Fagområdet og aktuelle pasientgrupper for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Henvisninger til hematologisk avdeling omfatter primært avvik i blodprøver og mistanke om blod- og benmargsykdom. Dette vil typisk sett være anemi, avvik i blodplater og hvite blodlegemer. Forstørrede lymfeknuter, stor milt, såkalte B-symptomer samt økt blødningstendens eller trombosetendens kan også være årsak til henvisning.
Ved vurdering av nye pasienter må underliggende malign sykdom i blod og benmarg primært vurderes. Det kan dreie seg om akutt leukemi, kronisk leukemi, myelodysplasi, myelomatose og lymfom. Alle disse diagnosegruppene har en rekke underkategorier. Felles for diagnosene er at de ofte krever rask utredning og vurdering av behandlingsindikasjon. Mange pasienter vil ved sykdomsdebut bli innlagt som øyeblikkelig hjelp.
Avvik i blodbildet kan også være betinget i benigne tilstander som medfødte erytrocyttsykdommer (thalassemi, sigdcelle sykdom), mangel tilstander (jern, B-vitaminer) eller autoimmun sykdom.
Pasienter med venøs tromboembolisk sykdom vil ofte bli vurdert av hematolog med tanke på underliggende årsak til trombose og behandling.
Avgrensning til andre fagområder i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig samarbeid
Lymfom behandles både av hematologer og onkologer. Diagnoser som venøs tromboembolisme og hemokromatose vurderes også av andre indremedisinske spesialister, og hvilken spesialitet som har ansvar varierer fra sykehus til sykehus.
Pasientgrupper som normalt kan gis tilstrekkelig helsehjelp i kommunen
Hematologiske lidelser følges i liten grad opp av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Unntak kan være pasienter i ren palliativ fase og pasienter som anses kurert for sin grunnsykdom.