Helsepersonell i kommunene har samme plikt som helsepersonell i spesialisthelsetjenesten til å bidra til å ivareta barn som pårørende og etterlatte til foreldre eller søsken.
Ivaretagelse av barn som pårørende og etterlatte er en del av kommunens helsetjenester samt sentralt i forbyggende helsearbeid.
Arbeidet med barn som pårørende og etterlatte i kommunen kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved å ha personell med koordineringsfunksjon eller ved å legge ansvar og kompetanse til funksjoner som familiekoordinatorer, familiesentre eller liknende. Kommunene kan også oppnevne barneansvarlig personell som kan ha som funksjon å støtte ledere og helsepersonell i arbeidet med å gi barn som pårørende og etterlatte informasjon og nødvendig oppfølging.
Kommunens ledelse skal:
- Sikre at arbeidet med barn som pårørende og etterlatte inngår i aktuelle rutiner, retningslinjer og kompetanseplaner
- Sikre at helsepersonell har nødvendig kompetanse i arbeid med barn som pårørende og etterlatte
- Evaluere og korrigere kommunens arbeid med barn som pårørende og etterlatte
Kommunens ledelse bør sørge for at ivaretakelse av barn som pårørende og etterlatte inngår i samarbeidet på systemnivå mellom aktuelle velferdstjenester og tjenestenivå. Se omtale samarbeidsplikten på systemnivå i Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.
Fastlegen, personell ved helsestasjonen og skolehelsetjenesten inngår i de kommunale tjenestene og bør samarbeide om tilbudet til familien som helhet ved psykisk lidelse, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Nærmere beskrivelse av helsepersonells plikter i arbeid med barn som pårørende se kapittel 5.
Ved individuell plan er det viktig å se tjenesten i et familieperspektiv og vurdere tiltak og behov gjennom hele sykdomsforløpet. Det kan være hensiktsmessig at en person har et hovedansvar for å ivareta barneperspektivet i planarbeidet.