Gå til hovedinnhold
ForsidenBarnevern – tverrfaglig helsekartleggingKartlegging

Den barnevernsfaglige bør kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov som del av den tverrfaglige helsekartleggingen

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Den barnevernsfaglige har ansvar for å sammenstille informasjon om barnets bakgrunnshistorie, kartlegge hjelpe- og omsorgsbehov og utforme anbefalinger for hvordan behovene kan ivaretas og følges opp.

Den barnevernsfaglige bør

  •  gjennomgå og sammenstille informasjonen om barnet og fremheve viktige opplysninger før kartleggingen
  • tilpasse innhold i kartleggingen og fortløpende vurdere barnets behov i løpet av kartleggingsdagen
  • tilpasse utformingen av anbefalte tiltak til barnets alder og modenhet
  • ta hensyn til innsamlet informasjon om bakgrunnshistorie og kjente omsorgs- og hjelpebehov i kartleggingen og vurderingen av barnets hjelpebehov
  • ha god oversikt over tiltak og tjenester i barnevernet og kommunale tjenester for barn, unge og familier

Kartleggingen bør tilpasses barnets alder og modenhet, og tidligere innsamlet informasjon benyttes så langt det er mulig, for å unngå å belaste barnet med unødig kartlegging.

Kartleggingen bør ha fokus på å identifisere barnets ressurser og være kultursensitiv. 

Barn som kartlegges kan være i en krise. Forventninger til barns involvering og samarbeid må tilpasses det enkelte barnet og hvilke erfaringer barnet har med tidligere tiltak og hjelpere. 

Ved behov for supplerende informasjon i etterkant av henvisningen, innhentes det via barnevernstjenesten.

Den barnevernsfaglige sikrer at barnet får god informasjon og mulighet for å medvirke innledningsvis og underveis i kartleggingen. Dette inkluderer blant annet at den barnevernsfaglige:

  • forteller om dagen, hva som er planlagt og hva som er formålet med kartleggingsdagen
  • orienterer barnet om at den barnevernsfaglige ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon fra barnet nedtegnes og formidles i en rapport til barnevernstjenesten 
  • tydeliggjør at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging, og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten
  • holder barnet løpende informert om kartlegningen
  • Sørger for at barnets ønsker og behov ivaretas når det gjelder tilrettelegging
  • spør barnet om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig for barnet
  • sørger for at det tas hensyn til at barn er ulike. Noen kan oppleve forventninger fra en fremmed voksen som belastende, og vil prøve å gjøre det de tror den voksne forventer 
  • gir informasjon som er tilpasset barnets individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
  • regelmessig spør barnet om det er behov for pauser 
  • tilrettelegger for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det.
  • Avslutningsvis orienterer barnet om veien videre

Kartleggingen av barnet gjennomføres vanligvis på én dag. 

Ta høyde for at barns ønsker om hjelp og tiltak kan være påvirket av tidligere forventninger til hjelp og ulike erfaringer med hjelpen. Tillit og trygghet når det gjelder hvordan og hvem informasjonen deles med videre kan også påvirke hva barnet vil dele av opplysninger.

Innhold i kartleggingen av barnets hjelpe- og omsorgsbehov:

  • kartleggingssamtale med eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson
  • kartleggingssamtale med barnet (koordineres med legens og psykologens kartleggingssamtale)
  • for yngre barn (0-5 år):
    • kartlegging av samspill (koordineres med psykolog og barnelege)

Eksempler på aktuelle temaer som bør dekkes i kartleggingssamtalen og gjennom observasjoner er:

  • barnets relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og på skole og fritid
  • barnets og foreldres eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
  • tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
  • barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging

Den barnevernsfaglige har ansvar for

  • å vurdere omsorgsbehov og anbefalinger av tiltak i omsorgsbase, skole og fritid, inkludert gjennomførbarheten av tiltakene
  • å analysere konsekvenser av vurderinger, beslutninger og tiltak for barnet i barnets hverdag og oversette vurderingene av barnets behov til tiltak i institusjon, spesialisert veiledning til omsorgspersoner, skole eller barnehage og til oppfølging av behovene i hverdagen

Den barnevernsfaglige bør vurdere elementene i kartleggingen for å se om de sammen eller hver for seg gir indikasjon på at barnet kan ha hjelpebehov. Vurderingen gjøres på bakgrunn av samlet informasjon om barnet.

Den barnevernsfaglige samarbeider med de andre i det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalingene i rapporten til barnevernstjenesten.

Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert hvordan barnet har medvirket under kartleggingen, bør komme frem i anbefalingene.

Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no) punkt 1 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas, jf. barnevernsloven § 1-8 (lovdata.no).

Riksrevisjonen fant i sin forvaltningsrevisjon at flere av barna i sakene de gjennomgikk ikke var tilstrekkelig kartlagt i forkant av en institusjonsplassering (Riksrevisjonen, 2020). Barneombudet har også pekt på at det er stor variasjon i de faglige vurderingene som foreligger før en institusjonsplassering, og at de individuelle behovene til det enkelte barn ikke fremgår tydelig nok (Barneombudet, 2020).

Barnevernstjenestene kan oppleve det som krevende å definere et tydelig skille mellom hvilke barn som vil dra nytte av å bo i fosterhjem, institusjon, eller i et annet tiltak. Årsakene er blant annet usikkerhet om barna sine behov og hvilke tiltak som best kan dekke disse (Kjelsaas et al., 2020).

Tverrfaglig helsekartlegging skal bidra til at kommunal barnevernstjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Målet med kartleggingen er ikke å stille diagnoser, men å identifisere barnets behov. Vurderingen av hjelpebehov og tiltak har sitt grunnlag i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» (BBIC-modellen) (socialstyrelsen.se), som er basert på et helhetlig syn på barnet og barnets behov i sine omgivelser. Med utgangspunkt i beskrivelse av barnets behov kan det individuelle tilbudet planlegges og tilpasses.

Stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet er viktig for kvaliteten i tilbudet til det enkelte barn. Dette er også sentrale momenter i barnets beste-vurderingen ved beslutninger om å flytte et barn ut av sin omsorgsbase, samt ved valg av konkret bosted for barnet etter en omsorgsovertakelse. Det er også en forutsetning for at institusjonene og fosterhjemmene skal kunne jobbe målrettet med det enkelte barns utfordringer og behov.

Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Barneombudet (2020). De tror vi er shitkids: rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/De-tror-vi-er-shitkids.pdf

Kjelsaas, I., Backe-Hansen, E., Ellingsen, D., Guldvik, M. K., Vennerød, Ø., Pedersen, S. (2020). Best egnede tiltak når barn skal bo utenfor hjemmet (Menon-publikasjon nr. 134/2020). Oslo: Menon Economics. Hentet fra https://www.menon.no/wp-content/uploads/2020-134-Barn-og-unge.pdf

Riksrevisjonen (2020). Riksrevisjonens undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter sikrar det beste for barn i barnevernsinstitusjonar (Dokument 3:7 (2019–2020)). Oslo: Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/barnbarnevernsinstitusjonaroppsummering.pdf



Bufdir

Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Siste faglige endring: 01. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Den barnevernsfaglige bør kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov som del av den tverrfaglige helsekartleggingen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 01. mars 2024, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/retningslinjer/barnevern-tverrfaglig-helsekartlegging/kartlegging/den-barnevernsfaglige-bor-kartlegge-barnets-hjelpe-og-omsorgsbehov-som-del-av-den-tverrfaglige-helsekartleggingen

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: