Luftkvaliteten i Norge er stort sett bedre nå enn i 1990-årene, men lokal luftforurensning er fortsatt et problem i flere byer. Iverksatte tiltak og virkemidler har ikke vært tilstrekkelige, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i 2012. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.
Kommunen kan gjennomføre tiltak for å bedre luftkvaliteten
Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av rushtidsavgifter, parkeringsrestriksjoner og kollektivtransport. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger, både for å redusere befolkningens nærhet til utslippskildene og for å redusere totalt transportbehov.
Lokal luftkvalitet – tiltaksveileder (miljødirektoratet.no) tydeliggjør kommunens roller og ansvar og gir anbefalinger om tiltak.
En hovedkilde til lokal luftforurensning er trafikk, men også utslipp fra industri, oppvarming og forurensning transportert langveisfra kan gi betydelige bidrag. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader. Det er i hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. I tillegg er barn, unge, gravide og eldre spesielt sårbare grupper.
Helsedirektoratet (2026). Kommunen kan gjennomføre tiltak for å bedre luftkvaliteten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 18. november 2026). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/miljorettet-helsevern-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-kan-gjennomfore-tiltak-for-a-bedre-luftkvaliteten