Helsepersonells førsteprioritet er å redde barnets liv og/eller gjenoppliving, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) om forsvarlig helsehjelp. I de fleste tilfeller innebærer det å bringe barnet til sykehus så raskt som mulig. Noen pårørende kan oppleve flytting av barnet som en unødig belastning hvis de anser det som åpenbart at barnet er dødt. Andre pårørende kan oppleve flyttingen som positivt; det gjøres alt for å gjenopplive eller redde liv. Pårørende som står overfor et antatt dødt barn, er i en sårbar og vanskelig situasjon. De vil ha behov for å bli godt ivaretatt, både på stedet og i den videre oppfølgingen. Samlet sett vil helsepersonells plikt til å yte forsvarlig helsehjelp når det er den minste sjanse for å redde barnets liv, tilsi at helsepersonell ikke skal måtte vente på politiet i situasjoner hvor det ikke er lege på stedet som kan stadfeste dødsfallet.
Ansvarsforholdet knyttet til pasientene og virksomhetenes og helsepersonellets ansvar og oppgaver i de akuttmedisinske tjenestene er omtalt i brev til helseforetakene om ansvar for pasientene i de akuttmedisinske tjenestene (Helsedirektoratet, 2019).
At helsepersonell på stedet også må vurdere om de skal eller bør varsle politiet, gjøres av hensyn til politiets etterforskningsplikt. Politiet har en plikt til å etterforske alle tilfeller der en person under 18 år dør plutselig og uventet, selv om det ikke er mistanke om noe straffbart, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd (lovdata.no).
Det er bare lege som kan stadfeste at barnet er dødt. Lege har meldeplikt til politiet når det er grunn til å tro at det foreligger et unaturlig dødsfall. Dersom det ikke er lege på stedet, er det lege på sykehuset som erklærer dødsfallet og så snart som mulig melder fra til politiet om dødsfallet, se helsepersonelloven § 36 tredje ledd (lovdata.no), forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. (lovdata.no) og Helsedirektoratets kommentarer til helsepersonelloven § 36 om meldeplikt.
Dødsfall anses som unaturlig dersom barnet av ukjent årsak dør plutselig og uventet, se nærmere forklaring av begrepet "unaturlig dødsfall" i forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall (lovdata.no). Leges meldeplikt til politiet går foran taushetsplikten, se Helsedirektoratets kommentarer til helsepersonelloven § 36 om meldeplikt.
I tilfeller der lege på stedet har stadfestet at barnet er dødt og dødsfallet anses unaturlig, tilsier det at barnet ikke bringes videre til sykehus uten at legen først har varslet politiet. Legens melding om dødsfallet starter saken hos politiet. Politiet vil vurdere om det er behov for beslag mv., og om dette må gjøres umiddelbart, jf. Rundskriv fra Riksadvokaten nr. 2/2011 (riksadvokaten.no, pdf). Etterforskningens videre opplegg vil variere fra sak til sak, og politiet beslutter den videre etterforskningen.
På sykehuset
På sykehuset vil innhenting av bakgrunnsopplysninger, undersøkelse av barnet og samhandling mellom ulike profesjoner, herunder politiet, kunne bidra til å belyse dødsårsaken i et helhetlig perspektiv i samarbeid med pårørende (Garstang et al 2015, Quinton 2014, Garstang et al 2017). Forskningsgrunnlaget viser at helsepersonell ved en barneavdeling i tillegg til å bidra til å kartlegge mulig årsak til dødsfallet i de tilfeller barnet er stadfestet dødt, også har erfaring med og kompetanse til å gi pårørende den støtten og omsorgen som er nødvendig for psykososial oppfølging, og tilsvarende for gjenlevende barn (Garstang et al 2017, Garstang et al 2018). Dette er også i tråd med klinisk erfaring og brukernes preferanser.
Når barn dør plutselig og uventet, undersøkes barnet på sykehus av barnelege og deretter av lege med rettsmedisinsk kompetanse.
Dersom det er aktuelt å tilby frivillig dødsstedsstedsundersøkelse, gir helsepersonell på sykehuset informasjon om dette til de pårørende. Det forutsetter at det blant annet ikke er mistanke om straffbar handling, se kapittel om informasjonsplikten. Se mer informasjon om foreldres opplevelser av frivillige dødsstedsundersøkelser i Undersøkelse av dødsstedet ved plutselig og uventet barnedød (nkvts.no) (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2018).
Helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet
Helsepersonell har plikt til, og skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, se helsepersonelloven § 31 (lovdata.no). Se nærmere veiledning i Helsepersonelloven med kommentarer.
Helsepersonells taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når den som har rett til taushet samtykker.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, se helsepersonelloven § 23 nr. 4 (lovdata.no).
Aktuelle eksempler på avveininger helsepersonellet må gjøre ved vurdering av om det er unntak fra taushetsplikten:
- Er skaden allerede inntruffet – vil omfanget forverres uten varsling?
- Hvor akutt er situasjonen/hvor mye haster det? Hvor viktig er det for å avverge/avgrense skaden/skadeomfanget at varsling skjer raskt?
- Er det tid til å undersøke nærmere hvor påregnelig handlingen/skaden er, eller er det nødvendig at politiet varsles umiddelbart? Helsepersonelloven stiller ikke krav til at det sikkert skal foreligge en situasjon hvor taushetsplikten kan settes til side. Samtidig stilles det større krav til vurdering og visshet før politiet varsles dersom det ikke foreligger en akuttsituasjon som krever umiddelbar inngripen.
- Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Hvilke opplysninger er nødvendig å utlevere?
Helsepersonells rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet, er utdypet i felles rundskriv mellom Politidirektoratet og Helsedirektoratet, se Rundskriv om helsepersonellets taushetsplikt – Rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (IS-9/2015). Her omtales også helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet i nødsituasjoner.
Ved pågående livstruende vold er det en plikt til å varsle og rett til å gi opplysninger som politiet trenger for å avverge ytterligere skade, – se Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO). Ved vold i nære relasjoner skal politiet varsles dersom helsetjenesten får melding og det er uavklart om gjerningspersonen fortsatt utøver vold.
Helsepersonell har ikke rett eller plikt til å utlevere opplysninger til politiet utelukkende for etterforskning/- oppklaring av forbrytelser. Helsepersonell kan for eksempel ikke ta bilder av stedet for etterforskningsformål. Helsepersonellet vurderer ikke selv om det kan ha skjedd noe straffbart eller ikke – dette er en oppgave for politi og påtalemyndighet.
Politiets etterforskningsplikt
Politiet har etter straffeprosessloven § 224 fjerde ledd (lovdata.no) etterforskningsplikt i alle tilfeller der en person under 18 år dør plutselig og uventet, selv om det ikke er mistanke om noe straffbart, jf. leges meldeplikt til politiet etter helsepersonelloven § 36 tredje ledd (lovdata.no)
Legens melding om dødsfallet starter saken hos politiet, og den informasjonen legen kommer med vil danne grunnlaget for politiets begjæring av sakkyndig likundersøkelse etter straffeprosesslovens bestemmelser. Etterforskningens videre opplegg vil variere fra sak til sak.
Foreligger det innledningsvis opplysninger som trekker i retning av at det kan ha blitt begått en straffbar handling i tilknytning til dødsfallet, kan etterforskning settes i verk etter straffeprosessloven § 224 første ledd. Omfang og opplegg av etterforskningen, herunder om det er aktuelt med åstedsundersøkelse, ransaking, beslag og pågripelser må vurderes av politiet ut fra opplysningene i den enkelte sak.
Det følger av politiloven § 12 tredje ledd at politiet kan bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er – eller antas å være, ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet. Av fjerde ledd fremgår at tiltak som nevnt i tredje ledd også kan settes i verk når en person er eller må antas å være død.
Av Prop. 105 L (2010–2011) om Endringar i straffeprosesslova mv. (etterforskingsplikt mv.) (regjeringen.no) pkt. 3.3 Særlig om undersøkelser på steder hvor personer finnes omkommet fremgår:
Det følger av politiloven § 12 tredje ledd at politiet har adgang til å ta seg inn på steder for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er eller antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet. Det samme gjelder hvis det er behov for å undersøke om en person er død, for eksempel fordi ingen har oppnådd kontakt med vedkommende over lang tid.
For at politiet skal ha adgang til å ransake boligen hvor en person er funnet død (uansett alder), kreves at lovens vilkår for bruk av et slikt tvangsmiddel (blant annet skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold) er oppfylt, og den nødvendige prosedyre er fulgt, jf. straffeprosessloven § 192 flg.
Når politiet rykker ut til hus fordi de blir varslet om at noen har dødd, vil de som regel slippe inn frivillig av dem som bor i huset. Selv om de pårørende slipper inn politiet frivillig, har politiet ikke adgang til å ransake huset uten at lovens vilkår for bruk av slikt tvangsmiddel (blant annet skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold) er oppfylt, og den nødvendige prosedyre er fulgt. Sakkyndig gransking av hus eller annet privat område kan skje når vilkårene for ransaking eller annen undersøkelse etter reglene i straffeprosessloven kapittel 15 er oppfylt, jf. straffeprosessloven § 156 […].
Disse bestemmelsene ble ikke endret i forbindelse med innføringen av politiets etterforskningsplikt ved uventet barnedød. Politiets adgang til undersøkelser på steder hvor personer finnes omkommet, og hvor det ikke foreligger mistanke om straffbare forhold, avhenger derfor av at politiet blir sluppet inn frivillig eller at det døde barnet fremdeles er på åstedet.
Se nærmere omtale av politietterforskning i veileder om informasjon til pårørende i forbindelse med obduksjon og forskning ved dødsfall hos barn, kapittel 7. Se også rapport fra politiet om Alvorlig vold mot små barn (nhri.no) (Kripos, 2019).
Forskningsgrunnlag
- Søkestrategi
- Dokumentasjonsark