Fagområdet og aktuelle pasientgrupper for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Psykisk helsevern for barn og unge er et vidt fagfelt som primært dekker alderen 0 – 18 år, der behandling kan videreføres til 23 år. Arbeidet foregår tverrfaglig i et bio-/psyko-/sosialt-/pedagogisk perspektiv.
Psykiske lidelser må avgrenses mot normale utviklingsvansker, normal omsorgsproblematikk og normale livskriser/"livslidelser". Det er individets situasjon og belastning som skal tillegges vekt, og ikke spesifikke hendelser i barnets/ungdommens eller familiens liv.
Enkelte symptomer er særlig alvorlige, slik som suicidalfare, hurtig vekttap, tap av ferdigheter, utviklingsmessig stagnasjon, betydelig funksjonsfall, eller store atferdsendringer. Behandlingstiltak kan være rettet mot både barn/unge og familie samt kan omfatte opplæring, rådgivning og veiledning til andre nærpersoner og samarbeidspartnere.
Avgrensning til andre fagområder i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig samarbeid
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for utredning og behandling av moderate til alvorlige psykiske vansker / kliniske tilstandsbilder, med langvarig oppfølging av komplekse tilstander på tvers av tjenestenivå.
Barn og unge som har hjelpetiltak fra barnevernet, barn som er flyktninger eller asylsøkere eller som har blitt mobbet og/eller traumatisert bør en være oppmerksom på. Disse gruppene kan være sårbare for å utvikle psykiske tilstander eller ha senvirkninger av traumer. Barnas/ungdommenes samlede situasjon vil kunne kreve koordinert innsats fra kommunal helse- og omsorgstjeneste, barnevern og skole/barnehage og i noen tilfeller spesialisthelsetjenesten.
Rustilstander eller avhengighetsvansker er ikke en egen tilstand i prioriteringsveilederen, men ut ifra barnets eller ungdommens psykiske tilstand kan disse vurderes som egne tilleggsfaktorer som kan medføre kortere frist for nødvendig helsehjelp. Se Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Helsedirektoratet.
Barn og unge med lett eller moderat psykisk utviklingshemning og som har en psykisk lidelse, skal som hovedregel ha sitt tilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Se Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten - Helsedirektoratet.
Pasientgrupper som normalt kan gis tilstrekkelig helsehjelp i kommunen
Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med milde til moderate psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Dette kan innebære symptomer på blant annet angst, tristhet, atferdsvansker, oppmerksomhetsvansker, generell uro, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser.
Når barn og unge henvises ved mistanke om utviklingsforstyrrelser, bør tilstanden være kartlagt og vurdert i kommunal helse- og omsorgstjeneste i tråd med normerende produkter på feltet.
Kommunene har i tillegg ansvar for forebyggende tiltak på universelle arenaer som barnehage, skole, helsestasjon og skolehelsetjenesten.