Aktuelle samarbeidsaktører
Ut fra pasientgrunnlag og lokale forhold identifiserer smerteklinikken aktuelle samarbeidspartnere.
Fastlegen
Fastlegen har en sentral plass i å koordinere pasientens helsehjelp, og samarbeider med øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste, arbeidslivsetaten, skole, utdanning og andre lokale ressurser. Det er ofte fastlegen som henviser pasienter til smerteklinikken, og har ansvar for oppfølging av pasienter som har vært på smerteklinikken.
Øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste
Sentrale kommunale helse- og omsorgstjenester er fysioterapitjenesten, rehabiliteringstjenesten, kommunal psykisk helsetjeneste, hjemmesykepleie, frisklivssentral samt kommunalt lærings- og mestringstilbud.
Andre smerteklinikker og smertesentre
Vurder samarbeid mellom smerteklinikker og smertesentre. Samarbeid for eksempel om:
- valg av behandlingsnivå for grupper av pasienter.
- rutiner og faglig råd om helsehjelp.
- veiledning mellom smerteklinikker og smertesentre.
- regionale smertenettverk som bidrar til fagutvikling av helsepersonell.
Palliativt team, palliativ enhet og palliativt senter
Ulike palliative helsetilbud tilbys palliative pasienter som er inneliggende på sykehus eller behandles poliklinisk. Med palliative pasienter menes pasienter med potensielt dødelig sykdom der det er behov for avanserte lindrende tiltak av ulik art som for eksempel smertebehandling. Det er valgt ulike løsninger for organisering av dette tilbudet ved landets sykehus, blant annet team, enheter og sentre.
Akutt smerteteam
Akutt smerteteam tilknyttet sykehusene gir helsehjelp til inneliggende pasienter med smertetilstander som er vanskelig å behandle, for eksempel etter større traumer eller kirurgi. Akutt smerteteam er noen steder organisert som en del av smerteklinikken, og andre steder som del av anestesiavdelingen. På mindre sykehus som ikke har akutte smerteteam, finnes døgnkontinuerlig tilgang til vakthavende anestesilege som behandler akutt smerte hos inneliggende pasienter.
Organspesifikke somatiske sengeposter og poliklinikker ved sykehusene
Somatiske sykehusavdelinger har pasienter med langvarig smerte som kan få gjentatte akutte forverringer. Dette omfatter ulike somatiske fag samt avdelinger innen fysikalsk medisin, habilitering og rehabilitering. Disse avdelingene forventes å kunne gi helsehjelp til de fleste pasientene, men vil i enkelte tilfeller ha behov for bistand fra smerteklinikkene.
Sykehusenes poliklinikker innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern
Poliklinikkene gir helsehjelp til pasienter med smerter fordi det ofte er overlapp mellom disse tilstandene. Det er dermed behov for et systematisk samarbeid mellom smerteklinikker, distriktspsykiatriske sentre (DPS) og poliklinikker innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Rehabiliteringsinstitusjoner
Ulike typer rehabiliteringsinstitusjoner vil ofte ha pasienter med smerter hvor smertene kan være sterke, langvarige og utfordrende å behandle. I slike tilfeller vil rehabiliteringsinstitusjonene trenge faglig bistand fra smerteklinikkene.
Avtalespesialister
Avtalespesialister inngår driftsavtale med regionale helseforetak om å yte helsehjelp til pasienter med smerter på vegne av helseforetaket. I slike tilfeller er det viktig at avtalespesialistene og smerteklinikkene har en omforent forståelse av hvilken helsehjelp som er til beste for pasienten.
Smerteklinikkene forholder seg i tillegg til likepersontjenesten i pasientorganisasjonene som består av frivillige pasienter og pårørende som har gjennomgått opplæring og blitt godkjente som veiledere for andre pasienter. De har telefonveiledning og organiserer lokale aktiviteter, kurs, treningsgrupper og turer. Dette kan være et supplement til smerteklinikkene når det gjelder mestring, fysisk aktivitet og sosial støtte for pasienter med smerter. Nasjonal oversikt over pasientorganisasjoner i Norge finnes på alfabetisk oversikt over pasientorganisasjoner (nhi.no).
Pasientgrupper med behov for tett samarbeid
Identifiser de viktigste pasientgruppene med behov for samarbeid:
- pasienter med akutte eller subakutte smerter som er i ferd med å bli langvarig smerter.
- pasienter som omfattes av pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander.
- unge voksne pasienter som faller utenfor skole, utdanning og arbeid.
- pasienter med psykiske plager og -lidelser.
- pasienter med rusmiddel- og legemiddelavhengighet.
Systematisk samarbeid
Faste samarbeidsmøter
Dette er fysiske eller digitale møter hvor representanter fra smerteklinikkene samarbeider med andre relevante aktører som yter helsehjelp til pasienter med smerter. Formålet med møtene er å drøfte erfaringer fra samarbeidet, samt forbedre rutiner og praksis.
Rutiner, prosedyrer og avtaler
Formalisering av samarbeidet sikres ved hjelp av regionale eller lokale rutiner, prosedyrer og avtaler om samarbeid. Slike metoder for samarbeid mellom smerteklinikkene og relevante aktører utvikles og tilpasses lokale forhold.
Pasientrettede samhandlingsmøter
Dette er fysiske eller digitale møter om enkeltpasienter der pasient (eventuelt med pårørende), representanter fra smerteklinikken samt fastlegen/henviser deltar. Formålet er å evaluere, følge opp og eventuelt justere de tiltakene som er iverksatt og legge en videre plan for pasienten.