Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helsearbeid barn og ungeHelhetlig behandling og oppfølging i kommunen

Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser

Kommunen skal sørge for tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tjenesten bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte.

Tjenestetilbudet skal være kommunens psykiske helsetjeneste til barn og unge og komme i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen.

Tjenesten bør baseres på barn og unges behov og på følgende prinsipper:

  • barn, unge og deres familier medvirker i utforming og gjennomføring av tjenestetilbudet
  • tjenesten er et lavterskel psykisk helsetilbud og er åpent for alle barn og unge i kommunen og deres familier. Tjenesten er uten henvisning og tilbys digitalt ved behov
  • kontaktinformasjon skal være lett tilgjengelig
  • tjenesten er tverrfaglig sammensatt og har nødvendig faglig kompetanse for kartlegging, vurdering, behandling og oppfølging av psykiske plager, rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser, eksempelvis vold og overgrep
  • tjenesten knytter til seg kompetanse med henvisningsrett til psykisk helsevern for barn og unge dersom tjenesten selv ikke har denne. Fastleger, psykologer og barnevernsledere har henvisningsrett
  • tjenesten samarbeider på individnivå med barnehage og skole, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fastlege, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevernstjenesten, familievernkontoret, NAV- kontoret, psykisk helsevern for barn og unge, andre offentlige tjenester og frivillig sektor når det er nødvendig.

Kommunen har ansvar for at ansatte i psykisk helsetjeneste har riktig kompetanse til å utføre de oppgavene som ligger til tjenesten.

Kommunens psykiske helsetjeneste for barn, unge og familier organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov, for eksempel som egen enhet, som et team eller på annen måte, og tar høyde for kommunens størrelse, befolkningstetthet og geografi.

Begrepet "lavterskel" psykisk helsetilbud betegner en måte å innrette tjenester på og er et uttrykk for egenskaper ved tjenestens tilgjengelighet. Lavterskeltilbudet kan organiseres som en egen tjeneste for barn og unge, eller som en del av kommunens psykiske helsetjeneste for hele befolkningen, som for eksempel Stangehjelpa (stange.kommune.no).

I kommuner som allerede har etablert psykisk helsetjeneste, kan det være en fordel å gjøre en gjennomgang av om tilbudet dekker behovet i hele aldersgruppen 0-25 år, inkludert foreldreveiledning. Eksempelvis har noen kommuner et tilbud til ungdom basert på Ung arena, som Oslo (ungarenaoslo.no) (fra 12 år til 25 år) og/eller Rask psykisk helsehjelp (napha.no) (fra 16 år og oppover), men mangler psykisk helsetjeneste til yngre barn og deres foreldre.

Utvikling av psykisk helsetjeneste i små kommuner kan gjøres i samarbeid med nærliggende kommuner. Interkommunale løsninger kan bidra til et større fagmiljø og til å utvikle nødvendig faglig kompetanse i tjenesten. Det kan blant annet være samarbeid om psykologtjenester da tilgangen på psykologkompetanse varierer mellom kommuner.

Eksempler fra kommuner som har utviklet psykisk helsetilbud:

  • Kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune (sarpsborg.com) har et psykisk helsetilbud for barn, unge (0-16) og deres familie. Senteret har bemannet telefon alle hverdager, hvor ansatte med nødvendig fagkompetanse gjennomfører en kartleggingssamtale. Sammen med den som tar kontakt vurderes behov for videre oppfølging av lette til moderate psykiske plager eller lidelser og begynnende rusmiddelproblemer. Senteret tilbyr også ulike kurs/ gruppetilbud, og samarbeider på individnivå med relevante samarbeidspartnere etter samtykke.
  • Psykisk helse og familiestøtte i Lillestrøm kommune (lillestrom.kommune.no) er en gratis lavterskeltjeneste for gravide, barn og unge i alderen 0 - 18 år og deres familier. Dette er en tverrfaglig sammensatt avdeling med psykologer, familieterapeuter, psykiatrisk sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger med ulike videreutdanning innen arbeid med barn, unge og familier. Avdelingen tilbyr råd, veiledning og videreformidling til andre aktuelle tjenester. Videre tilbyr de kortvarig helsehjelp inkludert familiestøtte inntil ti timer, og lengre varig behandling og familiestøtte til barn, unge og familier med sammensatte utfordringer. I begge tilfellene er målsetningen å skape gode rammer for barnas oppvekst og utvikling.
  • Lavterskelteamet i Tromsø kommune (tromso.kommune.no) er et tilbud hvor barn, ungdom og foreldre kan henvende seg på telefon eller epost, uten henvisning, for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Også fagpersoner eller andre som er bekymret for barn eller ungdoms psykiske helse, kan henvende seg for konsultasjon. Teamet tilbyr kartlegging av barnets psykiske helsetilstand og livssituasjon, avklaring av videre behandlingsbehov, samt kortvarig samtaletilbud der dette antas å være tilstrekkelig. Lavterskelteamet er et samarbeid mellom kommunen og BUP som er sammensatt av terapeuter fra begge steder.
  • Lavterskeltilbud psykisk helse Lørenskog kommune (lorenskog.kommune.no) er et tilbud til barn, unge og deres familier uten henvisning og med rådgivning over telefon, internettbasert veiledning og individuelle samtaler. De tilbyr både kurs og samtaler knyttet til relasjoner og samspill innad i familien, samt bekymring omkring psykiske plager hos barn og ungdom eller voksne.
  • Psykisk helseteam for barn, unge og familier (giske.kommune.no) er et tilbud uten henvisning for barn og unge 0-18 år og deres familier. Foreldre og ungdommer kan selv ta kontakt via telefon, eller fylle ut et kontaktskjema. Andre instanser kan på grunnlag av samtykke melde behov på vegne av barn og unge, enten via telefon eller kontaktskjema. Teamet tilbyr individuelle samtaler med barn, unge og familier med bl.a. foreldreveiledning og hjemmebesøk samt veiledning til barnehage og skole. Teamet tilbyr også barne- og foreldregrupper for barn med autisme.
  • Interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner i Indre Namdal (napha.no): Indre Namdal har en avtale om kjøp av tjenester i enkeltsaker når det er behov på grunn av små forhold og det ikke lar seg gjøre å motta tjenesten i hjemkommunen. Grong er den største kommunen som samarbeider med kommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan om psykisk helsetjenester for innbyggerne i Indre Namdal. Røyrvik, Lierne og Namsskogan kjøper tjenesten kommunepsykolog av Grong. 

Det er ikke lovfestet en særskilt plikt for kommunen til å sørge for psykisk helsetjeneste eller behandling av rusmiddelavhengige, men plikten er en integrert del av kommunens sørge-for-ansvar for personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, se helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 1 til nr. 6. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet ha knyttet til seg psykolog, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd. Tilstrekkelig fagkompetanse skal sikres i tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d. Kommunen står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere seg for å oppfylle ansvaret for å sørge for psykisk helsetjeneste.

Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 første ledd.

Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5 (lovdata.no).

Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a.

Psykisk helsetjeneste skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge gir en faglig begrunnelse for anbefalingen om kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. Rapporten konkluderer med at det er behov for en egen tjeneste til barn og unge som har ansvar for oppfølging og behandling av psykiske plager, som er tverrfaglig sammensatt og kan kartlegge og vurdere psykiske plager. Innsikten viser stor uønsket variasjon i hvordan kommunene har definert ansvaret for oppfølging av barn og unge med psykiske plager. Det fremkommer også variasjon i hvordan tilbudet er organisert og hvilke tjenester som tilbyr oppfølging og behandling. Et sentralt funn er at både brukere, kommuner og psykisk helsevern for barn og unge etterspør en tydeliggjøring av hva som er kommunens ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager.

Sverige har utført tilsvarende innsiktsarbeid som beskriver behovet for å tydeliggjøre kommunale ansvarsforhold på psykisk helse området:

  • Första linje för barn og ungas psykiska hälsa (uppdragpsykiskhalsa.se) beskriver hvordan Sverige gjennom et utviklingsarbeid over tid har jobbet med å tydeliggjøre førstelinjetjenestens ansvar for barn og unges psykiske helse.
  • Sosialstyrelsen i Sverige har foretatt en Kartläggning av första linjens verksamhet för barn och unga med psykisk ohälsa (socialstyrelsen.se)  som viser at det verken finnes tydelig regulering av hvordan førstelinjen organiseres eller hvilke virksomheter som gir støtte og hjelp til barn og unge med psykiske helseutfordringer. Ulike regioner og kommuner har sine egne løsninger og førstelinjens virksomhet er fortsatt i en utviklingsfase.


NAVBufdirUtdanningsdirektoratetHusbanken

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 24. oktober 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. oktober 2023, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge/helhetlig-behandling-og-oppfolging-i-kommunen/kommunen-skal-sorge-for-psykisk-helsetjeneste-til-barn-og-unge-med-psykiske-plager-begynnende-rusmiddelproblemer-eller-reaksjoner-pa-belastende-livshendelser

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: