Kartleggingsteamets organisering og kompetanse

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

En fast teamleder vil bidra til stabilitet og kontinuitet i teamet. Ledererfaringen bør være fra kartlegging eller utredning i kommunal helsetjeneste, spesialisthelsetjenesten, kommunal barneverntjeneste, eller statlig barnevern. Teamleder bør også ha erfaring fra tverrfaglig arbeid og samarbeid, primært mellom barnevern og helsetjeneste.

Teamleders oppgaver er å:

legge til rette for tverrfaglighet, både i forkant av og under kartleggingen og i drøfting
bidra til at teamet kjenner hverandre og hverandres kompetanse (stabile deltakere) og at teammedlemmene opplever støtte og trygghet i gruppen
legge til rette for at teamet er godt forberedt i forkant av en tverrfaglig helsekartlegging
- Teammedlemmene har fått henvisningen
- Innhenter relevant tilleggsinformasjon når det er nødvendig
vurdere behovet for tannlege eller tannpleier, sykepleier, fysioterapeut eller annen relevant kompetanse som for eksempel pedagogisk-psykologisk kompetanse
legge til rette for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
sikre at kartleggingen er tilpasset det enkelte barn og at barnets ønsker lyttes til og hensyntas gjennom kartleggingen, for eksempel ved å tilrettelegge for besøk i kartleggingslokalene i forveien eller gjennomføre kartleggingen over to dager
legge til rette for hensiktsmessig ressursbruk, inkludert bruk av teamets kompetanse
være hovedansvarlig for at rapporten utarbeides, kvalitetssikres og oversendes barnevernstjenesten

Teamlederen kan ha behov for kontorfaglig/administrativ støtte, for å sikre riktig ressursbruk og tilstrekkelig kapasitet hos teamlederen. Slik kan teamlederen ivareta sine oppgaver og være tilgjengelig for teamet, både før og under kartleggingen og i koordineringen av rapportskrivingen.

Teamleder kan delegere enkelte oppgaver til andre teammedlemmer ved behov. Dersom teamet knytter til seg sykepleierfaglig kompetanse kan denne bidra med gjennomgang av helsedokumentasjon, i tillegg til å bistå under kartleggingene og i tilbakemeldingsmøter med både barnet, omsorgspersoner og barnevernstjenesten ved behov.

Grunnkompetansen til det tverrfaglige helsekartleggingsteamet består av barnevernfaglig, lege og psykolog(er), som alle vil møte barnet i løpet av kartleggingen.

Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 5.3.2 (regjeringen.no, PDF). Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov skal bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet.

Det er ikke funnet forskning som har evaluert organisatoriske modeller for helsekartlegging, inkludert kompetansekrav til helsepersonell og barnevernfaglige, som utfører kartlegging av barn og unge som skal bo utenfor hjemmet (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, 2018).

Sluttrapporten fra utprøvingsprosjektet viser betydningen av teamlederrollen for å kunne bidra til "en kultur preget av tillit, respekt og dedikasjon. Dette krever tilstedeværelse, en viss grad av kontinuitet, fleksibilitet, og at ressursene i teamene kjenner hverandre og hverandres styrker" (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022).

Tjenesteytere og brukere støtter betydningen av teamlederrollen og peker på at det er viktig for teammedlemmene med forventingsstyring og ansvarsfordeling for å kunne gjøre en god jobb og for å skape profesjonelle og trygge rammer for barnet under kartleggingen. Med administrativ støtte, vil det frigjøres tid for teamleder til å skreddersy kartleggingen til det enkelte barn.

Tjenesteytere og brukere vektlegger at det er behov for å ha et fast team til stede under hele kartleggingen, en teamleder som sikrer informasjonsflyt, struktur og koordinering, og at barnet blir godt ivaretatt gjennom at kartleggingen gjennomføres på barnets premisser.

Tjenesteytere og brukere vektlegger også at teamleder og teammedlemmer sikres tilstrekkelig kapasitet slik at kartleggingen kan tilpasses det enkelte barns behov. Dette for å kunne ivareta sine oppgaver, gjennomføre kartlegginger av kvalitet og ut ifra det enkelte barn, og foreta en god tverrfaglig drøfting som konkluderer i en rapport med tydelige anbefalinger.

Tverrfaglige team kan bedre ivareta sammensatte og komplekse problemstillinger enn den enkelte fagperson, men det forutsetter gode implementeringsprosesser og strukturer (Herbert et al., 2019).

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning.

Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 1 (regjeringen.no, PDF).

Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577

Herbert, J. L., & Bromfield, L. (2019). Better Together? A Review of Evidence for Multi-Disciplinary Teams Responding to Physical and Sexual Child Abuse. Trauma, Violence & Abuse, 20(2), 214-228.

Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (2018). Organisatoriska modeller för att barn och unga i familjehem och på institution ska få hälso- och sjukvård och tandvård. En systematisk litteraturöversikt och utvärdering av etiska, sociala och juridiska aspekter (SBU-rapport 289/2018). Stockholm: SBU. Hentet fra https://www.sbu.se/contentassets/1e3e2774d1564dc387930d11e0f20c47/organisatoriska_modeller_barn_unga_familjehem_institution_vard_2018.pdf

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Barnelegen kartlegger barnets somatiske og psykososiale fungering. Barnelegen bør ha erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive og sosiale vansker og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt å vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer. Videre bør barnelegen ha erfaring i å tilpasse kartlegging, utredning og utforme tiltak ut fra barnets behov, for eksempel hensyn relatert til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Når det ikke lar seg gjøre å rekruttere en spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri bør teamet i stedet ha med en lege med en av disse tilleggskompetansene, i prioritert rekkefølge:

spesialist i barnesykdommer som er ansatt ved somatisk avdeling ved et helseforetak og med regelmessig deltagelse i nettverket til det sosialpediatriske fagmiljøet
lege i spesialisering (LIS) med minimum to års veiledet praksis i pediatri, forutsatt at helseforetaket tilrettelegger med avsatt tid til veiledning og gjennomlesing av rapport sammen med en erfaren barnelege og/eller en lege med tilleggskompetanse i sosialpediatri

Barnelegen i det tverrfaglige teamet bør:

ha forståelse for og kjennskap til klinisk rettsmedisinske prinsipper og prosedyrer
ha kompetanse i utredning og utforming av tiltak ut ifra barnets behov
ha erfaring med tverrfaglig arbeid i team

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

For å gjennomføre kartlegging av somatisk helse bør legen være tilknyttet enhet med ansvar for utredning og behandling av somatisk helse for å sikre faglig forankring. Ved manglende mulighet for spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri bør det sikres mulighet for veiledning i sakkyndigoppdraget.

En kunnskapsoppsummering utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Hafstad, 2021) viser at barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan ha et stort spekter av helseproblemer både av somatisk og psykisk karakter av ulik alvorlighetsgrad (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020).

Oppfølgingsbehovet hos barn som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, spenner fra konkret behandling for avgrensete behov, til komplekse problemer med behov for mer kompleks omsorg og behandling (Vinnerljung et al., 2018).

National Institute of health and Care Excellence (NICE), som publiserer kunnskapsbaserte retningslinjer for England og Wales, anbefaler at vurdering av barnet gjøres av lege som er spesialist i barnesykdommer, som har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive-, sosiale- og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer (National Institute for Health and Care Excellence, 2021).

Etter barnevernsloven, § 1-8 har barnevernet plikt til å ta “hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas” Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Hafstad, G. S. (2021). Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekt (Avrop 11 2021). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tverrfaglig-helsekartlegging/vedlegg/Vedlegg%201%20Kunnskapsoppsummering%20om%20helsekonsekvenser%20og%20helseffekter.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405

National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people: [E] Interventions and approaches to support practitioners in completing physical and mental health and wellbeing assessments (and act on findings during the care journey) for looked after children and young people: NICE guideline NG205: Evidence reviews underpinning recommendations 1.5.4 to 1.5.9, 1.5.11 to 1.5.13, and 1.9.1 to 1.9.2 Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/evidence/e-interventions-and-approaches-to-support-practitioners-in-completing-physical-and-mental-health-and-wellbeing-assessments-and-act-on-findings-during-the-care-journey-for-lookedafter-children-and-you-pdf-333471052701

Rueness, J., Augusti, E. M., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., & Myhre, M. C. (2020). Adolescent abuse victims displayed physical health complaints and trauma symptoms during post disclosure interviews. Acta Paediatrica, 109(11), 2409-2415.

Vinnerljung, B., Hjern, A. (2018). Health care in Europe for children in societal out-of-home care Stockholm: MOCHA. Hentet fra https://www.childhealthservicemodels.eu/wp-content/uploads/Mocha-report-Children-in-OHC-May-2018.pdf

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Psykologene fra Bufetat og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) som deltar i tverrfaglig helsekartleggingsteam, bør være psykologspesialister. Psykologen fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør være spesialist i barne- og ungdomspsykologi.

Som minimum bør det være en psykologspesialist fra PHBU, dersom det kun er èn psykolog. Denne psykologspesialisten bør ha erfaring med tverrfaglig arbeid i team, kompetanse i kartlegging og utredning. Videre bør psykologspesialisten ha erfaring i å tilpasse kartlegging, utredning og utforme tiltak ut fra barnets behov, for eksempel hensyn relatert til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Psykologspesialister som skal jobbe med kartlegging av barn i aldersgruppen 0-5 år, bør også ha erfaring fra arbeid med sped- og småbarn.

Dersom det ikke lar seg gjøre å få psykolog fra både helse- og barnevernssektoren, bør det som et minimum være en psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi ansatt i poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge.

Ved manglende rekruttering av psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi fra PHBU, bør teamet inkludere en annen psykolog fra PHBU med følgende kompetanse, i prioritert rekkefølge:

psykolog med annen relevant spesialitet og minimum to års veiledet praksis fra poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge
psykolog med minimum to års veiledet praksis fra poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge, forutsatt at helseforetaket tilrettelegger med avsatt tid til veiledning og gjennomlesing av rapport sammen med en erfaren psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi

Ved manglende rekruttering av psykologspesialist fra Bufetat kan teamet bestå av psykolog med minimum to års veiledet praksis fra Bufetat og i spesialistutdanning.

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).

For å gjennomføre kartlegging av psykisk helse bør det stilles krav om at teamet har med en psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Dette behovet støttes av “Sluttrapport etter utprøving av tverrfaglig helsekartlegging” (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). Samtidig fremheves det i evalueringen at det har vært utfordrende å skaffe psykologer med den rette kompetansen.

Det anbefales også at teamet bør ha med psykologspesialist fra Bufetat, da tverrfaglig helsekartlegging er et spesialisert tilbud som kartlegger og gir anbefalinger om oppfølging av både helse- og omsorgsbehov. Behovet for to psykologer er begrunnet i at psykologer ansatt i ulike sektorer forvalter ulikt samfunnsoppdrag og deres sektortilknytning har betydning for deres kompetanse og ansvarsforhold.

Psykologspesialisten fra PHBU har ansvar for å kartlegge og vurdere psykisk helse og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse. Psykologspesialisten fra Bufetat har ansvar for å kartlegge og vurdere samspill, barnets utvikling og omsorgsbehov og gi anbefalinger om tiltak i omsorgsbase, skole og fritid.

Om teamet ikke har med psykologspesialist fra Bufetat i kartleggingen, har psykologspesialist fra PHBU ansvar for å kartlegge og vurdere barnets utvikling. Den barnevernansvarlige i teamet har ansvar for å vurdere og gi anbefalinger om tiltak i omsorgsbase, skole og fritid, blant annet på bakgrunn av psykologspesialisten(e)s vurdering av barnets psykiske helse og utvikling, i tillegg til de vurderinger om barnets hjelpebehov som den barnevernsfaglige har ansvar for.

Etter barnevernsloven, § 1-8 har barnevernet plikt til å ta “hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas”. Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

3. Kartleggingsteamets organisering og kompetanse

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Begrunnelse

Referanser

Begrunnelse

Referanser

Begrunnelse

Referanser