Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud.
De fleste sykehjemsbeboere høy risiko for å falle, jf. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Samme retningslinje viser til at anbefaling om individuelle tiltak for å forebygge fall basert på en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, anses å være berettiget til tross for at kvaliteten på det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er lav. Også World Health Organization (2021) anbefaler individuelle kombinasjoner av tiltak, basert på identifiserte risikofaktorer. World guidelines viser også til at for å forebygge fall i sykehjem bør implementering av fallforebyggende tiltak gjennomføres sammen med opplæring av personalet og ved bruk av beslutningsstøtteverktøy.
Ernæring
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å inkludere optimalisering av ernæringstilstand, inkludert tilskudd av vitamin D, som en del av tiltak for å forebygge fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefalingen er moderat. Selv om energibehovet synker med alderen, er behovet for næringsstoffer (vitaminer og mineraler) det samme eller økt (kalsium, protein og vitamin D) (Helsedirektoratet, 2012).
Legemiddelgjennomgang
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å vurdere og avslutte behandling med legemidler som kan øke fallrisiko som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er lav.
Fysisk aktivitet og trening
Bevegelsesvansker og redusert mobilitet er risikofaktorer for fall. Å opprettholde, og om mulig forbedre, disse funksjonene gjennom trening bidrar til å minske fallrisikoen og redusere fall hos den enkelte (Helbostad, 2016). Rutinene på et sykehjem kan gjøre det vanskelig å opprettholde fysisk funksjon gjennom utførelse av daglige gjøremål, da dette i stor grad blir tatt hånd om av ansatte. En individuell vurdering av fysisk funksjon gjennomføres for å få innsikt i hva beboeren klarer å gjøre selv (Telenius og medarbeidere, 2017). Tilrettelegginger for aktivitet i miljøet vil sammen med en individuell plan for tiltak, som tar utgangspunkt i kartlegging av både ADL-funksjon og risikofaktorer for fall, være et godt hjelpemiddel for å kunne opprettholde og vedlikeholde den enkeltes funksjon lengst mulig (Peyrusqué et al., 2023).
Studier gjennomført på sykehjem har vist at individuell trening kan bedre både beboernes fysiske funksjon og deltakelse i daglige aktiviteter, men har så langt ikke vist langtidseffekt av et tidsavgrenset treningstilbud (Frändin et al., 2016). Dette innebærer at når treningsperioden er avsluttet så tar det kort tid før effekten av treningen har gått tapt. Trening er ferskvare, og for at trening skal ha en langtidseffekt, så må dette inn i sykehjemmets faste rutiner (Telenius og medarbeidere, 2017).
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler at fysisk aktivitet, inkludert trening når det er mulig og trygt, bør inngå som tiltak for å forebygge fall i sykehjem. World Health Organization (2021) viser også til at trening ofte er en del av virkningsfulle multifaktorielle intervensjoner i sykehjem. Det fremheves at gitt stor grad av funksjonsnedsettelse hos sykehjemsbeboere, bør personell med treningsfysiologisk fagkompetanse konsulteres for å gi råd om trening og fysisk aktivitet (Montero-Odasso et al., 2022).
Rådet bygger også på anbefalinger om fysisk aktivitet og trening slik de fremkommer i nasjonalt faglig råd for voksne og eldre.
Velferdsteknologiske løsninger
Bruk av teknologi for å avdekke og forebygge fall er et begynnende forskningsfelt som har vist varierende grad av effekt. Anbefaling om å vurdere bruk av teknologi i fallforebygging er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022), erfaringsbasert. Kommuner anbefales å se på muligheten for å innføre velferdsteknologiske løsninger i institusjonsbasert omsorg (Helsedirektoratet, 2015) på grunn av mulighet for å forebygge fall (Helsedirektoratet, 2017). Det er tiltak som vil gi raskere hjelp for eldre som har falt, som er enkelt å gjennomføre (Schoberer et al., 2022) og som tjenestene har gode erfaringer med.
Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon
Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).
Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Involvering av pårørende
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.
Plan for tiltak
En plan for tiltak bidrar til individuelle tiltak basert på multifaktoriell kartlegging. En plan med tiltak kan bidra til at alle ansatte følger opp tiltakene. Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no). En individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Behandlingsplaner m.m. kan inngå som deler av den individuelle planen.