- Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig; kortvarig (perioder med forverring), og langvarig ved varige funksjonsnedsettelser. Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende. Avventende sykmelding kan benyttes som et første tiltak for å fremme tilrettelegging.
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt. Symptomer og prognose må inngå i vurderingen. Sykdommens alvorlighetsgrad og effekt av behandling påvirker behov for sykmelding.
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdom og god behandlingseffekt.
- Kortvarig sykmelding kan være nødvendig i perioder ved forverring, endring i medikasjon og ved psykiske tilleggs- belastninger. Kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Ved vansker med å samarbeide om medisiner eller rusmiddelproblematikk, vurdér kontakt med spesialisthelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten
- Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen.
- Ved schizofreni med dårlig prognose vil motivasjonen for å gå på arbeid ofte være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Det kan være en utfordring for sykmelder å løse dette slik at både pasienten og arbeidsplassen blir ivaretatt. I tillegg vil mulighet for tilrettelegging, motivering, mulighet for kortvarig fravær med hyppige avtaler om revurdering være relevant.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlig sykdom
- Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det gjennomføres maksimalt en dag i uken.
- Risikovurdering: I perioder med forverring kan det være nødvendig å gi full sykmelding. Endel yrker har helsekrav.
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Schizofreni (P72)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen omhandler kun personer diagnostisert med schizofreni , utredet i spesialisthelsetjenesten.
- Anbefalingen omhandler ikke schizoid personlighetsforstyrrelse, da dette omtales i annen tekst.
- Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som preges av psykotiske symptomer og som endrer tenkning, persepsjon og affekter. Sykdommen kan føre til kognitive dysfunksjoner, sosial tilbaketrekking og svekket sosial fungering. .
- Det er stor variasjon innenfor denne sykdomsgruppen, og som regel er det de best fungerende pasientene legen møter i sykmeldingssammenheng.
- Selv om mange personer med schizofren lidelse har varige trygdeytelser, har også mange med god tilrettelegging og oppfølging et potensiale for ordinært lønnet arbeid . Arbeid med bistand og IPS (individual placement and support) er metoder for å oppnå dette.
- Det er gjort store fremskritt i den medisinske behandlingen av denne pasientgruppen, så det er viktig å se på funksjonsnivå fremfor diagnose. Viktig å se potensiale for, og betydningen av, ordinært lønnet arbeid:
- En del personer med schizofren lidelse er i arbeid, men kan pga periodevise forverringer ha sykmeldings- og avlastningsbehov.
- Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende.
- I den grad det er mulig er det viktig å bevare det eksisterende arbeidsforholdet.
- Den medisinske oppfølgingen vil oftest bestå i et samarbeid mellom primær – og spesialisthelsetjeneste.
- Kompliserende faktorer:
- Rusmiddelproblematikk
- ytre omstendigheter
- svakt nettverk
- Ustabil medisinbruk
Råd om belastning/avlastning
- For pasienter som er i lønnet arbeid, er det viktig å opprettholde kontakten med arbeidsplassen i så stor grad som mulig På samme tid må det tas hensyn til forsvarlighet for pasient, arbeidsgiver og tredjepart. Dette kan fordre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten – både fastlege og andre deler av kommunens tjenesteapparat - og spesialisthelsetjenesten, NAV, sosialtjenesten og arbeidsgiver.
- Arbeidsoppgaver bør tilpasses muligheter og funksjonsnivå
- Skjerming fra ulike typer stress kan være aktuelt.
- Ved økning av psykotiske symptomer må legen vurdere forsvarlighet
- Ved alvorlig forverring må innleggelse overveies. Selvmordsrisiko eller farlighet må alltid vurderes.
Arbeid/sykmelding
- Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig; kortvarig (perioder med forverring), og langvarig ved varige funksjonsnedsettelser. Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende. Avventende sykmelding kan benyttes som et første tiltak for å fremme tilrettelegging.
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt. Symptomer og prognose må inngå i vurderingen. Sykdommens alvorlighetsgrad og effekt av behandling påvirker behov for sykmelding.
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdom og god behandlingseffekt.
- Kortvarig sykmelding kan være nødvendig i perioder ved forverring, endring i medikasjon og ved psykiske tilleggs- belastninger. Kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Ved vansker med å samarbeide om medisiner eller rusmiddelproblematikk, vurdér kontakt med spesialisthelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten
- Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen.
- Ved schizofreni med dårlig prognose vil motivasjonen for å gå på arbeid ofte være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Det kan være en utfordring for sykmelder å løse dette slik at både pasienten og arbeidsplassen blir ivaretatt. I tillegg vil mulighet for tilrettelegging, motivering, mulighet for kortvarig fravær med hyppige avtaler om revurdering være relevant.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlig sykdom
- Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det gjennomføres maksimalt en dag i uken.
- Risikovurdering: I perioder med forverring kan det være nødvendig å gi full sykmelding. Endel yrker har helsekrav.
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. - Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølgning av personer med psykoselidelser. (2013)
Siste faglige endring: 24. august 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Schizofreni (P72) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. august 2016, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/schizofreni-p72
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no