Andre enn helse- og omsorgstjenestens personell bør også kunne melde om mulige behov for habilitering og rehabilitering til koordinerende enhet. Enhetene må derfor være synlige som kontaktpunkter, og potensielle samarbeidspartnere må få god informasjon.
Velferdstjenestene har likelydende pliktbestemmelser om samarbeid med hverandre når dette er nødvendig for å gi tjenestemottakeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det innebærer at den aktuelle tjenesten må
- avklare om andre tjenesteytere gir tjenester
- vurdere om det er behov for at tjenestene samarbeider
- opprette kontakt med aktuell tjeneste dersom samarbeid er nødvendig for å gi tjenestemottakeren et helhetlig og samordnet tilbud
Se tverrsektoriell veiledning om samarbeidsplikten på individnivå i veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.
Kommunen og helseforetaket skal sikre helhetlige forløp med utgangspunkt i den enkeltes behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Tjenester fra utdanning, oppvekst, NAV mm er ofte sentrale i helhetlige forløp. I forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 5 presiseres det at kommunen også må sikre den sosialfaglige tilnærmingen, jfr. Prop 91L, (2010 - 2011), side 489.