Smerteklinikkene bør tilby tverrfaglig helsehjelp som ivaretar fysiske, psykiske og sosiale aspekter
Ekstern høring:
Høringsfrist: 1. juli 2024.
Helsehjelpen ved smerteklinikkene bør inkludere:
utredning av bakenforliggende sykdom
symptomlindring
arbeid for bedret mestring, funksjon og livskvalitet
Behandlingen som gis ved smerteklinikkene:
skal tilpasses den enkelte pasient
kan være individuell og/eller i grupper
kan gis ved å kombinere ulike typer behandling
bør være kunnskapsbasert
Utprøvende behandling bør begrenses til kliniske studier. Bruk av vanedannende legemidler bør begrenses til et nødvendig minimum.
Smerteklinikkene bør rapportere til de nasjonale kvalitetsregistrene for smerte.
Utredning
Vurder diagnostikken som er gjort tidligere, og om pasienten er tilstrekkelig utredet med tanke på bakenforliggende sykdom. Tilpass innholdet i utredningen til den enkelte pasient. Inkluder kartlegging av forsterkende og vedlikeholdende faktorer for smerter samt forhold som påvirker mestring, funksjon og livskvalitet i utredningen.
Eksempler på utredning
sykehistorie
klinisk undersøkelse
bildediagnostikk
laboratorieprøver
kartlegging av fysisk og psykisk funksjon samt sosial fungering
kartlegging av psykososiale belastninger og ressurser
kartlegging av tidligere behandlinger og effektene av disse
kartlegging av rusmiddel- og legemiddelavhengighet
Tilpass behandlingen til den enkelte pasient. Vurder om der er hensiktsmessig med individuell behandling og/eller i gruppe. Ha fokus på symptomlindring samt forbedret mestring, funksjon og livskvalitet. Vurder eventuell omlegging av legemidler inkludert nedtrapping av uhensiktsmessig legemiddelbruk.
Eksempler på behandling
fysioterapi med fokus på generell funksjon og spesifikke smertetilstander
lærings- og mestringstilbud
frisklivstilbud med blant annet råd om fysisk aktivitet og endrede levevaner
psykologiske behandlingsformer, herunder kognitiv tilnærming som individualbehandling eller gruppetilbud av flere typer (aksept- og forpliktelsesterapi, mestringsgrupper med mer)
legemidler
ulike typer av avanserte smertereduserende teknikker inkludert invasive intervensjoner som del av diagnostikk og/eller behandling
Før oppstart av et vanedannende legemiddel vurderer lege i samråd med pasient å bruke ikke-medikamentelle behandlingsalternativer som beskrevet i veileder for vanedannende legemidler.
Behandling som innledes ved smerteklinikken vil kunne fullføres i andre deler av helsetjenesten som for eksempel kommunal helse- og omsorgstjeneste, rehabiliteringsinstitusjoner eller i andre deler av spesialisthelsetjenesten.
Eksempler på nasjonale ressurser knyttet til smertebehandling
Med utprøvende behandling menes all behandling der effekt og sikkerhet ikke er tilstrekkelig dokumentert til at behandlingen inngår i det ordinære behandlingstilbudet. Utprøvende behandling anbefales som hovedregel bare i forbindelse med kliniske studier som beskrevet i veileder for utprøvende behandling.
Utprøvende behandling til pasienter med smerter anbefales gjennomført tilknyttet kliniske studier ved de tverrfaglige smerteklinikkene og/eller smertesentrene. Eksempler på slik utprøvende behandling er repeterte infusjoner, injeksjoner eller nerveblokader.
Rapportering til nasjonale kvalitetsregistre for smerte
Smerteklinikkene rapporterer til de nasjonale kvalitetsregistrene som er opprettet for å forbedre kvalitet i utredning og behandling av pasienter med smerter:
Smertetilstander er forskjellige, og det er behov for flere ulike typer tilnærminger med stor grad av individuelle tilpasninger. Formålet med anbefalingen er å legge til rette for at smerteklinikkene kan tilby ulike typer utredninger og behandlinger som er tverrfaglig og ivaretar fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Det er et mål å begrense forbruket av vanedannende legemidler, og unngå overdosedødsfall tilknyttet reseptpliktige opioider. På tilsvarende måte er det et mål at pasienter med smerter får kunnskapsbasert helsehjelp, og å begrense bruk av utprøvende behandling.
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette er regulert i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).