Bruk av vanedannende legemidler kan føre til skadelig bruk og avhengighet. Kunnskap om de vanedannende legemidlene og formidling av dette til pasienten bør skje på en måte som er tilpasset den enkeltes evne til å motta informasjon. Det er et avgjørende utgangspunkt for god behandling og riktig bruk.
Ved ordinering av vanedannende legemidler vil lege en del ganger stå overfor kompliserte sykdomsbilder som stiller særlige krav til kompetanse for blant annet å unngå:
- Risiko for iatrogent avhengighetssyndrom
- Å vegre seg for å gå inn i slike kompliserte pasientsaker
Lege bør ha god kunnskap om:
- Vanedannende legemidler: virkningsprofil, indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og farer for toleranseutvikling, skadelig bruk og iatrogent avhengighetssyndrom
- Alternative behandlingsmetoder
- Klinisk kommunikasjon
- Systemet for rekvirering av elektroniske resepter
For enkelte grupper vanedannende legemidler gjelder særskilte krav for ordinering og rekvirering:
- Sentralstimulerende legemidler (lovdata.no)
- Cannabinoider (lovdata.no)
- Substitusjonslegemidler, se forskrift om rekvirering og utlevering § 2-1 annet ledd bokstav c og d (lovdata.no).
For å sikre god ivaretakelse av pasientens helhetlige behov for utredning, behandling og oppfølging bør tverrfaglig tilnærming vurderes, for eksempel av et tverrfaglig oppfølgingsteam.