- Sykmelding er nødvendig i den akutte fasen /tidlig sykdomsfase, og ofte lengre. Dette må vurderes individuelt, der en tar i betraktning hvor alvorligheten av hjerneskaden og de utfall den gir, pasientens forutsetninger før slaget og pasientens arbeid og muligheter for tilrettelegging.
- Gradert sykmelding er fornuftig ved en opptrapping av aktivitet.
- Tiltakene må doseres slik at pasienten føler mestring.
- Selv om pasienten kommer tilbake i arbeid, kan det være behov for tilpasning av arbeid. Arbeidsrettede tiltak vurderes dersom behov.
- Sykmelding på behandlingsdager og sykmelding under rehabiliteringsopphold kan være aktuelt for mange.
- Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
- Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Hjerneslag (K90)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Akutt fokalt eller globalt tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Kan skyldes både arteriell og venøs sirkulasjonsforstyrrelse.
- Hjerneblødning utgjør 10–15%, hjerneinfarkt 80–85%.
- Etter hjerneslag vil bedring kunne observeres i uker til måneder. Jo lengre tid et utfall persisterer, jo større sannsynlighet er det for at utfallet blir varig.
- Det er stor variasjon i funksjonsnivå og forløp etter hjerneslag.
Råd om belastning/ avlastning
- Pasienten må ta hensyn til utfall som eksempelvis lammelser, språkvansker, synsforstyrrelser og kognitive forstyrrelser. Emosjonell labilitet og følelsesmessige reaksjoner eller psykisk sykdom som angst eller depresjon kan kreve endringer i belastning.
- Etter et slag vil det ofte foregå rehabilitering og trening som det må tas hensyn til.
- Etter slag er det viktig å ta hensyn til pasientens subjektive og opplevde evne til arbeid, spesielt fatigue.
- Aktivitet og sosial stimulering er gunstig for pasientens livskvalitet.
Arbeid / sykmelding
- Mellom halvparten og 2/3 av tidligere arbeidsføre kan ha mulighet til å returnere til arbeid, oftest etter 3 måneder til 1 år etter slaget. Mulighet for å komme tilbake til arbeid avhenger av en rekke faktorer, bl.a. pasientens forutsetninger før slaget, alvorligheten av hjerneskaden, og pasientens arbeid.
- Dersom pasienten ikke er frisk nok til å vende tilbake til arbeid innen 1 år, er det mindre sjanse for å gjenvinne funksjonsnivå og gjenoppta arbeid.
- Sykmelding er nødvendig i den akutte fasen /tidlig sykdomsfase, og ofte lengre. Dette må vurderes individuelt, der en tar i betraktning hvor alvorligheten av hjerneskaden og de utfall den gir, pasientens forutsetninger før slaget og pasientens arbeid og muligheter for tilrettelegging.
- Gradert sykmelding er fornuftig ved en opptrapping av aktivitet.
- Tiltakene må doseres slik at pasienten føler mestring.
- Selv om pasienten kommer tilbake i arbeid, kan det være behov for tilpasning av arbeid. Arbeidsrettede tiltak vurderes dersom behov.
- Sykmelding på behandlingsdager og sykmelding under rehabiliteringsopphold kan være aktuelt for mange.
- Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
- Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- Perk, J., & Alexanderson, K. (2004). Swedish Council on Technology Assessment in Health Care (SBU). Chapter 8. Sick leave due to coronary artery disease or stroke. Scandinavian Journal of Public Health. Supplement, 63(Suppl 63), 181–206.
- Wolfenden, B., & Grace, M. (2009). Returning to work after stroke: a review. International Journal of Rehabilitation Research, 32(2), 93–97. http://doi.org/10.1097/MRR.0b013e328325a358
- Harris, C. (2014). Return to Work After Stroke: A Nursing State of the Science. Stroke, 45, e174–e176. https://www.ahajournals.org/doi/full/10.1161/strokeaha.114.006205
Siste faglige endring: 04. august 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Hjerneslag (K90) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. august 2016, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/hjerte-karsystemet-k/hjerneslag-k90
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no