Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet ihelsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient eller bruker et helhetlig og koordinert tilbud.
Sykehjemsbeboere er skrøpelige, de fleste har kognitiv svikt/demens (Gjøra og medarbeidere, 2021) og nesten alle har høy risiko for å falle (Montero-Odasso et al., 2022). Derfor har de fleste nytte av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall som grunnlag for individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) viser til at gjennomføring av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, med påfølgende individuelle tiltak for å forebygge fall, anses å være berettiget, til tross for at kvaliteten på forskningsgrunnlaget er lav. Også World Health Organization (2021) anbefaler at det gjennomføres kartlegging av individuelle risikofaktorer for fall av eldre på sykehjem som grunnlag for individuelle tiltak for å forebygge fall.
Det anbefales ikke å bruke vurderings-/screeningsverktøy for å identifisere sykehjemsbeboere med risiko for fall (Montero-Odasso et al., 2022). Helsepersonells kliniske skjønn basert på daglige observasjoner og vurdering av hjelpebehov kan gi viktig informasjon om den enkeltes fallrisiko. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om ikke å benytte vurderings-/screeningsverktøy for å identifisere sykehjemsbeboere med risiko for fall, men å anse alle sykehjemsbeboere som å ha høy risiko for fall, er høy.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) anbefaler å gjennomføre en ny kartlegging av risikofaktorer for fall etter en fallhendelse for å forsøke å avklare hvilke faktorer som bidro til fallet og for å vurdere behov for justering av tiltakene. Dette kan bidra til å forhindre nye fall. Samme retningslinje viser til at denne anbefalingen er erfaringsbasert.
Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon
Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).
Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Involvering av pårørende
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.
Deling av taushetsbelagte opplysninger
Deling av taushetsbelagte opplysninger forutsetter samtykke til å gi informasjon etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no) eller annet unntak fra taushetsplikten, som for eksempel helsepersonelloven § 25 om deling av informasjon med samarbeidende helsepersonell. Les mer om taushetsplikt og deling av opplysninger i veilederen Taushetsplikt og opplysningsplikt.