3. Telefoni og nødnett

Sentralen må være utstyrt med tilstrekkelig IKT-utstyr til å understøtte arbeidsflyten og ha tilgang til standard rapporter som måler svartid, varighet og antall tapte anrop på telefon. Viktige samtaler til legevaktsentralen skal ha lydopptak (lydlogges), jf. kapittel om lydlogg. Det menes her samtaler til og fra legevaktsentral via telefon eller nødnett. Samtaler skal kun tas opp når legevaktsentralen er med i kommunikasjonen. 
For å sikre god tilgjengelighet skal det foreligge avtaler og rutiner for omruting av legevaktsentralen til andre legevaktsentraler ved f.eks. strømbrudd, problemer med å besvare innen anbefalt responstid eller andre problemer som hindrer legevaktsentralen i å fungere. Ubesvarte anrop skal logges og det bør være rutiner for å ringe innringer tilbake. Rutinene må være tilgjengelig i Legevaktsentralene det gjelder og Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO), som drifter løsningen.
Prosedyrer for håndtering av nasjonalt legevaktnummer kan du finne her (link til vedlegg to prosedyrer). 
Oppdatert liste over kontaktnummer til både LVS og AMK-sentralene ligger i kontrollromutstyret for nødnett (C-ICCS) og er tilgjengelig oppdatert på HDO sine hjemmesider.

Opplæring

Alle brukere av nødnett skal ha nødvendig kompetanse før utstyr tas i bruk. Dette innebærer gjennomgått godkjent opplæring i henhold til Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten. Opplæring kan enten skje lokalt av godkjente instruktører eller i regi av Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO). Det skal vektlegges kunnskap om regionale/lokale prosedyrer mellom AMK, ambulanse, legevakt og øvrige nødetater med tanke på samhandling i daglig virke og beredskap. Kunnskap om og bruk av talegrupper må være kjent og personellet må kunne håndtere dette i praksis.

Trening

For at man skal mestre bruken av nødnett, bør utstyret brukes regelmessig. Helsepersonell som sjelden deltar i legevakt bør trene på bruken av nødnettutstyret og søke veiledning hos erfarne nødnettbrukere i legevaktsentralen eller ambulansetjenesten. Det bør ved vaktstart gjennomføres kommunikasjonstest mellom lege i vakt og LV-sentral. Det må sikres kommunikasjonstrening mellom LV-sentral, lege i vakt, AMK, samt ambulansetjenesten og andre utrykningsenheter fra nødetatene.

Sikkerhetsalarm

Prosedyren for sikkerhetsalarm er nasjonal og må være kjent for vaktpersonellet. Utløst sikkerhetsalarm kan medføre bruk av store ressurser, og det er svært viktig at radiobruker er godt kjent med bruken og kan avstille feilsendt alarm. Sikkerhetsalarm må testes mellom vaktpersonell og AMK regelmessig.

Sikkerhetsalarmen i radioterminalene er en viktig funksjon for å ivareta egensikkerhet for nødnettbrukeren. AMK-sentralen kan følge med og eventuelt utløse nødvendig bistand.

Utalarmering

Lege i vakt skal varsles sammen med LV-sentralen ved utalarmering fra AMK-sentralen ved akutte hendelser. Det er viktig med riktig bruk av kommunikasjonsprosedyrer og bekreftelse på om lege i vakt velger å rykke ut eller ikke. Videre avklares ev. talegruppe til bruk for kommunikasjon knyttet til hendelsen der lege i vakt skal samhandle med annet akuttmedisinsk personell. Lege i vakt skal selv kunne betjene radio, herunder skifte talegrupper.

Eierskap, drift, vedlikehold og brukerstøtte

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) eier utstyr i kommunikasjonssentraler (legevaktsentraler, AMK-sentraler og akuttmottak) og radioterminaler. HDO har ansvar for drift, vedlikehold og brukerstøtte for utstyr knyttet til nødnett. Abonnementskostnadene som faktureres fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og drifts- og vedlikeholdskostnadene som faktureres fra HDO, belastes spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Mer informasjon om nødnett finnes på HDO.