Kommunens ansvar for alt arbeid må vurderes ut ifra de rammer kommunen arbeider innenfor, herunder kapasitet og ressurssituasjon. Dette kan inkludere en vurdering av hva slags konsekvenser ulike tiltak kan få på kort og lang sikt. Kommunen må prioritere både hvilke utfordringer som krever raskest tiltak og hvilke tiltak som gir størst effekt på utfordringen, herunder «nødvendige tiltak». Her vil lokalt skjønn og politiske prioriteringer veie tungt. Kommunens ansvar er knyttet til at kommunen har oversikt over utfordrinutfordringsbildet og arbeider systematisk og langsiktig med å møte disse, jf. folkehelseloven §§ 5 og 6. Tiltaksplikten og prioriteringen skal vurderes i henhold til at folkehelsearbeidet skal skje på en forsvarlig måte, jf. § 1. Det kan være situasjoner der det er forsvarlig ut fra en ressurssituasjon å velge å utsette iverksettelsen av et tiltak av bestemte utfordringer. Imidlertid er det utenfor lovgivers intensjon å se totalt bort fra enkelte utfordringer. Dette innebærer at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter må prioritere både mellom tiltak og tjenester i en gitt tidsperiode, samt foreta en prioritering av tiltak over tid.
Når bør et tiltak iverksettes?
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Siste faglige endring: 12. september 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Når bør et tiltak iverksettes? [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. september 2019, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/folkehelsetiltak/nar-bor-et-tiltak-iverksettes
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no