Helsepersonell bør sørge for trygghet og forutsigbarhet hos pasienter med psykose. Ved behandling av psykose hos eldre bør tiltak som bryter ensomhet og bedrer fysisk aktivitet inngå i behandlingsplanen.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsepersonell bør sørge for trygghet og forutsigbarhet hos pasienter med psykose. Ved behandling av psykose hos eldre bør tiltak som bryter ensomhet og bedrer fysisk aktivitet inngå i behandlingsplanen.
Terskelen for behandling med antipsykotiske legemidler hos eldre bør være høy. Ved forskrivning av et antipsykotikum hos en eldre pasient med nyoppstått psykose, bør det benyttes et andregenerasjons antipsykotikum, som har mindre somatiske og kognitive bivirkninger.
Helsepersonell bør vurdere å redusere eller seponere antipsykotika etter en tids bruk, for eksempel tre måneder, på grunn av risiko for varige skader ved langvarig bruk.
Tiltak ved psykose hos eldre vil i stor grad styres av resultatene fra utredningen, og er derfor også beskrevet i de ulike kapitlene som omtaler tilstander som kan gi opphav til psykose (demens, depresjon, delirium).
Det er ikke funnet studier som har undersøkt effekten av psykososiale tiltak, som gruppeaktiviteter, fysisk aktivitet etc. hos pasienter med psykose uten demens. På et generelt klinisk grunnlag er det likevel rimelig å anbefale at helsepersonell bør prøve å bedre sosial situasjon og integrasjon samt stimulere til aktivitet for pasienter med psykose og som er ensomme eller isolerte.
I noen tilfeller vil dosereduksjon eller seponering av legemidler som pasienten allerede bruker være det første tiltaket ut av psykosen. Optimalisering av sanseapparat (syn, hørsel) er også viktig, da psykosesymptomer ofte opptrer fra det sanseorganet som er svekket.
Hos eldre pasienter med psykose som ikke har nytte av psykososiale tiltak kan antipsykotika forsøkes. Siden tradisjonelle antipsykotika har større tendens til å gi alvorlige bivirkninger, som forvirring, ekstrapyramidale symptomer samt effekter på hjerte og blodtrykk, bør andregenerasjons antipsykotika, som risperidon, olanzapin, kvetiapin eller aripiprazol foretrekkes. Det er holdepunkter for at eldre utvikler symptomer på ekstrapyramidale bivirkninger av antipsykotika på lavere doser og etter kortere behandlingstid enn hos yngre voksne. Dette gjelder alle antipsykotika. Helsepersonell bør derfor vurdere å redusere eller seponere antipsykotika etter en tids bruk, for eksempel tre måneder.
Helsedirektoratet (2019). Helsepersonell bør sørge for trygghet og forutsigbarhet hos pasienter med psykose. Ved behandling av psykose hos eldre bør tiltak som bryter ensomhet og bedrer fysisk aktivitet inngå i behandlingsplanen. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2019, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre/psykoser-hos-eldre/helsepersonell-bor-sorge-for-trygghet-og-forutsigbarhet-hos-pasienter-med-psykose-ved-behandling-av-psykose-hos-eldre-bor-tiltak-som-bryter-ensomhet-og-bedrer-fysisk-aktivitet-innga-i-behandlingsplanen