Ambulerende tilnærming foreslås for å nå unge med rusmiddelproblemer.
Unge med rusmiddelproblemer: Ambulerende tilnærming
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ambulerende tilnærming kan være et godt tiltak særlig med tanke på å forhindre manglende oppmøte til behandling, etablere en behandlingsrelasjon og for å forebygge frafall i behandling.
I etablering av relasjon kan det være sentralt å møte ungdommen der han/hun føler seg mest komfortabel. Unge med rusmiddelproblemer er sårbare og kan ha høy terskel for å møte på en poliklinikk særlig hvis det er første gang, eller er i starten av et forløp.
En ambulerende tilnærming hvor begge tjenestenivåer kan være representert vil kunne trygge den unge, og gi rom for en fleksibel tilnærming hvor ungdommens behov lettere vil kunne adresseres.
For å nå de yngste vil samarbeid med skole, helsesøster og fritidsmiljøer være særlig aktuelt.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Populasjon (P)
Barn og unge med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Ambulant tilbud ("arenafleksibilitet")
Sammenligning (C)
Døgn og poliklinikk
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Moderat
Evidensprofil: Unge med rusmiddelproblemer – Ambulerende tilnærming (PDF)
Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmålet) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)). 393 referanser ble identifisert. Én studie ble vurdert til å være relevant.
Denne primærstudien hadde et to-gruppe randomisert design (Godley et al 2006).
N= 183 ungdommer mellom 12 og 17 år. Etter utskrivelse fra døgnbehandling ble gruppene randomisert til enten oppfølging som vanlig eller en systemisk hjemmeoppfølging (Assertive continuing care – ACC). Resultatet ble at ACC førte til lengre oppfølging (som ble tolket som bra) og lengre gjennomsnittlig avhold fra bruk av marihuana.
Gradingen viser at dokumentasjonen har moderat kvalitet. Studien kommer ut med lav statistisk styrke pga. relativt lav N. Ut fra studien kan vi si at ambulant oppfølging viser en positiv trend, men det er nødvendig med replikasjoner på større utvalg og på flere typer pasienter.
94. Godley, D., Godley, S.H., Dennis, M.L., Funk, R.R., Passetti, L.L. The effect of assertive continuing care on continuing care linkage, adherence and abstinence following residential treatment for adolescents with substance use disorder. Society for the Study of Addiction. 2006.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Unge med rusmiddelproblemer: Ambulerende tilnærming [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/unge-eldre-og-gravide-i-rusbehandling/unge-med-rusmiddelproblemer-ambulerende-tilnaerming
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no