Samarbeidsmodellen bør beskrive hvordan kommunen og PHBU skal samarbeide for å avklare hjelpebehov på rett omsorgsnivå for det enkelte barn eller ungdom, enten i kommunen eller i psykisk helsevern.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene har ansvar for å identifisere psykiske plager og sikre en helhetlig og koordinert kartlegging før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Fastlegen, psykolog i kommunen og barnevernsleder har henvisningsrett til PHBU. Henvisning bør utformes i tråd med Nasjonalt pasientforløp psykiske lidelser barn og unge – Henvisning og start.
Samarbeidsmodellen bør ivareta følgende grunnleggende prinsipper:
- Barn, unge med hjelpebehov og deres foreldre bør få informasjon og mulighet for deltakelse i møter med tjenesten. Deres mening bør høres, tillegges vekt og dokumenteres i prosessen, i tråd med gjeldende regelverk.
- Rutiner for å innhente informert samtykke fra barn, unge og foreldre ved deling av taushetsbelagt informasjon mellom ulike tjenester. Det skal ikke deles mer informasjon enn nødvendig og det skal ikke deles informasjon med flere aktører enn nødvendig, jf. kap.5 i helsepersonelloven med kommentarer.
- Sørge for at barn, unge og foreldre forstår hva de samtykker til, jf. Pasient og brukerrettighetsloven med kommentarer
- I anonyme drøftinger mellom tjenestenivåer skal man ta hensyn til gjenkjennelighet og taushetsplikt, jf. Taushetsplikt og samtykke
Samarbeidsmodellen tilpasses lokale forhold og forutsetninger som demografi, geografi og organisering av det psykiske helsetilbudet i den enkelte kommune.
