For å bestemme utbredelsen er det først og fremst bildediagnostikk, eventuelt supplert med vevs- eller celleprøve, som er avgjørende. Utbredelsen angis etter reglene i gjeldende utgave av TNM, for tiden 9 (se kapittel «Stadieinndeling»). Utfyllende informasjon om protokoller for radiologiske undersøkelser, beskrivelser og andre betraktninger finnes i vedleggene.
- CT toraks og øvre abdomen med kontrast er standard og utgangspunkt for all annen utredning og utføres hos alle pasienter med begrunnet mistenkt lungekreft som er aktuelle for utredning og behandling. Røntgen toraks er bare nyttig i lungekreftutredningen for planlegging av CT, for eksempel for å påvise pleuravæske som med fordel kan tappes før CT. For CT protokoll og beskrivelse, se vedlegg V2.
- PET/CT er indisert for pasienter som etter CT-funn er aktuelle for potensielt kurativ behandling samt pasienter med oligometastaser. Se også avsnitt i appendix V3.
- MR caput er aktuelt ved symptomer på metastaser til hjernen, for pasienter som vurderes for kurativ behandling i stadium III NSCLC, og for pasienter i stadium IV som er aktuelle for målrettet behandling (spesielt de med EGFR mutasjoner som har høy forekomst av hjernemetastaser), og for alle med SCLC. Det er ikke enighet i internasjonale retningslinjer om nytten av MR caput ved NSCLC i stadium II. Se også vedlegg V4.
- EBUS (eventuelt EUS) er indisert ved mistanke om spredning til hilære eller mediastinale lymfeknuter hvor funnet er avgjørende for å kunne ta stilling til kirurgi (med eller uten neoadjuvant behandling). Også aktuelt ved vurdering for stereotaksi av primærtumor. Se nærmere avsnitt om EBUS i kapittel «Histopatologisk diagnose – prinsipper for prøvetaking».
- Supplerende bildediagnostikk (MR, CT og ultralyd) kan være aktuelt ved symptomer på innvekst i naboorganer, eller der det er uklarheter om spredningsfunn ved standard undersøkelser. Se også vedlegg.