2.4. Klinisk signifikant ikke forklart vekttap

Ved realistisk risiko for malign sykdom settes fristen kortere. Økt risiko ved:

• arvelig disposisjon for gastrointestinal neoplasi
• laboratorieprøveutfall som jernmangel
• tap av matlyst
• asteni
• redusert allmenntilstand
• rask progresjon av vekttap/klinikk
• fravær av individuelle faktorer, herunder: Normale blodprøver, avføringsprøver og andre relevante undersøkelser
• pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret

Viktig å vurdere næringsinntak og muligheten for skjult depresjon som årsak.

Hos unge kan øsofaguslidelser føre til nedsatt matinntak med vekttap.

Ved behov kan supplerende avklaringer gjøres hos fastlege. Der det ikke foreligger realistisk risiko for alvorlig tilstand kan fristen settes lengre, for eksempel til 8 eller 12 uker.

Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:

• symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko for alvorlig sykdom (klart lavere enn realistisk risiko for alvorlig sykdom), og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
• symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer

Økt risiko for kreft ved:

• arvelig disposisjon for kreft i magetarmkanalen
• laboratorieprøveutfall som jernmangel
• tap av matlyst
• asteni
• redusert allmenntilstand
• rask progresjon av vekttap/klinikk
• fravær av individuelle faktorer, herunder: Normale blodprøver, avføringsprøver og andre relevante undersøkelser

Viktig å vurdere næringsinntak og muligheten for skjult depresjon som årsak.

Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:

• symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko for alvorlig sykdom (klart lavere enn realistisk risiko for alvorlig sykdom), og som derfor kan følges videre i primærhelsetjenesten
• symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
• pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene, og symptombildet er ikke vesentlig endret