Kvinnelige kjønnsorganer inkl. bryster (X)

1-7 dager sykmelding eventuelt egenmelding er tilrådelig.
Inntil 2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses og kvinnen er operert eller har et komplisert forløp (anemi, smerter, psykisk reaksjon eller infeksjon).
Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker vurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander vurderes individuelt.

Sykmelding er ikke nødvendig hvis plagene og arbeidskravene er forenelige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver, men alle tilstander må vurderes individuelt.
1-3 dagers sykmelding eventuelt egenmelding er vanlig etter inngrep på kjertelen.
Inntil 7 dagers sykmelding kan være nødvendig ved sterke symptomer og/eller arbeidskrav som ikke passer, eller kan tilpasses.
Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Denne teksten omhandler bartholinitt som krever behandling.
Infeksjon i Bartholins kjertel, oftest som en abscess, lokalisert til bakre del av store kjønnslepper der utførselsgangene ender i skjedeåpningen.
Symptomene er hevelse, rødme, smerte og væsking. Allmenntilstanden kan være nedsatt
Behandlingen avhenger av sykdomsbildet og består i kirurgi (marsupialisering) og/eller antibiotika.
Komplikasjoner i forbindelse med inngrepet kan være hematom og infeksjon

Råd om belastning/ avlastning

Bartholinitt kan gi sterke smerter og problemer med å stå og å sitte. Kvinnen kan også bli allment påvirket.
Det kan være nødvendig med avlastning i form av å unngå mye sitting eller gange.
Komplikasjoner kan forlenge behovet for avlastning.

Arbeid / sykmelding

Sykmelding er ikke nødvendig hvis plagene og arbeidskravene er forenelige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver.
1–3 dagers sykmelding eventuelt egenmelding er vanlig etter inngrep på kjertelen.
Inntil 7 dagers sykmelding kan være nødvendig ved sterke symptomer og/eller arbeidskrav som ikke passer, eller kan tilpasses.
Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning. Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
Hvis det er behov for sykmelding etter 1 uke er det grunn til å revurdere pasients situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass), og eventuelle negative konsekvenser av fortsatt sykefravær.
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Sykmelding er ikke nødvendig hvis plagene er moderate, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 2 ukers sykmelding kan være nødvendig ved primærinfeksjon og betydelige symptomer.
Ved behov for mer enn 3 ukers sykmelding vurder tilstand og situasjon

2–3 ukers sykmelding er nødvendig uavhengig av arbeidskrav.
Inntil 4 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses.
Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker vurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

1–2 ukers sykmelding kan være nødvendig uavhengig av arbeidskrav, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 2–3 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses.
Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker vurder tilstand og situasjon.

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved cellegiftbehandling og/eller (sjeldnere) strålebehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Mange pasienter med ovarialkreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Mange pasienter med ovarialkreft har avansert kreftsykdom med dårlig prognose, da må pasientens motivasjon vektlegges betydelig i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Det finnes forskjellige typer ovarialkreft – her omtales alle under ett
Ved diagnosetidspunktet har 75–80 % lokal innvekst/spredning i peritonealhulen eller fjernmetastaser.
De fleste tilfeller blir oppdaget sent og behandlet i et avansert stadium med påvirkning av funksjon og arbeidsevne
Selve behandlingen, operasjon, strålebehandling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen. Store operasjoner med maksimal reduksjon av svulstmengde er vanlig. Stråleterapi mindre vanlig.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom. Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Vanlige følgetilstander er inkontinensplager og lymfødem i underekstremiteter.
Ved fjerning av ovarier kommer pasienten i menopause

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Store operative inngrep gir behov for avlastning i flere uker etterpå.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved cellegiftbehandling og/eller (sjeldnere) strålebehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling..
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Mange pasienter med ovarialkreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Mange pasienter med ovarialkreft har avansert kreftsykdom med dårlig prognose, da må pasientens motivasjon vektlegges betydelig i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med brystkreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Symptomer ved brystkreft avhengig av utbredelse, og kan spenne mellom lite/ingen til betydelig påvirket allmenntilstand.
De fleste pasienter som får påvist brystkreft vil først bli operert. Så raskt som mulig etter operasjonen (noen uker) vil de fleste få behandling med cellegift og deretter stråling.
Mange vil også få behandling med hormonterapi, som for kvinner før menopause vil gi menopausale plager.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Etter at sykdommen er ferdigbehandlet kan rekonstruktiv kirurgi kan være aktuelt.
Operasjonsteknikk vil variere, men dersom det vert gjort lymfeknutetoalett vil det gi økt risiko for lymfødem. Kvinnen må da ta hensyn til armen; unngå stikk/sår og overbelastning. Lymfødem i armen kan vedvare og oppstå flere år etter gjennomgått behandling og vil kunne påvirke funksjonsevne.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under stråling/cellegiftbehandling
Flere kvinner er i rimelig god form ved oppstart av strålebehandling, men kan oppleve fatigue ut i prosessen.

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med brystkreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato 31.10.2016 Versjon 1.0

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med livmorhalskreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Kreft i livmorhalsenden spenner mellom asymptomatisk sykdom til sykdom med spredning og betydelig påvirket allmenntilstand.
De fleste tilfeller blir oppdaget og behandlet på et tidlig stadium med ingen eller liten påvirkning av funksjon og arbeidsevne
Lokalt avansert sykdom kan gi følgetilstander som inkontinensplager og lymfødem i underekstremiteter.
Selve behandlingen, eksempelvis konisering eller annen type operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen. Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom. Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under stråling/cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med livmorhalskreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato 31.10.2016 Versjon 1.0

Referanser

Nels redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Sykmelding er ikke nødvendig hvis det er lette symptomer og arbeidskrav som kan tilpasses, men alle tilstander må vurderes individuelt.
3-10 dagers sykmelding kan være nødvendig ved moderat påvirket tilstand og/eller arbeidskrav som ikke passer, eller kan tilpasses.
Full sykmelding inntil bedring av tilstand og funksjon ved alvorlige og kompliserte forløp. Lengden og graden på en sykmelding vil variere og må vurderes løpende etter tilstanden.

Sykmelding er vanligvis ikke hensiktsmessig. Variert fysisk aktivitet og mestringsopplevelser gjennom arbeidsplasstilknytning anbefales understøttet så langt det er mulig. For å oppnå dette kan det være nødvendig å tilpasse arbeidet.
Kortvarig sykmelding eventuelt egenmelding kan i noen tilfeller være en nødvendig tilpasning til perioder med smerter og nedsatt funksjon. Må det sykmeldes, velg først og fremst avventende eller gradert sykmelding – og sett et mål for når sykmeldingen skal avsluttes.
Sykmelding – alltid en plan mot et mål. Sykmeldingslengden må vurderes nøye. Sykmelding bør være kort. Dette er særlig viktig ved full sykmelding. Ved gradert sykmelding er det særlig viktig at man er enige om målet og når den skal avsluttes.
Alle tilstander vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Denne teksten omhandler underlivssmerter med varighet over 6 måneder hvor det ikke er funnet en forklaring som eksempelvis infeksjon, endometriose, adheranser eller annen sykdomsårsak. Tilstanden beskrives ofte som en vedvarende og murrende smerte i underlivet av varierende intensitet. I noen tilfeller vil smertetilstanden kunne påvirke kvinnens psyke og funksjonsnivå. Felles for uklare smertetilstander er:
Manglende samsvar mellom opplevd subjektiv lidelse, angitt funksjonssvikt og objektive funn.
Diagnosene vil ofte forbli symptomdiagnoser.
Funksjonssvikt som ofte forverres eller vedlikeholdes av andre forhold enn selve lidelsen.
Vær oppmerksom på gule flagg. Gule flagg er en betegnelse som brukes på prognostiske kjennetegn for langvarige plager og unødvendig passivisering (i motsetning til røde flagg som signaliserer alvorlig bakenforliggende sykdom). Les mer om Gule flagg
Underliggende sykdom må utelukkes gjennom adekvat utredning. Ved kroniske underlivssmerter hvor man finner en årsak – se beslutningsstøttetekst til den aktuelle diagnosen.

Råd om belastning/ avlastning

Variert og normal aktivitet. Fysisk aktivitet er bra. Mange pasienter vil være redde for aktivitet, fordi de forventer å bli verre. Derfor er det viktig å utfordre eventuelle unngåelsesstrategier og ønske om passivitet. Mestringsmekanismer må støttes. Det kan dreie seg om egenkontroll, mulighet for pauser o.l.

Arbeid / sykmelding

Sykmelding er vanligvis ikke hensiktsmessig. Variert fysisk aktivitet og mestringsopplevelser gjennom arbeidsplasstilknytning anbefales understøttet så langt det er mulig. For å oppnå dette kan det være nødvendig å tilpasse arbeidet.
Kortvarig sykmelding eventuelt egenmelding kan i noen tilfeller være en nødvendig tilpasning til perioder med smerter og nedsatt funksjon. Må det sykmeldes, velg først og fremst avventende eller gradert sykmelding – og sett et mål for når sykmeldingen skal avsluttes.
Sykmelding – alltid en plan mot et mål. Sykmeldingslengden må vurderes nøye. Sykmelding bør være kort. Dette er særlig viktig ved full sykmelding. Ved gradert sykmelding er det særlig viktig at man er enige om målet og når den skal avsluttes.
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

Ortiz DD. Chronic pelvic pain in women. Am Fam Physician 2008; 77: 1535-42.
Norges Gynekologiske Forening (NGF) (2014), «Veileder i generell gynekologi 2009»

2.11. Kvinnelige kjønnsorganer inkl. bryster (X)