Fagområdet og aktuelle pasientgrupper for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Habilitering i spesialisthelsetjenesten gir tjenester til barn og unge i alderen 0-18 år med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse og/eller utviklingsforsinkelse/ utviklingsforstyrrelse.
Habilitering i spesialisthelsetjenesten utreder og diagnostiserer funksjonsnedsettelser og gir behandling og oppfølging av pasientgruppen når de har behov for spesialisert habilitering. Det er individets situasjon og belastning som skal tillegges vekt og forhold som symptombelastning, funksjonsnivå, tilleggsproblematikk, alder og psykiske forhold kan ha betydning for vurdering av frist for helsehjelp.
Behandlingstiltak kan være rettet mot både barnet/ungdommen og familien og kan også omfatte opplæring, rådgiving og veiledning til andre nærpersoner og samarbeidspartnere.
Avgrensning til andre fagområder i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig samarbeid
Habilitering i spesialisthelsetjenesten har ansvar for tverrfaglig utredning og behandling av barn og unge med funksjonsnedsettelse.
Barn og unge med lett eller moderat utviklingshemming og som har en psykisk lidelse, skal som hovedregel ha sitt tilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Barn og unge med alvorlig eller dyp utviklingshemming som har en psykisk lidelse, skal ha sitt tilbud i habilitering for barn og unge. Ved behov bør habilitering for barn og unge innhente bistand fra psykisk helsevern for barn og unge, for eksempel når det gjelder medikamentell behandling. Barn og unge uten utviklingshemming og som har en psykisk lidelse skal ha sitt tilbud i psykisk helsevern for barn og unge.
Helseforetakene har ulik arbeidsfordeling når det gjelder barn og unge med autismespekter-forstyrrelse. Det gjelder ansvar for utredning, diagnostikk og habilitering av denne pasientgruppen. Habilitering tilbyr vanligvis utredning og behandling av barn med autismespekterforstyrrelse og psykisk utviklingshemming. Psykisk helsevern for barn og unge tilbyr vanligvis utredning og behandling av barn og unge med autismespekterforstyrrelse uten psykisk utviklingshemming.
Pasientgrupper som normalt kan gis tilstrekkelig helsehjelp i kommunen
Når barn og unge henvises ved mistanke om utviklingsforstyrrelser, bør mistanken være kartlagt og vurdert i kommunal helse- og omsorgstjeneste i tråd med aktuelle normerende produkter.
Kommunene har i tillegg et ansvar for forebyggende tiltak på universelle arenaer som barnehage, skole, helsestasjon og skolehelsetjenesten.
Når barn og unge henvises for utfordrende atferd, bør atferden være kartlagt, vurdert og fulgt opp i kommunale instanser (opplæring, helse- og omsorgstjeneste). I saker om rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning, bør kommunale instanser samarbeide om henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Barn med ekspressive språkvansker bør utredes og følges opp i kommunen (barnehage/skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste - PP-tjeneste).