Fagområdet og aktuelle pasientgrupper for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten er rettet mot pasienter over 18 år med medfødt eller tidlige ervervede skader i nervesystemet som fører til alvorlige funksjonsnedsettelser av komplisert og sammensatt karakter.
Med formuleringen "tidlig ervervet" menes her at tilstanden er ervervet før 18 år. Dette kan være mennesker med tidlig ervervede hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer med kognitiv svikt, utviklingshemning og/eller autisme. Det vil også kunne omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader eller sykdommer, nevromuskulære sykdommer, eksempelvis muskelsykdommer, cerebral parese eller ryggmargsbrokk. Personer med samme diagnose kan ha ulikt funksjonsnivå og ulikt behov for helsehjelp.
Avgrensning til andre fagområder i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig samarbeid
Habilitering i spesialisthelsetjenesten er tverrfaglig. Tjenestene ytes både poliklinisk og ambulant. Det kreves spesialisert kompetanse innenfor alle yrkesgrupper.
Mange oppgaver krever samarbeid og/eller ansvarsfordeling mellom fagområder som habilitering av barn og unge, psykisk helse, rus, nevrologi og andre medisinske spesialiteter. Helseforetaket må avklare samarbeid og/eller oppgavefordeling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten, da det er store regionale forskjeller med hensyn til både kompetanse i tjenestene og hvordan tilbudet er organisert.
For mennesker med utviklingshemming og samtidig psykisk lidelse kan det være nødvendig med samarbeid mellom psykisk helsevern og habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten i deler av pasientforløpet. Alle pasientgrupper som nevnes i prioriteringsveilederen for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten hvor det er mistanke om psykisk lidelse, har rett til å få vurdert i psykisk helsevern.
Pasientgrupper som normalt kan gis tilstrekkelig helsehjelp i kommunen
Hovedtyngden av habiliteringsarbeidet skjer der pasienten oppholder seg, og pasientforløpene krever ofte nært samarbeid med kommunale helse- og omsorgstjenester. Ansvarlige instanser i kommunen bør derfor være delaktig i utforming av henvisning til spesialisthelsetjenesten.
I et livsløpsperspektiv vil det variere om pasienten følges i spesialisthelsetjenesten, i kommunen eller i et samarbeid mellom tjenestenivåene. Det forventes at kommunen tar ansvar for kartlegging av bistandsbehov og grunnleggende habiliteringstiltak. Habilitering i spesialisthelsetjenesten kan bistå med spesialisert utredning og behandling som går ut over det som kan forventes av kommunen, som for eksempel medisinsk, psykologisk, miljøterapeutisk og annen relevant habiliteringsfaglig utredning og behandling. I tillegg har spesialisthelsetjenesten lovpålagte oppgaver knyttet til vedtak om tiltak som innebærer bruk av tvang og makt.