltak-mot-selvmord

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: