20. Rapportering av person og boforhold

Oppholdsprinsippet gjelder, det vil si personen har rett på nødvendig tjenester i den kommunen vedkommende oppholder seg.

Les mer om oppholdsprinsippet (regjeringen.no).

Det er tjenestemottakers bostedskommune som er ansvarlig for tjenestetilbudet, også når det kjøpes tjenester i en annen kommune (tjenesten blir ytt i en annen kommune).

Rutiner for registrering:

• Ved kjøp/salg av tjenester i annen kommune er det bostedskommunens kommunenummer som skal registreres.
• Det er kommunen der søker/tjenestemottaker bor i henhold til folkeregisteret som skal behandle søknaden, dokumentere og fatte vedtak.
• Ved endringer i bistandsbehov, skal oppholdskommunen (kommunen som yter tjenestene) registrere disse og melde fra til bostedskommunen om behov for endringer og eventuelt behov for nytt vedtak.
• Ansvarlig kommune synliggjøres gjennom bostedskommunen.

Ved rapportering av organisasjonsnummer vil det komme fram hvor tjenestene ytes (annen kommune eller privat leverandør).

Ved langtidsopphold, der folkeregistrert adresse endres, er det fortsatt kommunenummeret til den kommunen som har forvaltningsansvaret som skal benyttes.

Registreringsrutine for ferieopphold i annen kommune:

• Feriekommunen saksbehandler og tildeler tjenester. 
• Ved ferieopphold i annen kommune, skal søker/tjenestemottakers bostedskommune registreres (firesifferet kommunenummer fra folkeregisteret).
• Hvor tjenesten ytes, fremkommer av organisasjonsnummer og ved innsending av data fra kommunen som yter tjenester.

Når ferien er over registreres sluttdato i feriekommunen og bostedskommunen starter sine tjenester igjen. Feriekommunen vil da kunne dokumentere hvor mange tjenestemottakere de har hatt i løpet av sommeren, inklusive mottakere som kommer fra andre kommuner.

Dette gjelder ikke hvis bostedskommunens ansatte følger med tjenestemottaker på ferie i annen kommune.

Søkers/tjenestemottakers bostedskommune skal registreres med 4 siffer.

Søkers/tjenestemottakers bydelsnummer (der det er aktuelt) skal registreres med 2 siffer.

Om boligen er egnet skal registreres med enten ja eller nei.

Rapporteringen gjelder for alle typer boliger og institusjoner, og det skal gjøres en individuell vurdering.

Boligen anses egnet dersom den fungerer for søker/tjenestemottaker, og planløsning/tekniske innretninger ivaretar vedkommende sine behov i dagliglivets aktiviteter.

Får personen privat hjelp til nødvendige daglige gjøremål som ikke er betalt, skal dette registreres i EPJ. Hjelpen skal registreres uavhengig av hvor personen oppholder seg, og gjelder også institusjonsbeboere.

 Registreres med en av følgende alternativer:

1. Ja, inntil 3 t/uke
2. Ja, 3 inntil 9 t/uke
3. Ja, 9 inntil 15 t/uke
4. Ja, 15 t/uke og mer
5. Ja, ukjent omfang
6. Nei

Utdyping

Familie, venner/personer fra nærmiljøet/frivillige kan gi bistand i dagliglivet (eks. skaffe varer som klær/sko, rydde på rommet og tørke litt støv, følge til lege/tannlege, hjelp til å betale regninger etc).

Bistand fra verge

Vergen kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste og utlegg i rimelig utstrekning fra overformynderiet eller fra den det gjelder. Hvis vergen får økonomisk kompensasjon for hjelpen er det å betrakte som betalt hjelp og skal ikke registreres her. Yter vergen hjelp utover det som kompenseres for (det må være nødvendig hjelp i dagliglivet), skal dette registreres som «privat ikke betalt hjelp». Det må med andre ord alltid gjøres en individuell vurdering.

Omsorgstønad og hjelpestønad

Hjelp som dekkes av omsorgsstønad fra kommunen eller hjelpestønad fra NAV er betalt hjelp og skal ikke registreres her.

Den tiden som ikke dekkes av omsorgsstønaden skal registreres som privat ikke betalt hjelp, og det må vurderes individuelt.

Les mer om hjelpestønad (nav.no).

Privat ikke betalt hjelp til barn med funksjonsnedsettelser

Privat ikke betalt hjelp utover det som er forventet i forhold til alder (pga. en funksjonsnedsettelse/funksjonssvikt/sykdom) skal registreres. 

Det vil si at den hjelpen som er forventet at foreldre/foresatte vanligvis ivaretar i en familiesammenheng skal ikke registreres.

Omsorg for barn skal alltid rapporteres med enten ja eller nei.

Husstand skal alltid rapporteres.

1. Bor alene
2. Bor sammen med andre
3. Bor sammen med foreldre

Alt. 1: Personer som bor i egen leilighet (med kjøkken og bad) i bofellesskap. Hvis leiligheten har utgangsdør som går ut i fellesareal skal personen registreres som bor alene hvis vedkommende har kjøkken og bad i leiligheten.

Alt. 2: Personer i bofellesskap der den enkelte ikke har egen leilighet (dvs. uten kjøkken og bad) og for institusjonsbeboere.

Alt. 3: Personer som bor sammen med både foreldre og andre (feks fosterforeldre).

Rapporteringskrav:

• Dato (2 siffer)
• Mnd (2siffer)
• År (4 siffer)

Fødselsnummer skal alltid registreres med 11 siffer.

Har personen midlertidig fødselsnummer (D-nummer) skal dette registreres inntil vedkommende får permanent fødselsnummer.

Midlertidig fødselsnummer (D-nummer) tildeles fra Skatteetaten.