Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan, jf.
- sosialtjenesteloven § 28
- NAV-loven § 15
- helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1
- spesialisthelsetjenesteloven § 2-5
- psykisk helsevernloven § 4-1
- pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5
- barnevernsloven § 15-9
Unge over 18 år som er deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven § 33.
Reglene om rett til individuell plan etter disse lovbestemmelsene er utdypet i forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester. Forskriften har blant annet regler om tjenestemottakerens rettigheter, innholdet i individuell plan, ansvarsavklaring og samarbeid mellom de ulike velferdstjenestene.
Selv om reglene om individuell plan følger av ulike lover, skal tjenestene bare lage én individuell plan for hvert barn eller ungdom.
Den individuelle planen gir ikke barnet eller ungdommen større rett til tjenester enn det som følger av lov og forskrift. Hvilken rett til tjenester den enkelte har følger av den aktuelle velferdstjenesteloven.
Formålet med individuell plan
Individuell plan er et planleggingsdokument og en strukturert samarbeidsprosess. Den individuelle planen skal oppdateres løpende og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet. Barnets eller ungdommens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen.
Ifølge forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester § 3 er formålet med å utarbeide og bruke en individuell plan å
- bidra til at barnet eller ungdommen får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
- sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av barnet eller ungdommen
- kartlegge barnets eller ungdommens mål, ressurser og behov for ulike tjenester
- vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke barnets eller ungdommens tjeneste- og bistandsbehov
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og barnet eller ungdommen og eventuelt pårørende
- styrke samhandlingen mellom ulike tjenesteytere
- bidra til at tjenestene tilbys tverrfaglig og planmessig
Samtykke til individuell plan
Individuell plan er frivillig og skal ikke utarbeides uten samtykke fra barnet eller ungdommen eller den som har rett til å samtykke på vegne av vedkommende. Dette følger av forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester § 5.
Reglene for når andre enn barnet eller ungdommen selv kan samtykke til individuell plan må avgjøres ut fra den aktuelle velferdstjenesteloven.
Reglene om samtykke etter pasient- og brukerrettighetsloven
For helse- og omsorgstjenestens del er det gitt detaljerte regler om samtykke til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Disse reglene gjelder også ved spørsmål om samtykke til individuell plan. Les mer om reglene om samtykke i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven og veileder om saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Reglene om samtykke etter barnevernsloven
Samtykke er ikke direkte regulert i barnevernsloven. Det står i merknad til bestemmelsen om individuell plan i barnevernsloven § 15-9, jf. Prop. 100 L (2020–2021) at det er barnets foreldre eller andre med foreldreansvar som skal samtykke til individuell plan for barn under 15 år.
Barn som har fylt 15 år eller som av andre grunner er part i saken, kan etter barnevernsloven selv samtykke til individuell plan. Når barnet har fylt 15 år, er samtykke fra barnet nødvendig, og som hovedregel tilstrekkelig grunnlag for å kunne utarbeide individuell plan. Dette gjelder med mindre planen inneholder tiltak som også retter seg mot foreldrene. I slike tilfeller må også foreldrene samtykke til planen.
Dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 15 år, overtar barnevernstjenesten foreldrenes kompetanse til å samtykke til planen.
Tjenestemottakerens rett til å delta i arbeidet med individuell plan
Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med den individuelle planen sin, jf. forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester § 4 første ledd. Ansvarlig tjenesteyter skal legge til rette for dette.
Hvis tjenestemottakeren er et barn og er i stand til å danne seg egne synspunkter om utarbeidelse av individuell plan og innholdet i planen, har barnet rett til å medvirke i alle faser i arbeidet med den individuelle planen. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det er ingen bestemt aldersgrense for slik medvirkning.
For helse- og omsorgstjenestelovgivningens del er det gitt egne bestemmelser om barns rett til medvirkning i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4, jf. også § 6-5. For barnevernstjenestens del fremgår det av barnevernsloven § 1-4.
Pårørende skal trekkes inn i arbeidet med individuell plan i den utstrekning tjenestemottakeren og de pårørende ønsker det, jf. forskriften § 4 andre ledd.
Rett til å klage
Hvilke regler som gjelder ved klage på rett til individuell plan er presisert i forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester § 11.
Individuell plan etter sosialtjenesteloven og NAV-loven
Avgjørelser i arbeids- og velferdsforvaltningen om rett til individuell plan er enkeltvedtak og kan påklages. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder ved klage på vedtak om retten til individuell plan etter sosialtjenesteloven § 28 og 33, og NAV-loven § 15. Ved klage på vedtak om retten til individuell plan etter sosialtjenesteloven § 28 og § 33 gjelder i tillegg sosialtjenesteloven § 47 og 48.
Individuell plan etter pasient- og brukerrettighetsloven
En avgjørelse om individuell plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 regnes ikke som et enkeltvedtak. Ved klage på avgjørelse om individuell plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7. Statsforvalteren er klageinstans.
- Informasjon om klageregler finner du i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7
- Informasjon om behandling av klagesaker finner du i veileder om saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Individuell plan etter barnevernsloven
En avgjørelse om individuell plan etter barnevernsloven § 15-9 regnes ikke som et enkeltvedtak.
En avgjørelse om individuell plan kan påklages til statsforvalteren etter barnevernsloven § 12-9.
Barnets foreldre eller andre med foreldreansvar har klagerett når barnet er under 15 år. Barn over 15 år, eller som av andre grunner er part i saken, kan selv samtykke til planen og har derfor en selvstendig klagerett.
Dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 15 år, overtar barnevernstjenesten foreldrenes kompetanse til å samtykke til planen. I slike tilfeller kan ikke foreldrene påklage en beslutning om individuell plan til statsforvalteren.
