Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådFallforebygging hos eldreØverste leders ansvar

Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, bør sørge for rutiner for fallforebygging

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Den med overordnet ansvar for virksomheten bør sørge for at det utarbeides rutiner for:

  • å identifisere personer med risiko for fall
  • videre kartlegging av de med økt risiko for fall
  • å gjennomføre og følge opp fallforebyggende tiltak
  • ansvars- og oppgavefordeling
  • tverrfaglig samarbeid
  • samarbeid mellom virksomheter.

Rutinene tilpasses virksomhetens organisering. Roller og ansvar må fordeles med utgangspunkt i kompetanse, se råd om kompetanse.

Forebygging av fall i helse- og omsorgstjenesten favner bredt og kan involvere både ulike tjenestenivå og flere personellgrupper. Beskriv fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, og de arbeidsprosessene som er nødvendige for å skape en trygg, koordinert og sammenhengende tjeneste for pasienter og brukere. Gjør rutiner kjent for de ansatte. Det er hensiktsmessig å ha rutiner skriftliggjort. Ved tverrfaglig samarbeid er det viktig å avklare struktur og felles verktøy for samhandling og koordinering. Dette er særlig viktig ved samarbeid på tvers av virksomheter, sektorer eller forvaltningsnivåer. Digital kommunikasjon kan forenkle planlegging, gjennomføring og oppfølging av individrettet forebygging av fall.

Rutiner for samarbeid mellom virksomheter kan ta utgangspunkt i følgende:

  • melding om fall eller risiko for fall
  • melding av behov for videre kartlegging
  • melding av behov for fallforebyggende tiltak
  • kommunikasjon og oppfølging av forebygging av fall.

Vurder om rutiner for forebygging av fall kan innarbeides i allerede etablerte tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team. Organisering av det tverrfaglige samarbeidet tilpasses pasientens/brukerens behov.

Eksempler på tverrfaglige team:

  • utviklingsarbeid for utprøving av primærhelseteam, en ordning som består av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer hvor hovedformålet er å bedre fastlegetjenester til pasienter som trenger det mest
  • oppfølgingsteam for personer med store og sammensatte behov
  • helhetlige pasientforløp
  • helsefellesskap hvor kommuner og helseforetak utvikler og planlegger tjenestene sammen som likeverdige partnere.

Eksempler på samarbeidsrutiner:

  • Registrering, kartlegging og tverrfaglig oppfølging av fall – overordnet rutine (oslo.extend)
  • Pasientsentrert helsetjenesteteam (unn.no)
     

Fall og fallforebygging er en så sentral oppgave at dette bør inngå som en del av de fleste styringssystemer. Det kan være brudd på forsvarlighetskravet å ikke arbeide med fall og fallforebygging for virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester til eldre. Det foreligger klare faglige anbefalinger som underbygger dette, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022).

Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no) og at medarbeiderne i virksomheten bidrar til dette. Øverste leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Les mer om ansvar for styringssystemer og hvem som har det overordnede ansvaret for virksomheten i veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Se også Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om lederansvar i sykehuset (regjeringen.no). Fastlegeordningen er en del av kommunens helse- og omsorgstjenester og ligger dermed til kommunedirektøren. I tillegg vil fastleger som er selvstendig næringsdrivende være øverste leder for sin fastlegevirksomhet og dermed ha et virksomhetsansvar.

Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c.

Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5. Skriftliggjøring av rutiner kan blant annet forhindre uønsket variasjon av praksis. Skriftlige rutiner gjør det lettere for personell å innrette seg etter en felles lokal standard. Videre vil det gjøre det lettere for virksomheten å kontrollere om interne rutiner er kjent, forstått og om de etterleves. Se mer om krav til omfang og innhold i styringssystemet i veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kapittel 3.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 (lovdata.no). 

Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Ved ytelse av helse- og omsorgstjenester skal kommunen fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 og 3-3 (lovdata.no).

Fallforebygging skal også inngå i kommunenes generelle folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven kapittel 2 (lovdata.no). For å nå ulike grupper med eldre med ulike forebyggende tiltak, må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer. Rådene må derfor ses i sammenheng med kommunens generelle plikt til systematiske helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helse- og omsorgstjenestene.

Helsetjenester som tilbys eller ytes etter spesialisthelsetjenesteloven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge tjenestene sine slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). De regionale helseforetakene skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e (lovdata.no).

Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som det eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no).

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Dette følger av helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).

Tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team er et viktig nasjonalt satsningsområde. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov angir at tverrfaglig samarbeid er en metodikk for strukturert samarbeid mellom personell med ulik fagbakgrunn. Den faglige merverdien ligger i interaksjonen mellom de ulike faglige perspektivene. 

Samarbeid må skje innenfor rammene av taushetsplikt. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.

Montero-Odasso, M., Van Der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., Aguilar-Navarro, S., Alexander, N. B., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.


Siste faglige endring: 16. januar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, bør sørge for rutiner for fallforebygging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. januar 2024, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/faglige-rad/fallforebygging-hos-eldre/overste-leders-ansvar/den-som-har-det-overordnede-ansvaret-for-virksomheten-bor-sorge-for-rutiner-for-fallforebygging

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: