Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksne (HØRINGSUTKAST)Kartlegging og hovedforløp

Kommunens psykisk helse- og rustjeneste bør kartlegge hjelpebehovet til voksne som henvender seg med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring: Høringsfrist: 16. mai 2024.

Kartlegging av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer tilpasses individuelt for å avdekke eventuelt tjenestebehov, og gi brukeren tilstrekkelig grunnlag til å medvirke i beslutninger om sin helse, livssituasjon og tjenestebehov.

De som utfører kartleggingen skal ha riktig opplæring og kompetanse, og eventuelle sertifiseringer eller godkjenninger for kartleggingsverktøy som brukes.

Kommunen bør sørge for systemer for tilgang til kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede metoder og verktøy til kartlegging av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.

Fastlege og andre tjenesteytere bør i møte med brukere og/eller pasienter som har:

  • somatiske helseplager med uklar årsak og symptombilde, spørre om psykiske helseplager- og rus- og alkoholvaner.
  • psykiske helse- eller søvnvansker, spørre om rus- og alkoholvaner
  • rusmiddel- eller alkoholproblemer, spørre om psykisk helse.

Kartleggingen fokuserer på “Hva er viktig for deg?” heller enn “Hva er i veien med deg?”

Pårørende gis mulighet til å bidra bidra med informasjon, dersom brukeren eller pasienten samtykker til at de involveres.

Ved mistanke om selvmordsrisiko, selvskading og pågående voldsutsatthet skal tiltak iverksettes umiddelbart. Sørg også for at mindreårige barn eller mindreårige søsken ivaretas.

En god relasjon er den viktigste rammen for å stille spørsmål som kan oppleves som ubehagelige. Den som utfører kartleggingen, har opplæring og kompetanse for metoden som brukes. 

I tillegg til systematisk kartleggingen vil en årvåken tjenesteyter kunne bruke enkle tegn som for eksempel med utsagn som at hen ikke "orker mer", at det observeres arr eller lignende, eller at andre utsagn gir mistanke om voldsutøvelse.

Metoden "Motiverende intervju" (MI) benyttes for samtaler med voksne brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer om endring, motivasjon, utforskning av ambivalens og mestring.

Dersom det brukes standardiserte samtale- og kartleggingsverktøy benytt kvalitetssikrede kilder som:

  • Utvalgte verktøy for kartlegging av rusmiddelproblemer og psykisk uhelse (rop.no)
  • Anbefalte kartleggingsverktøy for kommunene (rop.no)
  • Kartleggingssamtalen (rop.no)
  • Screening for mild kognitiv svikt (mocacognition.com)
  • Nasjonalt faglig råd om selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene
  • Trinnvis veiledning ved selvskading og selvmordsatferd som ikke tidligere er kartlagt
  • Trinnvis veiledning ved selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt

Kartleggingen inkluderer:

  • egen problemforståelse, behov, ønsker og prioriteringer for hva brukeren eller pasienten trenger av tiltak eller tjenester for å mestre livet bedre
  • tidligere erfaringer med å tilfriskne psykisk helse- eller rusmiddelproblemer
  • egne ressurser, inkludert pårørende, nettverk og interesser
  • hva brukeren og/eller pasienten mestrer selv
  • historikk med psykiske plager- eller lidelser, skadelig rusmiddelbruk, eller ruslidelse
  • legemiddelbruk og historikk
  • selvmordsrisiko, overdoserisiko, selvskading og risiko for voldsutøvelse
  • funksjonsnivå, symptomer og samsykelighet
  • screening for nedsatt kognitiv funksjon
  • om brukeren eller pasienten er gravid eller nylig har født barn
  • mindreårige barn, søsken eller andre pårørende med behov for oppfølging
  • somatisk helse, inkludert tannhelse og ernæringsstatus/ernæringsutfordringer
  • seksuell helse, inkludert erfaringer med vold, overgrep eller andre traumer
  • psykososial situasjon og livskvalitet
  • økonomi, utdanning, arbeid og boligsituasjon, inkludert tilgang til kjøkken og utstyr til tilberedelse av måltider
  • fysisk aktivitet og levevaner
  • helsekompetanse
  • digital kompetanse eller tilgang til digitale verktøy

Tilpass kartleggingens omfang og metoder etter brukeren eller pasientens forutsetninger-, behov- og historikk:

  • Bruk åpne- eller strukturerte samtaler sammen med og standardiserte screening- og kartleggingsverktøy for å gi en innledende oversikt over psykisk helse- eller rusmiddelproblemene.
  • Unngå unødvendige dobbelkartlegginger:
    • Spør brukeren og/eller pasienten om hen har blitt kartlagt eller utredet for psykisk helse- eller rusmiddelproblemer før – tilby eventuelt egne undersøkelser av dette.
    • Be om samtykke for tilgang til tidligere kartlegginger eller utredninger dersom brukeren eller pasienten har vært kartlagt, utredet og/eller behandlet i andre kommunale helse- og omsorgstjenester, skole eller PPT, private tilbydere av psykiske helsetjenester, eller utredninger fra spesialisthelsetjenesten.
    • Vurder alltid relevansen fra tidligere kartlegginger eller utredninger sammen med brukeren eller pasienten.
  • Innledende kartlegging, og informasjon fra tidligere kartlegginger eller utredninger, legges til grunn for videre kartlegging og en tverrfaglig vurdering og bruk av mer omfattende standardiserte metoder og verktøy. Og brukes som grunnlag for vurdering av eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning, rettighetsvurdering og eventuell behandling.

Tredjepartsopplysninger fra pårørende og nettverk

Ved samtykke til at pårørende eller annet nettverk involveres i kartlegging spør om:

  • Hvordan er vedkommende når hen ikke er syk?
  • Hva har vært til hjelp i tidligere dårlige perioder?
  • Hvordan opplever du situasjonen?
  • Spør om bekreftelse på opplysninger fra andre deler av kartleggingen
  • Følg instruksjoner dersom tredjepartsopplysninger er en del av et standardisert kartleggingsbatteri.

Kartlegging er nødvendig for å gi individuelt tilrettelagte og forsvarlige tjenester tilpasset den enkeltes ønsker og behov.

Rutinemessig kartlegging med bruk av standardiserte screening- og kartleggingsverktøy er også en måte å unngå stigma ved at det da ikke er den enkelte som er spesielt utvalgt for visse spørsmål. Ved psykisk helse- og rusmiddelproblemer kan både den det gjelder (Corrigan et al., 2010; Mak et al., 2007) og pårørende (Corrigan et al., 2004) oppleve skam og stigma knyttet til tilstanden (psychiatry.org).

Undersøkelser viser også at pårørendeinvolvering kan redusere faren for tilbakefall og føre til færre symptomer særlig hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse (Bighelli et al., 2021). Det kan bidra til økt opplevelse av mestring og tilfredshet hos både bruker eller pasient og dens pårørende (Meis et al., 2013). 

Nedsatt kognitiv funksjon, særlig mildt nedsatt kognitiv funksjon blant personer med rusmiddelproblemer i kombinasjon med psykiske helseplager er avgjørende for utfallet av behandlingen og hvordan denne tilpasses. Særlig mildt nedsatt funksjon blir ofte uoppdaget om en ikke brukes standardiserte oppgavebaserte verktøy (Bruijnen et al., 2019; Perry et al., 2019).

International test commisions retningslinjer (intestcom.org) for kartlegging er et bredt tilsluttet faglig og etisk rammeverk for kartlegging. Retningslinjen ligger til grunn for vurderinger i denne anbefalingen, inkludert at brukeren får et godt grunnlag for å medvirke.

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 4 (lovdata.no) at kommunen har ansvar for tilby og å yte utredning, diagnostisering og behandling. Dette er en del av kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no).

Utredning, diagnostisering og behandling må skje forsvarlig og med tilstrekkelig faglig kompetanse. Kommunene må selv sørge for en bemanning som tilsier at kommunen kan yte forsvarlige tjenester. Rett til medvirkning og informasjon er grunnleggende pasient- og brukerrettigheter.

Bighelli, I., Rodolico, A., García-Mieres, H., Pitschel-Walz, G., Hansen, W., Schneider-Thoma, J., Siafis, S., Wu, H., ... Salanti, G. (2021). Psychosocial and psychological interventions for relapse prevention in schizophrenia: a systematic review and network meta-analysis. The Lancet Psychiatry, 8(11), 969-980.

Bruijnen, C. J., Dijkstra, B. A., Walvoort, S. J., Markus, W., VanDerNagel, J. E., Kessels, R. P., & De Jong, C. A. (2019). Prevalence of cognitive impairment in patients with substance use disorder. Drug and alcohol review, 38(4), 435-442.

Corrigan, P. W., & Miller, F. E. (2004). Shame, blame, and contamination: A review of the impact of mental illness stigma on family members. Journal of Mental Health, 13(6), 537-548.

Corrigan, P. W., Morris, S., Larson, J., Rafacz, J., Wassel, A., Michaels, P., Wilkniss, S., Batia, K., & Rüsch, N. (2010). Self‐stigma and coming out about one's mental illness. Journal of community psychology, 38(3), 259-275.

Mak, W. W., Poon, C. Y., Pun, L. Y., & Cheung, S. F. (2007). Meta-analysis of stigma and mental health. Social science & medicine, 65(2), 245-261.

Meis, L. A., Griffin, J. M., Greer, N., Jensen, A. C., MacDonald, R., Carlyle, M., Rutks, I., & Wilt, T. J. (2013). Couple and family involvement in adult mental health treatment: A systematic review. Clinical psychology review, 33(2), 275-286.

Perry, A. E., Martyn‐St James, M., Burns, L., Hewitt, C., Glanville, J. M., Aboaja, A., Thakkar, P., Kumar, K. M. S., ... Wright, K. (2019). Interventions for drug‐using offenders with co‐occurring mental health problems. Cochrane database of systematic reviews, (10)


Siste faglige endring: 16. februar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Kommunens psykisk helse- og rustjeneste bør kartlegge hjelpebehovet til voksne som henvender seg med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2024, lest 04. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne-horingsutkast/kartlegging-og-hovedforlop/kommunens-psykisk-helse-og-rustjeneste-bor-kartlegge-hjelpebehovet-til-voksne-som-henvender-seg-med-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemer

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: