Den med overordnet ansvar for virksomheten bør sørge for at det utarbeides rutiner for:
Rutinene tilpasses virksomhetens organisering. Roller og ansvar må fordeles med utgangspunkt i kompetanse, se råd om kompetanse.
Forebygging av fall i helse- og omsorgstjenesten favner bredt og kan involvere både ulike tjenestenivå og flere personellgrupper. Beskriv fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, og de arbeidsprosessene som er nødvendige for å skape en trygg, koordinert og sammenhengende tjeneste for pasienter og brukere. Gjør rutiner kjent for de ansatte. Det er hensiktsmessig å ha rutiner skriftliggjort. Ved tverrfaglig samarbeid er det viktig å avklare struktur og felles verktøy for samhandling og koordinering. Dette er særlig viktig ved samarbeid på tvers av virksomheter, sektorer eller forvaltningsnivåer. Digital kommunikasjon kan forenkle planlegging, gjennomføring og oppfølging av individrettet forebygging av fall.
Rutiner for samarbeid mellom virksomheter kan ta utgangspunkt i følgende:
Vurder om rutiner for forebygging av fall kan innarbeides i allerede etablerte tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team. Organisering av det tverrfaglige samarbeidet tilpasses pasientens/brukerens behov.
Eksempler på tverrfaglige team:
Eksempler på samarbeidsrutiner:
Fall og fallforebygging er en så sentral oppgave at dette bør inngå som en del av de fleste styringssystemer. Det kan være brudd på forsvarlighetskravet å ikke arbeide med fall og fallforebygging for virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester til eldre. Det foreligger klare faglige anbefalinger som underbygger dette, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022).
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no) og at medarbeiderne i virksomheten bidrar til dette. Øverste leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Les mer om ansvar for styringssystemer og hvem som har det overordnede ansvaret for virksomheten i veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Se også Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om lederansvar i sykehuset (regjeringen.no). Fastlegeordningen er en del av kommunens helse- og omsorgstjenester og ligger dermed til kommunedirektøren. I tillegg vil fastleger som er selvstendig næringsdrivende være øverste leder for sin fastlegevirksomhet og dermed ha et virksomhetsansvar.
Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c.
Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5. Skriftliggjøring av rutiner kan blant annet forhindre uønsket variasjon av praksis. Skriftlige rutiner gjør det lettere for personell å innrette seg etter en felles lokal standard. Videre vil det gjøre det lettere for virksomheten å kontrollere om interne rutiner er kjent, forstått og om de etterleves. Se mer om krav til omfang og innhold i styringssystemet i veileder om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kapittel 3.
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 (lovdata.no).
Kommunen skal tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Ved ytelse av helse- og omsorgstjenester skal kommunen fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 og 3-3 (lovdata.no).
Fallforebygging skal også inngå i kommunenes generelle folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven kapittel 2 (lovdata.no). For å nå ulike grupper med eldre med ulike forebyggende tiltak, må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer. Rådene må derfor ses i sammenheng med kommunens generelle plikt til systematiske helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helse- og omsorgstjenestene.
Helsetjenester som tilbys eller ytes etter spesialisthelsetjenesteloven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge tjenestene sine slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). De regionale helseforetakene skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e (lovdata.no).
Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som det eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no).
Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Dette følger av helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team er et viktig nasjonalt satsningsområde. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov angir at tverrfaglig samarbeid er en metodikk for strukturert samarbeid mellom personell med ulik fagbakgrunn. Den faglige merverdien ligger i interaksjonen mellom de ulike faglige perspektivene.
Samarbeid må skje innenfor rammene av taushetsplikt. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.
Montero-Odasso, M., Van Der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., Aguilar-Navarro, S., Alexander, N. B., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
Kompetanse om forebygging av fall inkluderer:
Kompetanse kan sikres ved å:
Opplæring i fallforebygging kan også gis til støttepersonell som serviceverter, renholdspersonell og assistenter, samt pårørende og frivillige.
Det er hensiktsmessig å tilpasse opplæringstiltak etter hvordan arbeidet er organisert og hvem virksomheten samarbeider med. Kompetansekrav og læringsmål innen fallforebygging innarbeides i kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten. Læringsmål tilpasses virksomhetens ansvarsområde, målgrupper (eksempelvis hjemmeboende, sykehjemsbeboere, pasienter på sykehus) og sammensetning av profesjoner.
Standardiser og tilpass opplæringen til ulike grupper av personell. Opplæring gis fortrinnsvis av personell som har særlig kompetanse innen området. Teoretisk opplæring om fall og fallforebygging kan gis som klasseromsundervisning med vekt på aktiv deltakelse, diskusjoner og refleksjoner. Eller den kan gis i form av e-læringskurs, individuelt eller i en kollegiegruppe hvor det settes av tid til diskusjoner og refleksjoner blant de ansatte. Praktisk opplæring er også aktuelt, eksempelvis bruk av kartleggingsverktøy og gjennomføring av fallforebyggende øvelser.
Basis (basis-fallforebygging.no) er et e-læringsprogram som skal styrke kunnskapen om fallforebyggende trening og behov for fysisk aktivitet i hverdagen blant ansatte eller personer som jobber med eldre. Det består av ulike programmer som retter seg mot ulike målgrupper. Siden inneholder også en øvelsesbank og støttemateriell for å komme i gang.
Tryggere hjemme – kurs i fallforebygging for hjemmehjelpere og (kslaring.no) er et kurs som gir kunnskap om fallrisiko og hvordan hjemmehjelpere og assistenter kan bidra til å hindre at fall skjer hos personer som mottar tjenester i hjemmet. Kurset er tilgjengelig for kommunalt ansatte.
Motiverende intervju (MI) er en anbefalt samtalemetode for å motivere til adferdsendring. Et vanlig problem for profesjonelle hjelpere er at de gir informasjon med velmente råd som ikke blir fulgt. MI er en effektiv metode for samtaler om endring, motivasjon og mestring.
Helsepedagogikk (mestring.no) handler om hvordan legge til rette for læring som fremmer helse og mestringskompetanse hos brukere, pasienter og pårørende, samt hvordan legge til rette for at fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten lærer å bli gode helsepedagoger.
Ulike tavlemøter kan bidra til læring om fallforebygging:
Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge tjenestene slik at personell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Tilsvarende skal virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes utfra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 (lovdata.no).
Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no).
Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer å ha oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f (lovdata.no). Videre innebærer plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter å sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav b (lovdata.no).
Opplæring i fallforebygging kan bidra til økt faglig bevissthet og mer kunnskapsbasert praksis blant de ansatte, selv om opplæring som eneste tiltak ikke forebygger fall. Det anbefales aktive opplæringstiltak som fordrer medvirkning av ansatte. Felles kompetanseutvikling medvirker til å skape felles forståelse, kultur og språk for forebygging av fall.
I institusjoner har fagpersoner med tett kontakt med eldre påvirkning på faktorer som kan øke eller redusere risiko for fall. For eksempel kan økt oppmerksomhet om legemidler som kan øke fallrisiko bidra til at ansatte tar hensiktsmessige forholdsregler. Oppmerksomhet rundt adferd som øker fallrisiko hos eldre, kan føre til omprioritering av personalressursene for å øke sikkerheten. Opplæring av ansatte, inkludert betydningen av fysisk aktivitet og trening, kan gjøre det lettere å skape en kultur som fremmer dette.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler opplæring av personalet i sykehjem som en del av flere
intervensjoner for å forebygge fall hos beboere. Morris et al. (2022) viser til at opplæring av ansatte på sykehus kan redusere fallfrekvens og risiko for fall.
Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., Aguilar-Navarro, S., Alexander, N. B., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
Morris, M. E., Webster, K., Jones, C., Hill, A., Haines, T., McPhail, S., Kiegaldie, D., Slade, S., ... Heng, H. (2022). Interventions to reduce falls in hospitals: a systematic review and meta-analysis. Age and ageing, 51(5), afac077.
Siste faglige endring: 16. januar 2024