Tverrfaglig vurdering av henvisningene innebærer at ulike helsepersonellgrupper samarbeider for å ivareta fysiske, psykiske og sosiale aspekter av pasientens utfordringer. For å oppnå tverrfaglig vurdering har smerteklinikkene:
tverrfaglig inntaksteam hvor ulike helsepersonellgrupper samarbeider om å vurdere henvisningene.
ordning for at enkeltpersoner kan vurdere henvisninger hvor det er åpenbart hva som skal skje videre i pasientforløpet.
Henvisninger til spesialisthelsetjenesten bør ha tilstrekkelig innhold til å kunne vurdere:
om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp.
hastegrad.
Smerteklinikkene skal beslutte om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og gi en tilbakemelding til henvisende instans med kopi til pasienten og pasientens fastlege. Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal pasienten samtidig informeres om tidspunkt for igangsetting av helsehjelpen.
Tverrfaglig vurdering av henvisningene
Sørg for at smerteklinikkene har tverrfaglige inntaksteam hvor klinikere fra forskjellige profesjoner samarbeider om å vurdere henvisningene. I tilfeller der det er åpenbart hva som skal skje videre i pasientforløpet, er det tilstrekkelig at enkeltpersoner vurderer henvisninger alene. Vurder om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp basert på strukturert og systematisk sammenstilling av informasjon om pasientens helseproblem.
Pasientgrupper som vanligvis tilbys helsehjelp i andre deler av helsetjenesten
Pasienter som får nødvendig helsehjelp hos fastlegen eller andre deler av kommunal helse- og omsorgstjeneste ivaretas i kommunen. Det vil gjelde de fleste pasienter med akutte, subakutte eller langvarige smerter som ikke krever spesialisert utredning og/eller behandling.
Pasienter som får nødvendig helsehjelp i andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det vil gjelde pasienter med akutte, subakutte og langvarige smertetilstander relatert til organ/sykdomsspesifikke diagnoser som henvises til sykdomsspesifikke spesialister/avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Flere nasjonale prioriteringsveiledere har anbefalinger om helsehjelp til pasienter med smerte som del av en annen tilgrunnleggende sykdom.
Pasientgrupper som vanligvis tilbys helsehjelp ved smerteklinikkene
Prioriteringsveileder for smertetilstander beskriver hvilke pasienter med smerter som anbefales rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det foretas en individuell vurdering av hver henvisning, som kan føre til at rettighetsstatus og/eller frist avviker fra anbefalingene. En individuell vurdering kan tilsi at pasienter med andre tilstander enn de som er nevnt i veilederen innvilges rett til nødvendig helsehjelp.
Pasienter med smerter som ikke får tilfredsstillende helsehjelp i andre deler av helsetjenesten ivaretas av smerteklinikkene. Det betyr at smerteklinikkene fungerer som et sikkerhetsnett som sikrer helsehjelp til pasienter med smerter. Det betyr ikke at pasienter prøver ut all annen helsetjeneste før de kommer til smerteklinikkene. Tvert imot vil en del pasienter ha nytte av å bli henvist tidlig i tilfeller der smerteklinikkene har spesialisert kompetanse og behandlingstilbud.
Det treffes en beslutning om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. I tilfeller der pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp, fastsettes en frist for igangsetting av helsehjelpen. Vurderingen gjøres innen 10 virkedager.
pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
beskrivelse av pasientens smertetilstand, det vil si karakter, lokalisasjon, og varighet
opplysninger om fysisk funksjonsevne
komorbiditet i form av somatisk og psykisk sykdom samt søvnforstyrrelser
psykososial situasjon inkludert beskrivelse av familie, sosialt nettverk, arbeidsevne og oppfølging fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)
legemidler inkludert legemiddeloversikt og tidligere legemiddelbruk.
eventuelt rus- eller legemiddelavhengighet
alkohol- og rusmiddelbruk
resultat av relevante kliniske og supplerende undersøkelser
tidligere relevante utredninger med dokumentasjon av disse
tidligere relevante behandlinger og effekter av disse
forventninger til helsehjelpen fra pasient og henviser
pasientens motivasjon for tverrfaglig vurdering
Opplysningene tar utgangspunkt i at langvarig smerte ofte skyldes et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold (biopsykososial modell).
Sykehuset har systemer som sikrer at henviser kommer i kontakt med smerteklinikken ved behov. Eksempler på slike tilfeller er dersom det er behov for å drøfte om pasienten henvises til smerteklinikken eller tilbys annen helsehjelp. Det konfereres også dersom det er tvil om hvilken smerteklinikk pasienten skal henvises til.
Tilbakemelding til henviser
Send tilbakemelding til henvisende instans, med kopi til pasienten og pasientens fastlege. Tilbakemeldingen inneholder en beslutning om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og eventuell frist for igangsetting av helsehjelp.
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp informeres om hvilken helsehjelp pasienten tilbys, når og hvor.
Pasienter med avslag på rett til nødvendig helsehjelp får en faglig begrunnelse for beslutningen, og anbefalinger/råd om aktuell behandling eller oppfølging. Spesialisthelsetjenesten vurderer også om veiledning til kommunal helse- og omsorgstjeneste vil bidra til å ivareta pasienten.
Antall henvisinger til smerteklinikkene har økt i Norge de siste årene, og ventetiden for utredning og behandling er lang mange steder. Formålet med anbefalingen er å veilede helsetjenesten i hvilke pasienter som bør henvises til smerteklinikkene, og hvem som bør få helsehjelp i andre deler av helsetjenesten. Det er en utfordring at innholdet i henvisningene til tider er mangelfullt. Det er et mål å klargjøre hvilken type informasjon som bør inngå i en henvising og hvordan henvisninger bør vurderes for å unngå uønsket variasjon.
Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter fastsatte vilkår som er angitt i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd (lovdata.no). Pasient skal innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt av spesialisthelsetjenesten få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 (lovdata.no). Dersom pasienten vurderes til å ha rett til nødvendig helsehjelp, skal pasienten samtidig informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang.
Anbefalinger om rettighetsstatus og prioritering av pasientgrupper med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten fremgår av prioriteringsveiledere for ulike fagfelt.
Nesten halvparten av henvisningene til tverrfaglige smertesentre ga utilstrekkelig informasjon for å vurdere om pasienten hadde rett til nødvendig helsehjelp ifølge en studie av henvisninger til smerteklinikker (tidsskriftet.no). Et annet funn i studien var at henvisinger ofte ble rettighetsvurdert ulikt i forskjellige inntaksteam.