- 3–7 dagers full sykemelding eller egenmelding anbefales uansett type arbeid etter gallekirurgi.
- Inntil 14 dagers full eller gradert sykemelding ved laparoscopiske inngrep og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 3 ukers sykmelding ved åpen kirurgi og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Unngå svært tunge løft i 4–6 uker etter åpen operasjon.
- Komplikasjoner vil ofte bidra til behov for noe forlenget sykemeldingsperiode.
- Ved sykemeldingsbehov utover 4 uker, revurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
2.14. Fordøyelsessystemet (D)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen gjelder kolecystitt eller galleblæresteinssykdom som er operert, laparoskopisk eller åpent.
- Anbefalingen gjelder ikke Konservativt behandlet kolecystitt eller galleblæresteinsanfall..
- Forlenget forløp sees først og fremst ved:
- Infeksjoner
- Blødninger
- Sårruptur
- Gallelekkasje
Råd om belastning/ avlastning
- Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
- Tyngre løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 8–14 dager ved laparoskopisk inngrep og 2–3 uker ved åpen kirurgi.
- I 4–6 uker etter operasjonen bør pasienten unngå svært tunge løft eller aktiviteter som belaster snittet betydelig.
Arbeid / sykmelding
- 3–7 dagers full sykemelding eller egenmelding anbefales uansett type arbeid etter gallekirurgi.
- Inntil 14 dagers full eller gradert sykemelding ved laparoscopiske inngrep og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 3 ukers sykmelding ved åpen kirurgi og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Unngå svært tunge løft i 4–6 uker etter åpen operasjon.
- Komplikasjoner vil ofte bidra til behov for noe forlenget sykemeldingsperiode.
- Ved sykemeldingsbehov utover 4 uker, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Mulighet for avlastning og hyppige pauser kan øke mulighet for arbeidsdeltakelse
- Langvarig sykmelding kan være nødvendig, ved alvorlig tilstand med betydelig redusert allmenntilstand. Noen pasienter blir varig uføre.
- Gradert sykmelding er første alternativ hvor det er mulig.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten tar utgangspunkt i de fleste sykdommer i lever, deriblant alkoholisk leversykdom, autoimmun kronisk hepatitt, hemokromatose, fettlever, portal hypertensjon.
- Teksten omhandler ikke virushepatitt.
- Dekompensert sykdom kan gi ikterus, kløe, ascites, ødemer, kvalme, anoreksi, trøtthet og nedsatt allmenntilstand.
- Funksjonen kan variere fra å føle seg frisk til alvorlig nedsatt funksjon med sengeleie.
Råd om belastning/ avlastning
- Det er tilrådelig å tilpasse seg den funksjonssvikten som oppleves.
- Avlastning og hvile kan være nødvendig alt avhengig av tilstanden.
- Sykehusinnleggelse i alvorlige tilfeller
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Mulighet for avlastning og hyppige pauser kan øke mulighet for arbeidsdeltakelse
- Langvarig sykmelding kan være nødvendig, ved alvorlig tilstand med betydelig redusert allmenntilstand. Noen pasienter blir varig uføre.
- Gradert sykmelding er første alternativ hvor det er mulig.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
10. mai 2017
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
- Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til evt. transport i arbeidsgiverperioden.
- Sykmelding eller egenmelding 3–7 dager er vanlig etter drenasje av abscess eller enkel fistelkirurgi uten spalting av sphincter. Ved behov for sårstell kan gradert sykmelding i ytterligere 3–4 dager være aktuelt.
- Lengre sykmelding kan være aktuelt etter mer kompliserte inngrep. Kirurgen må anbefale avlastningslengde ut fra individuell vurdering.
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Perianal abscess er en akutt infeksjon, mens perianal fistel er en kronisk tilstand med sekresjon av væske. Denne kan forårsake residiverende perianale abscesser.
- Abscessene behandles med akutt kirurgisk drenasje, tidvis supplert med antibiotika.
- Fistler behandles i kald fase, hos noen med en enkel prosedyre, hos andre med er omfattende og langvarige regimer.
Råd om belastning/ avlastning
- Hensiktsmessig å avlaste området i form av variert aktivitet i løpet av dagen. Det vil være bedre å stå enn å sitte.
- Bruk av sittering for å avlaste.
- Området bør holdes tørt og rent, viktig med fokus på regelmessig sårstell. Tilgang på dusj etter toalettbesøk er gunstig.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
- Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til evt. transport i arbeidsgiverperioden.
- Sykmelding eller egenmelding 3–7 dager er vanlig etter drenasje av abscess eller enkel fistelkirurgi uten spalting av sphincter. Ved behov for sårstell kan gradert sykmelding i ytterligere 3–4 dager være aktuelt.
- Lengre sykmelding kan være aktuelt etter mer kompliserte inngrep. Kirurgen må anbefale avlastningslengde ut fra individuell vurdering.
- Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
- Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- A-hus. http://www.ahus.no/
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
- Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon.
- Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
- Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten er knyttet til den inflammatoriske tarmsykdommen Ulcerøs colitt.
- Teksten omfatter ikke sannsynlige eller sikre infeksiøse tilstander – egen tekst: Gastroenteritt antatt infeksiøs D73 og Gastroenteritt med spesifisert agens – D70
- Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom som er kjennetegnet ved eksaserbasjoner og remisjoner
- Klassifiseres på grunnlag av sykdomsaktivitet (mild, moderat, alvorlig), klinisk forløp og utbredning, fra affeksjon av rectum (nesten alltid) til totalcolitt.
- Vanlige symptomer ved mild forverring er magesmerter og diaré med eller uten blod. Ved moderat og alvorlig forverring er det hyppig blodig diare, nedsatt allmenntilstand og systemiske symptomer. Dette kan føre til nedsatt funksjonsevne. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig.
- Noen pasienter får deler av tarmen operativt fjernet, ofte med stomi som resultat.
Råd om belastning/ avlastning
- Ved diare er det viktig med god tilgang på toaletter.
- Ved slapphet og påvirket allmenntilstand kan det være nødvendig å redusere aktivitetsnivå og ta mer pauser.
- Ved alvorlige forverringer kan det være nødvendig med sengeleie og sykehusinnleggelse.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
- Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
- Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
- Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon.
- Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
- Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten er knyttet til den inflammatoriske tarmsykdommen Chrons sykdom.
- Teksten omfatter ikke sannsynlige eller sikre infeksiøse tilstander – egen tekst: Gastroenteritt antatt infeksiøs D73 og Gastroenteritt med spesifisert agens – D70.
- Inflammatorisk tarmsykdom er en tilbakevendende betennelsestilstand i tarmen.
Vanlige symptomer ved mild forverring er magesmerter og diaré med eller uten blod. Ved moderat og alvorlig forverring er det hyppig blodig diare, nedsatt allmenntilstand og systemiske symptomer. Dette kan føre til nedsatt funksjonsevne. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig. - Noen pasienter får deler av tarmen operativt fjernet, ofte med stomi som resultat.
Råd om belastning/ avlastning
- Ved diare er det viktig med god tilgang på toaletter.
- Ved slapphet og påvirket allmenntilstand kan det være nødvendig å redusere aktivitetsnivå og ta mer pauser.
- Ved alvorlige forverringer kan det være nødvendig med sengeleie og sykehusinnleggelse.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
- Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
- Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
- Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
- Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver kun irritabel tarmsyndrom eller IBS – irritable bowel syndrome.
- Irritabel tarm syndrom er en kronisk funksjonell tilstand i GI-traktus karakterisert ved smerter eller ubehag i nedre del av buken, diaré, ufullstendig tømming og forstoppelse.
- Samtidige sykdommer eller plager (overfølsomhet, smertetilstander i muskel- skjelett eller underliv, tretthet, hodepine, psykiske plager) utgjør for mange et like stort problem.
- Tilstanden er ufarlig, kronisk og tilbakevendende. Det finnes ulike behandlingsstrategier. Viktigste tiltak er å informere pasienten om at tilstanden er ufarlig og gi råd om mestringsstrategier.
Råd om belastning/ avlastning
- Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
- For en del vil det øke mestringsevnen å vite at man har muligheten for å nå et toalett.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
- Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- 1 til 2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved påvirket allmenntilstand og arbeidskrav som ikke passer. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker revurdere pasientens tilstand og situasjon
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke divertikulose
- Beskriver ikke divertikulitt i tynntarm.
- Beskriver divertikulitt i tykktarm med eller uten perforasjon og abscess.
- Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet. Sykdomsbildet domineres av magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand.
- Behandlingen avhenger av det kliniske bildet og varierer fra observasjon og flytende, klar føde til sykehusinnleggelse.
- Tilstanden kan recidivere
Råd om belastning/ avlastning
- Ved tilstander hvor allmenntilstanden ikke er påvirket trengs ingen avlastning.
- Ved moderat feber, smerter og sykdomsfølelse trengs avlastning og som regel behandling i hjemmet.
- Ved alvorlig sykdom trengs sykehusinnleggelse, ro og sengeleie om nødvendig.
Arbeid / sykmelding
- 1 til 2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved påvirket allmenntilstand og arbeidskrav som ikke passer. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker revurdere pasientens tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
Siste faglige endring:
10. mai 2017
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved divertikkelsykdom uten inflammasjon eller komplikasjoner, men alle tilstander må behandles individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten omfatter divertikkelsykdom i tykktarm. Det finnes en egen tekst for divertikulitt. Den omhandler heller ikke divertikkel i tynntarm eller Meckels divertikkel.
- Divertikkelsykdom betegner sykdomstilstand som følge av divertikler der alvorlighetsgraden spenner fra asymptomatisk til alvorlig og komplisert sykdom. Symptomer på divertikulose kan inkludere venstresidige magesmerter og avføringsendringer, opptrer hyppig og er ufarlig.
Råd om belastning/ avlastning
- Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Egenmelding eller sykemelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
- Inntil 2–3 ukers sykemelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
- Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
- Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen gjelder navlebrokk eller epigastrisk brokk som er operert laparoskopisk (vanligst) eller åpent (sjeldnere). Anbefalingen gjelder ikke arrbrokk/ventralhernie som er operert da det er store variasjoner i størrelsen slik at disse må vurderes individuelt der føringer fra behandler er retningsgivende.
- Forlenget forløp kan sees ved:
- Infeksjoner
- Blødninger
- Sårruptur
Råd om belastning/ avlastning
- Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
- Moderat tunge løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 7–10 dager.
- Ved åpen kirurgi bør sårområdet få ro i 7–10 dager og tunge løft unngås de første 6 uker. (Da er nettet grodd helt fast.)
Arbeid / sykmelding
- Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
- Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
- Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
- Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. - Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- Oslo Universitetssykehus. www.oslo-universitetssykehus.no/
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
- Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
- Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
- Ved sykemeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen gjelder lyskebrokk eller lårbrokk som er operert laparoskopisk (vanligst) eller åpent (sjeldnere).
- Anbefalingen gjelder ikke arrbrokk/ventralhernie som er operert fordi det er store variasjoner i størrelsen slik at disse må vurderes individuelt der føringer fra behandler er retningsgivende.
- Forlenget forløp kan sees ved:
- Infeksjoner
- Blødninger
- Sårruptur
Råd om belastning/ avlastning
- Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
- Moderat tunge løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 7–10 dager.
- Ved åpen kirurgi bør sårområdet få ro i 7–10 dager og tunge løft unngås de første 6 uker. (Da er nettet grodd helt fast.)
Arbeid / sykmelding
- Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
- Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
- Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
- Ved sykemeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. - Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- Oslo universitetssykehus www.oslo-universitetssykehus.no/
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Egenmelding eller sykmelding i 3–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 8–14 dager sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 2–3 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Når pasienten kommer tilbake i arbeid bør det tilrettelegges slik at pasienten unngår svært tunge løft i de 4-6 første ukene etter operasjonen.
- Ved sykemeldingsbehov etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen gjelder akutte blindtarmbetennelser som er operert laparoskopisk eller åpent.
- Forlenget forløp kan sees ved:
- Perforert appendicitt
- Sårinfeksjoner
- Intraabdominale infeksjoner/abscesser
- Blødninger
- Sårruptur
Råd om belastning/ avlastning
- Ved ukomplisert appendicitt, operert laparoskopisk, kan pasienten reise hjem etter 1–2 dager og gjenoppta dagligdagse aktiviteter ila 3–4 dager.
- Tyngre løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 8–14 dager ved laparoskopisk inngrep og 2–3 uker ved åpen appendectomi.
- Ved komplikasjoner, som nevnt over, forlenges disse angivelsene med 3–10 dager.
- I 4–6 uker etter operasjonen bør pasienten unngå svært tunge løft eller aktiviteter som belaster snittet betydelig.
Arbeid / sykmelding
- Egenmelding eller sykmelding i 3–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Inntil 8–14 dager sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Inntil 2–3 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
- Når pasienten kommer tilbake i arbeid bør det tilrettelegges slik at pasienten unngår svært tunge løft i de 4-6 første ukene etter operasjonen.
- Ved sykemeldingsbehov etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. - Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0
Referanser
- UpToDate. http://www.uptodate.com
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
- OUS pasientinformasjon
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må behandles individuelt
- 1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
- Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen beskriver kun ulcussykdom eller ulcus pepticum som er fellesbetegnelser for ulcerasjon i slimhinnen forårsaket av magesyre. Anbefalingen beskriver ikke magesår med pågående blødning, perforasjon eller operasjon. Det finnes en egen anbefaling for operert perforert magesår.
- Det er stor variasjon i styrken og varigheten av symptomene, som også kan variere i karakter. Smerter i epigastriet, kvalme og anoreksi er vanlige symptomer.
- Med behandling ses ofte bedring av plager etter få dager. Ved økende symptomer eller varighet utover 1–2 uker bør videre utredning eller alternativ diagnose vurderes.
Råd om belastning/ avlastning
Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale hvile eller fraråde aktivitet.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig
- 1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
- Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Alle tilstander må vurderes individuelt Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 22.06.2016 Versjon: 1.1
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- 7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
- 10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
- Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
- Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
- Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalinger gjelder pasienter operert for perforert sår i magesekk eller tolvfingertarm på peptisk grunnlag.
- Sårene kan være forårsaket av Helicobakter pylori-infeksjon, bruk av NSAIDS eller i sjeldne tilfeller ha idiopatisk årsak.
- Anbefaling gjelder ikke sår som er forårsaket av svulst i magesekk eller tolvfingertarm, heller ikke tilfeller der forhindret passasje i mage-tarmsystemet har bidratt til perforasjonen og heller ikke sår hos pasienter som er under behandling for annen alvorlig sykdom.
- Postoperativt forløp vil influeres av:
- Operasjonmetode, idet laparoskopisk metode gir noe kortere rekonvalesenstid enn åpen operasjon
- Grad av inflammasjon i abdominalhulen, dels beroende på hvor lenge (timer) tilstanden har vedvart og omfang av kontaminasjon av abdominalhulen
- Eventuelle komplikasjoner til inngrepet: sårinfeksjoner og sårruptur, blødninger, og mest alvorlig: lekkasje fra det lukkede såret med behov for reoperasjon
- Ev komplikasjoner til tilstanden: Intraabdominal abscess, paralytisk ileus
- Generell komplikasjon som pneumoni, UVI, DVT eller andre
Råd om belastning/ avlastning
- Etter både åpne og laparoskopiske operasjoner bør pasienten komme i gang med vanlig dagligdags aktivitet så snart som mulig. Det vil si å være selvhjulpen, gå turer, handle osv. Etter ukompliserte tilstander og operasjoner i løpet av 1–5 dager.
- Det har vært tradisjon for å anbefale forsiktighet ved løfting etter abdominal kirurgi men en studie har vist at trykket i bukhulen stiger mindre enn før antatt. For eksempel steg ikke det intraabdominale trykket ved løft av 10kg fra en benk mer enn når personen reiste seg fra sittende stilling. Følgende tommelfingerregler kan likevel være nyttige:
- Aktivitet som løping, vektbelastning > anslagsvis 20–30% av kroppsvekten, bør avventes 7 dager etter laparoskopisk og 14 dager etter åpne operasjoner
- Tyngre løft, for eksempel mer enn 40% av kroppsvekten bør avventes 6 uker for å redusere risiko for brokk i sårene, det viktige er imidlertid tilpasning av aktiviteter og instruksjon om å skåne magemusklene når man løfter.
- Grad av inflammasjon i abdominalhulen sekundært til perforasjonen vil påvirke allmenntilstanden.
Arbeid / sykmelding
- 7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
- 10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
- Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
- Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
- Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Alle tilstander må vurderes individuelt. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 22.06.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- Am J Obstet Gynecol. 2008;198(3):306.e1.
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må behandles individuelt
- 1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
- Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 2 uker revurder tilstand og situasjon.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver kun ulcussykdom eller ulcus pepticum som er fellesbetegnelser for ulcerasjon i slimhinnen forårsaket av magesyre. Teksten beskriver ikke magesår med pågående blødning eller perforasjon. Se egen anbefaling
- Det er stor variasjon i styrken og varigheten av symptomene, som også kan variere i karakter. Smerter i epigastriet, kvalme og anoreksi er vanlige symptomer.
- Med behandling ses ofte bedring av plager etter få dager. Ved økende symptomer eller varighet utover 1–2 uker bør videre utredning eller alternativ diagnose vurderes.
Råd om belastning/ avlastning
- Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale hvile eller fraråde aktivitet
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig
- 1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
- Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 2 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Alle tilstander må vurderes individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- 7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
- 10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
- Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
- Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
- Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalinger gjelder pasienter operert for perforert sår i magesekk eller tolvfingertarm på peptisk grunnlag.
- Sårene kan være forårsaket av Helicobakter pylori-infeksjon, bruk av NSAIDS eller i sjeldne tilfeller ha idiopatisk årsak.
- Anbefaling gjelder ikke sår som er forårsaket av svulst i magesekk eller tolvfingertarm, heller ikke tilfeller der forhindret passasje i mage-tarmsystemet har bidratt til perforasjonen og heller ikke sår hos pasienter som er under behandling for annen alvorlig sykdom.
- Postoperativt forløp vil influeres av:
- Operasjonmetode, idet laparoskopisk metode gir noe kortere rekonvalesenstid enn åpen operasjon
- Grad av inflammasjon i abdominalhulen, dels beroende på hvor lenge (timer) tilstanden har vedvart og omfang av kontaminasjon av abdominalhulen
- Eventuelle komplikasjoner til inngrepet: sårinfeksjoner og sårruptur, blødninger, og mest alvorlig: lekkasje fra det lukkede såret med behov for reoperasjon
- Ev komplikasjoner til tilstanden: Intraabdominal abscess, paralytisk ileus
- Generell komplikasjon som pneumoni, UVI, DVT eller andre
Råd om belastning/ avlastning
- Etter både åpne og laparoskopiske operasjoner bør pasienten komme i gang med vanlig dagligdags aktivitet så snart som mulig. Det vil si å være selvhjulpen, gå turer, handle osv. Etter ukompliserte tilstander og operasjoner i løpet av 1–5 dager.
- Det har vært tradisjon for å anbefale forsiktighet ved løfting etter abdominal kirurgi men en studie har vist at trykket i bukhulen stiger mindre enn før antatt. For eksempel steg ikke det intraabdominale trykket ved løft av 10kg fra en benk mer enn når personen reiste seg fra sittende stilling. Følgende tommelfingerregler kan likevel være nyttige:
- Aktivitet som løping, vektbelastning > anslagsvis 20-30% av kroppsvekten, bør avventes 7 dager etter laparoskopisk og 14 dager etter åpne operasjoner
- Tyngre løft, for eksempel mer enn 40% av kroppsvekten bør avventes 6 uker for å redusere risiko for brokk i sårene, det viktige er imidlertid tilpasning av aktiviteter og instruksjon om å skåne magemusklene når man løfter.
- Grad av inflammasjon i abdominalhulen sekundært til perforasjonen vil påvirke allmenntilstanden.
Arbeid / sykmelding
- 7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
- 10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
- Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
- Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
- Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Alle tilstander må vurderes individuelt. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Am J Obstet Gynecol. 2008;198(3):306.e1.
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- 1–2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis smerter og uttalt tretthet nedsetter arbeidsevnen. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
- Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder tilstand og situasjon
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver kun gastroøsofageal reflukssykdom.
- Reflukssykdom er plagsomme symptomer og evt. vevsskade som kan tilskrives refluks av ventrikkel- og duodenalinnhold til øsofagus. Symptomer er halsbrann, sure oppstøt, luftveissymptomer og brystsmerter. I perioder kan søvnen være påvirket.
- Smerte, ubehag kan i varierende grad føre til funksjonsnedsettelse blant annet på grunn av tretthet og redusert utholdenhet.
- Medikamentell behandling har vanligvis rask effekt. Tilstanden er ofte langvarig, måneder til år, med varierende intensitet over tid.
Råd om belastning/ avlastning
Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
Unngå kroppsstillinger som øker plagene. Hevet hodeende på sengen kan hjelpe.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- 1–2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis smerter og uttalt tretthet nedsetter arbeidsevnen. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
- Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Symptomer ved spiserørskreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom lite eller ingen symptomer til betydelig påvirket allmenntilstand.
- Ved diagnosetidspunktet er sykdommen ofte spredt utenfor øsofagus.
- Dysfagi, vekttap og smerter er vanlige symptomer
- Prognose og symptomer er avhengig av type og stadium.
- Behandlingen er operasjon hvis mulig og eventuelt peroperativ stråleterapi. Cellegift og strålebehandling brukes der hvor operasjon ikke er aktuelt.
- Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
- Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
- Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
- Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
- Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
- Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
- Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
Siste faglige endring:
08. februar 2018
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Symptomer ved pankreaskreft er avhengig av stadium, men de fleste oppdages sent i forløpet og kan ha vekttap, magesmerter og ernæringsproblemer. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
- Ved diagnosetidspunktet er det metastaser i 50 % av tilfellene.
- Prognosen er dårlig, kun 15–20% kan opereres med kurativ hensikt. Ved inoperabel sykdom er leveutsiktene ofte begrenset.
- Behandlingen er operasjon hvis mulig. Cellegift og strålebehandling brukes der hvor operasjon ikke er aktuelt.
- Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
- Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
- Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
- Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
- Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
- Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
- Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
Siste faglige endring:
08. februar 2018
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- Mange pasienter med denne typen kreft vil bli helt friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Tilstanden utgjør 15 % av krefttilfellene i Norge
- Symptomer ved kolorektalkreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom lite eller ingen symptomer til betydelig påvirket allmenntilstand.
- 2/3 er lokalisert til rektum/sigmoideum.
- Prognose og symptomer er avhengig av type og stadium.
- Behandlingen er operasjon hvis mulig. Cellegift og stråling gis ofte i kombinasjon med operasjon, og der hvor operasjon ikke er aktuelt.
- Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
- Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
- Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
- Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
- Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
- Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
- Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- Mange pasienter med denne typen kreft vil bli helt friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 31.10.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
Siste faglige endring:
08. februar 2018
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Symptomer ved ventrikkelkreft er avhengig av stadium. Mange oppdages sent i forløpet og kan ha vekttap, magesmerter og ernæringsproblemer. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
- Ved diagnosetidspunktet er det fjernmetastaser i 40% av tilfellene.
- Behandlingen er hvis mulig operasjon kombinert med cellegift. Cellegift og strålebehandling brukes ofte der hvor operasjon ikke er aktuelt.
- Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, strålebehandling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
- Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
- Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
- Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
- Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
- Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
- Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
- Komplikasjoner er anemi, underernæring, obstruksjon av ventrikkelen, blødning, perforasjon og tynntarmsobstruksjon
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 31.10.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NEL
Siste faglige endring:
08. februar 2018
| Se tidligere versjoner
- Forventet sykdomsvarighet ved matforgiftning 1–2 døgn, ved infeksjon 1–3 uker eller mer.
- Egenmelding eller sykmelding på inntil 5 dager vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare: se smittevernveilederen (FHI)
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke gastroenteritt av spesifisert agens, gastroenteritt med sterk klinisk mistanke om spesifikk agens, diare ved inflammatoriske tarmsykdommer eller kronisk diare.
- Beskriver akutt diare, magesmerter, kvalme og oppkast som er antatt infeksiøse med ukjent agens.
- Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet avhengig av agens. Kortvarig diare (under 2–3 dager) skyldes som regel matforgiftning eller viral infeksjon. Feber og blodig diare tyder på et mer alvorlig forløp og krever nærmere utredning.
- Ved varighet over 2–4 uker bør diagnosen revurderes.
- Bakteriologisk undersøkelse av fæces er ikke nødvendig ved lette og selvbegrensende tilfeller av gastroenteritt, men bør utføres hos personer i
risikoyrker, ved importdiaré, feber, dårlig allmenntilstand og eventuelt ved sykdomsvarighet over en uke. - Antibiotikabehandling avhenger av etiologisk agens. Feilaktig valg kan virke mot sin hensikt.
Råd om belastning/ avlastning
- Hvile vil ofte være nødvendig. Uttalt symptomatologi vil kreve sengeleie. Ved mildere former kan tilnærmet normal aktivitet være mulig.
- Infeksiøs etiologi og toksiner kan være vanskelig å skille klinisk initialt. Blant annet derfor bør smitteverntiltak alltid vurderes. God håndhygiene og kontaktsmittetiltak bør anbefales.
Arbeid / sykmelding
- Forventet sykdomsvarighet ved matforgiftning 1–2 døgn, ved infeksjon 1–3 uker eller mer.
- Egenmelding eller sykmelding på inntil 5 dager vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Sykmelding vil ofte være nødvendig inntil smitterisiko er avklart og symptomene har avtatt. Vurder behov for diagnostikk for personer som jobber innen næringsmiddelindustri, personer med begrenset evne til å ivareta egen hygiene og helsepersonell.
- FHI - Smittevernveilederen
Versjon
Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Folkehelseinstituttet, "Smittevernveilederen".
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"
- Helsedirektoratet (2014), "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus".
Siste faglige endring:
12. mai 2017
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding i 1–3 uker vil ofte være nødvendig
- Ved feber
- Ved allmennsymptomer.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke hepatitt i tilknytning til andre virusinfeksjoner enn B, C , D og E.
- Beskriver kun akutt hepatitt B, C, D og E.
- Forventet sykdomsvarighet ved symptomatisk infeksjon 1-3 uker med dårlig matlyst, slapphet, gulsott, feber, kløe, ubehag i leverregionen. Hos enkelte kan man ha et mer langvarig forløp.
- Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlig sykdomsbilde med kvalme, brekninger, koagulasjonsforstyrrelse og eventuelt fulminant hepatitt.
- Hepatitt C og E er ofte asymptomatisk.
- Hepatitt B og C kan gi kronisk infeksjon og smittebærertilstand.
Råd om belastning/ avlastning
- Avlastning ved feber og allmennsymptomer.
- Vurder smitteoppsporing og smitteforebyggende tiltak også ved hepatitt B og C
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding i 1–3 uker vil ofte være nødvendig
- Ved feber
- Ved allmennsymptomer.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding 1 uke som smitteforebyggende tiltak (hvis ikke mulighet for hjemmekontor eller liknende)
- Sykmelding i 1–3 uker vil ofte være nødvendig
- Ved feber
- Ved allmennsymptomer.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke hepatitt i tilknytning til andre virusinfeksjoner.
- Beskriver kun akutt hepatitt A
- Forventet sykdomsvarighet ved symptomatisk infeksjon 1–3 uker med dårlig matlyst, slapphet, gulsott, feber, kløe, ubehag i leverregionen. Hos enkelte kan man ha et mer langvarig forløp.
- Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlig sykdomsbilde med kvalme, brekninger, koagulasjonsforstyrrelse og eventuelt fulminant hepatitt.
- Ofte asymptomatisk.
- Hepatitt A kan være smittefarlig i 2–3 uker før symptomer og 1 uke etter at ikterus har oppstått.
Råd om belastning/ avlastning
Avlastning ved
- Feber
- Allmennsymptomer.
Smitteforebyggende tiltak med skjerpet håndhygiene.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding 1 uke som smitteforebyggende tiltak (hvis ikke mulighet for hjemmekontor eller liknende)
- Sykmelding i 1–3 uker vil ofte være nødvendig
- Ved feber
- Ved allmennsymptomer.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato 23.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykemelding vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Se egen veiledning i smittevernhåndboka: FHI
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke gastroenteritt antatt infeksiøs (D73), diare ved inflammatoriske tarmsykdommer eller kronisk diare.
- Beskriver gastroenteritt med verifisert agens eller sterk klinisk mistanke om spesifikt agens .
- Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet avhengig av agens.
- Ved varighet over 2–4 uker bør diagnosen revurderes.
- Antibiotikabehandling avhenger av etiologisk agens. Feilaktig valg kan virke mot sin hensikt.
- Kontroll av avføringsprøve, se egen veileder: FHI
Råd om belastning/ avlastning
- Hvile vil ofte være nødvendig. Uttalt symptomatologi vil kreve sengeleie. Ved mildere former kan tilnærmet normal aktivitet være mulig med mindre smittevernhensyn tilsier noe annet: FHI
- God håndhygiene og kontaktsmittetiltak er viktig.
Arbeid / sykmelding
- Sykemelding vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Se egen veiledning i smittevernhåndboka: FHI
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
-
Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/
-
NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"
Siste faglige endring:
13. april 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved langvarige plager bør diagnosen om mulig endres.
- Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten omfatter funksjonsnedsettelse etter manglende spontan avføring i 3 dager eller lenger. Ubehag og magesmerter kan ned sette funksjonen.
Råd om belastning/ avlastning
- Mulighet for å ta pauser eller toalettbesøk ved ubehag, smerter eller avføringstrang. Fysisk aktivitet og kostendring kan bedre tilstanden, det kan derfor være fordelaktig med bevegelse og mulighet for å drikke rikelig.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig.
- Ved langvarige plager bør diagnosen om mulig endres.
- Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver et symptom der diagnosen ikke er avklart.
- Teksten omfatter ikke sannsynlige infeksiøse tilstander – se Anbefaling – Gastroenteritt antatt infeksiøs (D73).
- Eller når man vet hvilket infeksjonsagens som forårsaker diareen Anbefaling – Gastroenteritt med spesifisert agens (D70).
- Det er også egen anbefaling for Ulcerøs colitt og Chrons sykdom.
Råd om belastning/ avlastning
- Lett tilgang til toalett.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
13. september 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
- Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
- Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør skifte av arbeid vurderes.
- Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver kun funksjonell dyspepsi.
- Det er en eksklusjonsdiagnose der utredning ikke har avdekket organiske forandringer.
- Teksten omfatter ikke gastroøsofagal refluks sykdom (GERD) eller mage- tolvfingertarmssår som alle har egne beslutningsstøttetekster.
- Symptomene er kroniske eller residiverende smerter eller ubehag i øvre del av magen.
- Tilstanden er ufarlig. Man ikke har påvist en definitiv årsak til plagene og det finnes ulike behandlingsstrategier.
- Det er påvist sammenheng med psykososialt stress.
Råd om belastning/ avlastning
- Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
- Råd om redusert stress, regelmessige måltider og regelmessig søvnrytme kan være nyttig for mange.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
- Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
- Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør jobbskifte vurderes.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
Siste faglige endring:
18. mai 2017
| Se tidligere versjoner
Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig,
- Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
- Sykmelding kan benyttes hvis arbeidsevnen er betydelig nedsatt. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver analsmerte, proctalgia fugax og analspasme.
- Teksten beskriver eksklusjonsdiagnoser og omfatter ikke fissurer, hemorroider, ulcus recti, kreftsykdom og abscesser.
Råd om belastning/ avlastning
- Eventuelt avlaste sitting, bruke pute eller sittering
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig,
- Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
- Sykmelding kan benyttes hvis arbeidsevnen er betydelig nedsatt. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
- Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 7 dagers revurder tilstand og situasjon.
- Se egen tekst for Spiserørssykdom – øsofagitt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver symptomet halsbrann, uten videre utredning eller diagnostikk.
- Smerte, ubehag kan unntaksvis føre til funksjonsnedsettelse.
- Medikamentell behandling har vanligvis rask effekt.
Råd om belastning/ avlastning
- Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
- Unngå kroppsstillinger som øker plagene. Hevet hodeende på sengen kan hjelpe
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 7 dagers revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Se egen tekst for Spiserørssykdom – øsofagitt.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0
Referanser
- Socialstyrelsen, "beslutningstöd". https://www.socialstyrelsen.se/en/
- NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
- UpToDate. http://www.uptodate.com
Siste faglige endring:
13. september 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men vurderingen er avhengig av årsak og symptomstyrke, alle tilstander må vurderes individuelt.
- Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
- Utredning alene gir sjelden grunn til sykmelding.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver et symptom der diagnosen ikke er avklart. Magesmerter kan ha mange årsaker med et spenn fra ufarlige og forbigående tilstander til alvorlige tilstander som krever akutt sykehusinnleggelse og behandling.
Råd om belastning/ avlastning
- Det er tilrådelig å tilpasse seg smerten og funksjonstapet.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men vurderingen er avhengig av årsak og symptomstyrke, alle tilstander må vurderes individuelt.
- Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
- Utredning alene gir sjelden grunn til sykmelding.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 08. februar 2018