En døende pasients ønske om hvor hun eller han vil motta omsorg den siste tiden, bør så langt det er mulig innfris. Dersom det ikke er mulig å imøtekomme pasientens ønsker, forklar pasient og pårørende hvorfor og ha en dialog om mulige alternativer. Årsakene kan være kompleksiteten i pasientens behov for omsorg og medisinsk behandling og hvilke ressurser som er til rådighet, på sykehus, i sykehjem, hos fastlege og i hjemmesykepleien, samt om det fins palliative enheter/hospice eller tilgang til ambulante lindrende team. Hvilke ressurser som finnes i familien og pasientens nettverk for øvrig vil også ha betydning.
Så langt det er mulig, la pasienten selv bestemme hvor han eller hun vil motta omsorg i livets sluttfase
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Når den som er syk ønsker å dø hjemme, må helsepersonell sørge for at familien og pårørende er med på å ta beslutningen og planlegge den siste tiden. Pasientens ønsker i livets sluttfase bør inngå i en palliativ plan, se eget råd. I Pårørendeveilederen finnes beskrivelse av aktuelle tema for dialog med pårørende i planleggingen av omsorg i hjemmet.
Pasienten og familien trenger og har krav på god informasjon om aktuelle velferdsytelser som for eksempel pleiepenger, omsorgslønn og avlastningstiltak. Denne informasjonen kan gis av sosionom ved sykehuset, NAV eller helsepersonell med god kjennskap til ordningene. Les mer om pleiepengeordningen i lov om folketrygd og i Sykmelderveilederen.
Brosjyren Når livet går mot slutten (kirkensbymisjon.no) retter seg mot pårørende og gir praktisk informasjon om omsorg i livets siste fase.
Pasientens rett til medvirkning følger av Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Anbefalingen er etisk begrunnet, i hensynet til å oppnå en verdig og god død.
Referanser
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
Lov om folketrygd (folketrygdloven). Del IV. Ytelser ved sykdom m.m. Kapittel 9. Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom. (1997). LOV-1997-02-28-19. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-5#KAPITTEL_5-5
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999) LOV-1999-07-02-63. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. (2015). (IS-2587). Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Söderström, U. (2011). Når livet går mot slutten. Oslo: Kirkens bymisjon.
Siste faglige endring: 18. september 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Så langt det er mulig, la pasienten selv bestemme hvor han eller hun vil motta omsorg i livets sluttfase [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 18. september 2018, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase/kommunikasjon-og-samvalg/sa-langt-det-er-mulig-la-pasienten-selv-bestemme-hvor-han-eller-hun-vil-motta-omsorg-i-livets-sluttfase
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no