- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 4–6 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
2.8.11. Rygg
Anbefalingen er basert på konsensus og forskning (se referanseliste)
Medisinske forhold
- Teksten beskriver korsryggsmerter med ikke-radikulær utbredning i ett eller begge ben (referred pain).
- Teksten utelukker radikulopati.
- Akutte smerter har oftest kort varighet (1–2 uker).
- Ved langvarige forløp er forbigående episoder med forverring nokså vanlig.
- Det anbefales generell aktivitet og avdramatisering.
- Ved manglende bedring etter 4–6 uker kan bildediagnostikk vurderes.
- Ved rygg- og bensmerter over 6 uker:
- revurder tilstanden, med særlig vekt på psykososiale forhold i arbeid og privatliv (gule flagg)
- vurder henvisning til tverrfaglig diagnostikk og behandling.
Råd om belastning/ avlastning
- Ved akutte rygg- og bensmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
- Statisk, stillesittende arbeid, tunge løft og ubekvemme kroppsstillinger kan forverre plagene.
- Det oppfordres til variert aktivitet/ arbeidsstilling og bruk av hyppige pauser.
- Generell treningsaktivitet med vekt på styrke- og kondisjon kan bedre funksjon og smerter og forebygge tilbakefall.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 4–6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- Work Loss Data Institute (2013), «Low back - lumbar & thoracic (acute & chronic)», www.Guideline.gov
- Nels redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- Lærum, Even (2002), «Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon», Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI). http://www.manuellterapi.no/wp-content/uploads/2017/05/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter-med-og-uten-nerverotaffeksjon.pdf
- Primærhelsetjenesten (2014), «Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser», Helsedirektoratet. IS: 1899
Siste faglige endring:
13. april 2016
| Se tidligere versjoner
- 2-4 ukers sykmelding er vanligvis nødvendig etter operasjon, uansett type arbeid eller tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
belastning av korsryggen. - Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Alle tilstander må vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen gjelder opererte lumbale skiveprolaps uten instrumentering.
- Noen pasienter kan behøve krykker noen dager under rehabilitering.
- Smerter vil normalt avta etter få dager.
- Ved smerter og dårlig funksjon etter 2 uker anbefales ny undersøkelse med evt. supplerende MR-skanning.
- Pasienter med lang preoperativ sykehistorie kan trenge lenger rehabilitering og bør informeres om realistisk prognose.
- Komplikasjoner:
- Infeksjon
- Forlenget rehabilitering
- Tidlig residiv
Råd om belastning/ avlastning
Tilpasning ved immobilisering
- Pasienten skal ikke immobiliseres, men noen få pasienter vil ha behov for 2–3 dagers sengeleie som smertelindring.
- Tidlig bevegelsestrening er viktig.
- Det bør unngås tunge løft de første 6 uker etter operasjonen.
Viktig for prognose
- Tidligere skiveprolaps øker risikoen for nye utstrålende ryggsmerter. Pasientens egeninnsats er viktig for et godt resultat.
- Mange pasienter utvikler uhensiktsmessige bevegelsesmønstre på grunn av langvarig og intens smerte.
- Tidlig adressering av frykt-unngåelsesatferd er viktig for god prognose.
Hva skal avlastes?
- Det er normalt ingen spesifikke begrensninger for bevegelser eller løft, men dette kan variere iht operatørens erfaring.
- Normalt ønskes ikke spesifikk trening før etter stingene fjernes etter 14 dager.
Styring av belastning
- Styring av belastning skjer i samråd med fysikalsk behandler og er progredierende med hensyn til symptomrespons.
Tidsaspekt
- Etter to uker påbegynnes trening hos fysikalsk behandler.
Egenaktivitet
- Egenaktivitet i tråd med råd fra fysikalsk behandler er viktig. Det anbefales regelmessig og langvarig trening.
Arbeid / sykmelding
- 2–4 ukers sykmelding er vanligvis nødvendig etter operasjon, uansett type arbeid eller tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
belastning av korsryggen. - Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- PubMed. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed
- Socialstyrelsen, «rekommendationer för sjukskrivning utifrån sjukdomar og tillstånd». http://www.socialstyrelsen.se/en/
- Norske metodebøker
- Lærum, Even (2002), «Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon», Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI). http://www.manuellterapi.no/wp-content/uploads/2017/05/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter-med-og-uten-nerverotaffeksjon.pdf
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene.
Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging. - Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
belastning av korsryggen i arbeid som fører til tydelig forverring av rotsymptomene - Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
og NAV er særlig viktig ved lange forløp. - Alle tilstander må vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen gjelder korsryggsmerter med utstrålende symptomer til ett eller flere dermatom. Ofte forårsaket av skiveprolaps.
- Anbefalingen dekker ikke thorakale radikulopatier, spinalstenose, spondylolistese, recess stenose, fasettlidelse med radikulopati
- Typiske symptomer er utstråling i underekstremiteten. Hyppigst er affeksjon av nerverøttene L5 og S1 med smerter, nummenhet og /eller parestesier i lår, legg og fot. Graden av nevrologiske utfall som pareser, sensibilitets utfall, svekkede reflekser vil variere individuelt.
- Bildediagnostikk anbefales ikke initialt ved nerverotsaffeksjon uten røde flagg.
- Generelt er prognosen god med en gradvis bedring i løpet av få uker og spontan tilheling i løpet av måneder. Forløpet kan variere fra person til person.
- Kirurgi anbefales ved cauda equina (øyeblikkelig hjelp)/progredierende nevrologiske utfall og
- ved utilfredsstillende bedring av nerverotsmerter etter 6–12 uker, evt. før ved intolerable smerter.
- Kirurgisk behandling av isjias er smertebehandling for selve nerverotsmerten ned i underekstremitetene, og bør vurderes fortrinnsvis før 6–8 måneder.
Råd om belastning/ avlastning
- Generell aktivitet anbefales. Aktivitet som fører til tydelig forverring av smerten bør unngås.
- Sengeleie/hvile kan være nødvendig i perioder som smertelindring. Det anbefales å variere mellom hvile og aktivitet.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene.
Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging. - Sykmelding inntil 6 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor
belastning av korsryggen i arbeid som fører til tydelig forverring av rotsymptomene - Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 8 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- FORMI (Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser).
- Work Loss Data Institute (2013), «Low Back, acute and chronic». www.Guideline.gov.
- Anbefalinger for primærhelsetjenesten, «Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser». Utgitt: 21.01.2014 IS-1899
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- Socialstyrelsen, «rekommendationer för sjukskrivning utifrån sjukdomar og tillstånd». https://www.socialstyrelsen.se/en/
- Norske metodebøker
Siste faglige endring:
13. april 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver uspesifikke smerter korsrygg eventuelt med utbredning i nates og lår.
- Teksten utelukker korsryggsmerter med tegn på alvorlig patologi (røde flagg), coccygodynia, radikulopati, svangerskapsrelaterte bekkensmerter og spondylartritt.
- Teksten beskriver akutte (under 6 uker) subakutte (6–12 uker) og langvarige (over 12 uker) korsryggsmerter.
- Akutte korsryggsmerter går oftest over etter 1–2 uker, men kan ofte residivere.
- Det anbefales generell aktivitet, avdramatisering og eventuelt tiltak som smertestillende og manipulasjonsbehandling.
- Bildediagnostikk anbefales ikke ved akutte eller subakutte korsryggsmerter uten røde flagg.
- Ved manglende bedring etter 4–6 uker anbefales veiledet trening
- Ved langvarige korsryggsmerter (over 12 uker) revurderes diagnosen. Vurder også psykososiale forhold (gule flagg) og henvisning til tverrfaglig oppfølging.
Råd om belastning/ avlastning
- Ved akutte korsryggsmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
- Det oppfordres til variert aktivitet.
- Statisk belastning, som eksempelvis langvarig stillesitting, kan forverre smertene.
- Risiko for residiv er generelt stor og sekundærforebyggende trening/tiltak bør tilrettelegges og pasienten bør følges opp.
- Full smertelindring er ofte ikke å forvente, men allsidig aktivitet/belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.
- Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen. Gradvis opptrapping av belastning anbefales.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 4–6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Work Loss Data Institute (2013), «Low back - lumbar & thoracic (acute & chronic)», www.Guideline.gov
- Lærum, Even (2002), «Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon», Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI). http://www.manuellterapi.no/wp-content/uploads/2017/05/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter-med-og-uten-nerverotaffeksjon.pdf
- Primærhelsetjenesten (2014), «Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser», Helsedirektoratet. IS: 1899
Siste faglige endring:
13. april 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
- Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke følgetilstander etter poliomyelitt eller Reiters sykdom. Beskriver ikke infeksiøs tenosynovitt.
- Beskriver infeksjon i mellomvirvelskive
- Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker med variasjon i sykdomsforløp avhengig av respons på antibiotikabehandling. Det foreligger ofte feber med redusert allmenntilstand og redusert bevegelighet i affiserte kroppsdel.
- Tilstanden krever sykehusinnleggelse og opptil 6 ukers antibiotikabehandling. Ved økende symptomer etter utskrivelse fra sykehus eller etter seponering av antibiotika, bør tilstanden revurderes.
- Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet (særlig hvis tid til behandling blir for lang): kronisk osteomyelitt, spredning av infeksjonen, abscessdannelser med kompresjon av medulla.
Råd om belastning/ avlastning
- Det er som regel nødvendig med hvile og minimal belastning i flere uker.
Arbeid / sykmelding
- Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
- Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
Siste faglige endring:
13. april 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 4-6 uker vurder tilstand og situasjon. Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver uspesifikke smerter korsrygg eventuelt med utbredning i nates og lår.
- Teksten utelukker korsryggsmerter med tegn på alvorlig patologi (røde flagg), coccygodynia, radikulopati, svangerskapsrelaterte bekkensmerter og spondylartritt.
- Teksten beskriver akutte (under 6 uker) subakutte (6–12 uker) og langvarige (over 12 uker) korsryggsmerter.
- Akutte korsryggsmerter går oftest over etter 1–2 uker, men kan ofte residivere.
- Det anbefales generell aktivitet, avdramatisering og eventuelt tiltak som smertestillende og manipulasjonsbehandling.
- Bildediagnostikk anbefales ikke ved akutte eller subakutte korsryggsmerter uten røde flagg.
- Ved manglede bedring etter 4–6 uker anbefales veiledet trening
- Ved langvarige korsryggsmerter (over 12 uker) revurderes diagnosen. Vurder også psykososiale forhold (gule flagg) og henvisning til tverrfaglig oppfølging.
Råd om belastning/ avlastning
- Ved akutte korsryggsmerter kan intensiteten tilsi behov for tilpasning eller avlasting i opptil 2 uker.
- Det oppfordres til variert aktivitet.
- Statisk belastning, som eksempelvis langvarig stillesitting, kan forverre smertene.
- Risiko for residiv er generelt stor og sekundærforebyggende trening/tiltak bør tilrettelegges og pasienten bør følges opp.
- Full smertelindring er ofte ikke å forvente, men allsidig aktivitet/belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.
- Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen. Gradvis opptrapping av belastning anbefales.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom pasientens tilstand er forenelig med arbeidskravene. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging.
- Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sterke smerter, eller i arbeid som krever stillesitting, eller ved stor belastning av korsryggen
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 4–6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Work Loss Data Institute (2013), «Low back - lumbar & thoracic (acute & chronic)», www.Guideline.gov
- Lærum, Even (2002), «Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon», Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI). http://www.manuellterapi.no/wp-content/uploads/2017/05/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter-med-og-uten-nerverotaffeksjon.pdf
- Primærhelsetjenesten (2014), «Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser», Helsedirektoratet. IS: 1899
Siste faglige endring:
13. april 2016
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 04. august 2016