Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak, inkludert Sametinget, jf. plan- og bygningsloven § 3-2 tredje ledd. Å unnlate å delta i aktuell planlegging, kan blant annet medføre tap av innsigelsesmyndighet i den aktuelle saken.
Kommunen
- Kommunestyret er lokal planmyndighet. Kommunen leder selv planarbeidet, og det er kommunestyret som vedtar kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan.
- Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Fylkeskommunen
- Fylkestinget er regional planmyndighet. Fylkestinget har ansvar for arbeidet med regional planstrategi, regional plan med handlingsprogram og regional planbestemmelse, og skal selv vedta disse planene.
- Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.
- Fylkeskommunen har innsigelseskompetanse på flere folkehelserelevante tema, for eksempel barn og unge.
Regional planmyndighet skal opprette regionalt planforum. Forumet er en arena for å klarlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser. Nevnte aktører skal delta i saker som berører dem, men andre aktører kan inviteres.
Fylkesmannen
- Fylkesmannen er Statens representant i fylket og er sektormyndighet på folkehelse og miljørettet helsevern.
- Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter plan- og bygningsloven.
- Fylkesmannen har innsigelseskompetanse på folkehelse og miljørettet helsevern i arealplanleggingen.
- Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter etter folkehelseloven, jf. § folkehelseloven 31, herunder § 6 om mål og planlegging. Helsetilsynet har det overordnede faglige tilsynet med folkehelseloven, jf. § 32.