3. Det psykiske helsevernets håndtering av klagen

Klageberettiget

Pasienten og dennes nærmeste pårørende er klageberettiget. Nærmeste pårørende skal gis den informasjon som er nødvendig for å kunne klage. Nødvendig informasjon er opplysninger om at vedtak er fattet og hva som er bestemt. I praksis vil det gis kopi av vedtak. Det skal ikke gis mer informasjon enn nødvendig. Pasienten kan motsette seg at pårørende gis informasjon, jf. forskriften § 27 tredje ledd.

Klagens form

Klage på vedtak om behandling uten eget samtykke kan fremsettes muntlig eller skriftlig for helsepersonell ved institusjonen der vedtaket er fattet, eller direkte til statsforvalteren, jf. forskriften § 28 første ledd. Med helsepersonell menes alt helsepersonell, ikke kun helsepersonell med vedtakskompetanse. Klage kan også fremsettes for eksempel for en sykepleier.

Dersom helsepersonell eller statsforvalteren mottar en muntlig klage fra en pasient, skal mottakeren skrive ned klagen, jf. forskriften § 28 første ledd andre punktum.

Dersom det etter forholdene er grunn til det, kan den som mottar en muntlig klage be om at pasienten gir skriftlig uttrykk for at vedkommende vil klage, jf. forskriften § 28 første ledd tredje punktum. Dette kan være aktuelt dersom det er grunn til å tro at det ikke foreligger et reelt ønske om å klage, eksempelvis dersom helsepersonell har erfaring for at pasienten fremsetter klage i frustrasjon og senere gir uttrykk for at han eller hun ikke ønsker å benytte klageadgangen. Det er viktig å merke seg at kravet om at pasienten gir skriftlig uttrykk for at han eller hun vil klage, ikke er et krav om at pasienten skriver klagen selv. Det er heller ikke et krav om at pasienten signerer klagen. Helsepersonell skal om nødvendig bistå med nedtegning av klagen og straks oversende denne til statsforvalteren, jf. forskriften § 28 første ledd fjerde punktum. Institusjonen bør utvise stor grad av fleksibilitet her.

Det kan være et spørsmål om verbal eller fysisk motstand mot behandlingen alene er å regne som en klage. Motstand kan ikke alene regnes som en klage, men bør alltid føre til at institusjonen spør pasienten om hvorvidt vedkommende ønsker å klage

Av og til kan en pasient som motsetter seg medisinering, samtidig være så syk at vedkommende ikke forstår vedtaket eller klageadgangen. Hvorvidt man i disse situasjonene skal anse motstanden som en klage, bør vurderes konkret av institusjonen og eventuelt i samråd med statsforvalteren.

Institusjonen bør informere pasienten om den praktiske gjennomføringen av klagebehandlingen, herunder at statsforvalteren vil få innsyn i nødvendig informasjon fra pasientjournal.

Klagefrist og konsekvenser av at klagefristen oversittes

Frist for klage på vedtak om behandling uten eget samtykke er tre uker fra underretningstidspunktet, jf. fvl. § 29 første ledd. Institusjonen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og kan deretter avvise, oppheve eller endre vedtaket, jf. fvl. § 33. Sakens dokumenter oversendes til statsforvalteren for behandling.

En klage som fremsettes etter klagefristens utløp, bør behandles dersom vedtaket fortsatt er virksomt på klagetidspunktet. Inngrepets alvorlighetsgrad tilsier at det «av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd» til tross for oversittet frist, jf. forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b. Institusjonen må derfor også oversende klager som er fremsatt etter fristen, til statsforvalteren.

Institusjonens vedtak om å avvise en klage kan påklages til statsforvalteren, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd.

Advokatbistand eller annen representasjon

Pasienten har rett til å la seg representere ved advokat eller annen fullmektig ved klage på til statsforvalteren, jf. psykisk helsevernloven § 1-7 første ledd. Pasienten har videre krav på fritt rettsråd i form av en stykkpris med fem ganger den offentlige salærsatsen, jf. psykisk helsevernloven § 1-7 tredje ledd jf. rettshjelploven § 11 første ledd nr. 8.

Institusjonen skal informere om retten til å benytte seg av advokat og om retten til fritt rettsråd.

Institusjonen og kontrollkommisjonen skal i samarbeid bistå pasienten med å finne advokat. Dette kan skje ved at institusjonen henvender seg til kommisjonen, som finner advokat. Det kan også skje ved at kommisjonen utarbeider en oversikt til institusjonen over advokater som er villig til å ta slike oppdrag, slik at institusjonen selv bistår pasienten med å finne advokat. Den enkelte institusjon avtaler med sin kommisjon hvilken rutine man vil følge. Dersom pasienten allerede har advokat i forbindelse med klage til kontrollkommisjonen, kan institusjonen eller statsforvalteren foreslå at pasienten tar kontakt med denne advokaten. Det er ikke nødvendig med formell oppnevning av advokat. Det er tilstrekkelig at advokaten søker til statsforvalteren om dekning etter stykkprisforskriften.

Institusjonen må om nødvendig bistå pasienten med å kontakte advokaten. Institusjonen må videre legge til rette for møte mellom pasient og advokat, slik at klage kan utformes. Dersom advokat ønsker det, må institusjonen også legge til rette for samtale mellom advokat og helsepersonell. 15 Når klagen deretter har nådd statsforvalteren, må statsforvalteren ta initiativ til å finne møtetidspunkter som passer for institusjon, pasient og advokat. Institusjonen må bidra til å tilrettelegge for møtetidspunkt og møtested.

Når pasienten benytter advokat (eller annen fullmektig), skal korrespondansen med pasienten i form av fremsettelse av klage og formidling av klageresultatet, skje via advokaten. Pasienten kan også underrettes direkte dersom dette er mer hensiktsmessig, for eksempel dersom underretning via advokaten vil medføre forsinkelser i underretningen. Dersom pasienten krever det, skal pasienten også bli underrettet ved siden av eller i stedet for advokaten. Det vises til forvaltningsloven § 12.

Det fremgår av kapittel om tidsbruk at statsforvalteren bør bestrebe seg på å behandle klagen på to-tre virkedager. Når pasienten benytter advokat kan dette medføre noe forlenget saksbehandlingstid. Det må forutsettes at advokat som påtar seg å bistå i klager, stiller opp raskt, slik at vedkommende kan bistå i klageutformingen og i møte mellom statsforvalteren og pasienten.

Pasient som får medhold i klagen sin, kan velge om han/hun vil søke dekning av eventuelle advokatutgifter etter ordningen med fritt rettsråd (inntil 5 timer, se innledningsvis i dette kapitlet) eller søke dekning av utgiftene etter forvaltningesloven § 36 om dekning av kostnader ved omgjøring av vedtak til gunst for klager. Det samme gjelder dersom statsforvalteren har opphevet vedtaket.

Institusjonens mottakelse og oversendelse av klage til statsforvalteren

Dersom klager sender klagen direkte til statsforvalteren (typisk ved tvang uten døgnopphold), må institusjonen få klagen til vurdering, jf. forvaltningsloven § 32. Tidshensyn tilsier at statsforvalteren da muntlig opplyser institusjonen om klagen.

Institusjonen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd. Det innebærer først og fremst at institusjonen må ta stilling til nye opplysninger og de anførsler som gjøres i klagen, og om nødvendig supplere vedtakets begrunnelse. Dette er nødvendig for at institusjonen skal kunne vurdere eventuell omgjøring av vedtaket, så vel som for å effektivisere klagebehandlingen hos statsforvalteren.

Forskriften § 28 gir uttrykk for at vedtaket skal oversendes til statsforvalteren straks. Dette tilsier at institusjonen må prioritere å ta hurtig stilling til opplysningene og anførslene i klagen og gjøre nødvendige undersøkelser som følge av disse ganske umiddelbart, men det tilsier også at mer inngående undersøkelser ikke kan forventes. Dette synspunktet må ses i sammenheng med at statsforvalteren som hovedregel skal ta personlig kontakt med pasienten, jf. forskriften § 29 tredje ledd, og i praksis også har samtaler med faglig ansvarlig/behandlende helsepersonell, slik at anførslene kan belyses nærmere i den forbindelse.

Selv om forskriften § 28 - som et unntak fra hovedregelen i fvl. § 32 bokstav a) - tillater at klage sendes direkte til statsforvalteren, innebærer ikke dette at institusjonen er fritatt for å gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til, jf. fvl. § 33 andre ledd. Det forutsettes da selvsagt at institusjonen ikke kan gjøre slike undersøkelser før statsforvalteren (eller klager selv) har orientert institusjonen om klagen. 16 Institusjonen kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet

Dersom institusjonen ikke finner grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket, skal klagen straks oversendes statsforvalteren, jf. forskriften § 28 første ledd. Det vil være hensiktsmessig at institusjonen sammen med klagen oversender:

• kopi av vedtaket om behandling uten eget samtykke
• faglig ansvarliges kommentarer til klagen
• eventuelt kopi av relevante deler av pasientjournal fra det aktuelle oppholdet

Hvorvidt dette er tilstrekkelig dokumentasjon, må statsforvalteren vurdere i den enkelte sak.

Klage på vedtak etter psykisk helsevernloven § 4-4 a jf. § 4-4 har som utgangspunkt ikke oppsettende virkning, jf. forskriften § 28 tredje ledd. Det vil si at vedtaket kan iverksettes selv om det påklages. For vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke, er det imidlertid gitt en spesialregel i forskriften § 28 tredje ledd andre punktum. Klage på slike vedtak, som fremsettes i løpet av 48 timer etter at vedtak er fattet, har som hovedregel oppsettende virkning. I tråd med dette kan vedtaket som hovedregel ikke iverksettes før etter 48 timer, jf. forskriften § 21 tredje ledd. Dersom vedtaket ikke påklages innen disse 48 timene, kan vedtaket iverksettes. Påklages vedtaket innen 48 timer, kan det ikke iverksettes før klagebehandlingen er gjennomført.

Det må skilles mellom regelen om oppsettende virkning (utsatt iverksettelse) ved klage, jf. forskriften § 28 tredje ledd, og unntaket fra regelen om at vedtaket ikke kan iverksettes før det har gått 48 timer etter at det er fattet, jf. forskriften § 21 tredje ledd andrepunktum. Unntaket i forskriften § 21 gir adgang til å iverksette vedtak før det har gått 48 timer, dersom faglig ansvarlig ”av tungtveiende behandlingsmessige grunner” finner at behandlingen ikke kan utsettes. Når unntaksregelen kommer til anvendelse, vil regelen om utsatt iverksettelse ved klage ikke få betydning da vedtaket allerede er iverksatt. For nærmere omtale av innholdet i forskriften § 21 tredje ledd, se Helsedirektoratets kommentarer til forskriften § 21.

Dersom pasienten ved utsettelse av behandlingen vil lide alvorlig helseskade, vil klage likevel ikke ha oppsettende virkning, jf. forskriftens § 28 tredje ledd tredjepunktum. Med «alvorlig helseskade» menes en alvorlig og akutt risiko for at pasientens helsetilstand forverres betydelig. Psykose alene er ikke tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt, da pasientene forutsetningsvis vil være psykotiske når vedtak om behandling uten eget samtykke treffes. Det vises til kommentarer til forskriften § 28 i rundskriv, se Helsedirektoratets kommentarer til forskriften § 28. Hvorvidt utsettelse medfører alvorlig helseskade, må vurderes konkret av faglig ansvarlig og begrunnelsen må nedtegnes i journalen. Er behandlingen iverksatt umiddelbart med hjemmel i unntakene i forskriften § 21 tredje ledd eller § 28 tredje ledd, skal begrunnelsen for dette fremgår av vedtaket/journal

Hovedregelen i forskriften § 28 tredje ledd første punktum om at klage ikke har oppsettende virkning, er ikke til hinder for at institusjonen selv kan beslutte utsatt iverksettelse av vedtak om ernæring uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 1-6, jf. forvaltningsloven § 42. Regelen i forskriften § 28 tredje ledd er således ikke ment som et unntak fra den generelle regelen om utsatt iverksettelse i forvaltningsloven § 42, men slår kun fast at klage i seg selv ikke har den virkning at vedtak ikke kan iverksettes. Dette følger også direkte av forvaltningsloven § 42, som sier at underinstansen «kan beslutte» at vedtak ikke skal iverksettes før klagesaken er avgjort. Hvorvidt klage skal medføre utsatt iverksettelse av vedtaket, må vurderes konkret.

Tilsvarende som for vedtak om ernæring uten eget samtykke, kan institusjonen beslutte utsatt iverksettelse av vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke selv om klage fremsettes etter 48 timer.

Særskilt om utsatt iverksettelse ved klage på nytt påfølgende vedtak

I noen tilfeller fatter faglig ansvarlig et nytt vedtak om behandling uten eget samtykke før perioden for et gyldig vedtak har utløpt. Når det treffes nytt vedtak, anses det tidligere vedtaket som bortfalt. Ved klage på det nye vedtaket, må institusjonen vurdere hvorvidt klagen skal gis oppsettende virkning, jf. forskriften § 28 tredje ledd, eller om vedtaket av tungtveiende behandlingsmessige grunner ikke kan utsettes, jf. forskriften § 21 tredje ledd.

Statsforvalteren bør presisere overfor institusjonen at en ny vedtaksperiode starter fra nytt vedtak er fattet og ikke fra tidspunktet behandlingen iverksettes eller fra tidspunktet det forrige vedtaket ville gått ut.