Gå til hovedinnhold
ForsidenLegevakt og legevaktsentralOrganisering av legevakt

Kommunen kan ha egen legevaktordning eller inngå samarbeid med andre kommuner

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Der flere kommuner samarbeider om legevaktordning, bør legevakten ha avtale om ett felles elektronisk pasientjournalsystem.

Det bør gjennomføres en ROS-analyse i forhold til faglig forsvarlighet av en slik ordning.

I utgangspunktet står kommunen fritt i hvordan de organiserer sin legevaktordning, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Det er potensielle styrker og svakheter ved å ha egen kommunal legevakt eller inngå samarbeid. I en kommunal legevakt vil ansvaret ligge i en kommune og samhandlingen med andre tjenester og etater vil i stor grad begrense seg til denne kommunen. Arbeidsbelastningen til helsepersonellet i vakt vil i stor grad avgjøres av befolkningsstørrelsen som skal betjenes per vakt.

Interkommunalt samarbeid innebærer et samarbeid mellom flere kommuner om drift av legevakt. Flere kommuner som samarbeider om legevaktordningen vil utgjøre et legevaktdistrikt. Et legevaktdistrikt kan ha èn eller flere legevaktstasjoner. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral (LV-sentral).
 

Ved vurdering av organisering av kommunal legevakt eller interkommunalt samarbeid er det en rekke forhold som bør tas med i vurderingen:

  • Befolkningsgrunnlag
  • Geografisk fordeling av befolkningen
  • Reiseavstand
  • Pasienttilgjengelighet
  • Fremkommelighet
  • Bemanning
  • Helsepersonellets kompetanse
  • Antall vakter
  • Arbeidsbelastning per vakt
  • Rekruttering
  • Kostnader

Gjennomføring av ROS-analyser er nærmere beskrevet i kapittel om ROS-analyser.

Organisering av kommunens legevaktordning må baseres på faglig forsvarlighet. Forhold som kommunen må ta stilling til når den utreder kommunal legevakt eller interkommunalt samarbeid

Medisinsk forsvarlighet 

  • Samarbeid om elektronisk pasientjournalsystem.
  • Befolkningsgrunnlag og hvordan befolkningen er fordelt geografisk
  • Antall henvendelser basert på tilgjengelig statistikk
  • Utstyr og lokaler, både eksisterende og eventuelt nye investeringer
  • Antall tilgjengelige fastleger og andre leger i legevaktordningen for å sikre en levedyktig vaktordning
  • Opplæring og kompetanse
  • Lokal kunnskap som bør påvirke organisering og beredskap
  • Ambulansedekning, akutthjelpere og plassering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD)
  • Avstand til nærmeste sykehus
  • Behov for en eller flere legevaktstasjoner i legevaktdistriktet.

Ressursbruk

  • Personalressurser, inkludert ressurser til ledelse, fagutvikling og administrasjon
  • Vaktordninger og bakvakt
  • Transport og transporttype

Lokaler og husleie

  • Tilgjengelighet
  • Legevaktsentral og legevaktstasjon
  • Reiseavstand
  • Geografiske forhold, ferger, vinterstengte veier, bompenger etc.
  • Behov for flere legevaktstasjoner i distriktet
  • Fastlegekontorenes plassering
  • Organisering av daglegevakt
  • Sesong- og døgnvariasjon i bruk
  • Transport
  • Ambulansedekning

 

Modeller for organisering av legevakt

1. Kommunal ordning

Ordinær kommunal enhet som en del av kommunens helse-, omsorgs- og beredskapstjeneste.

2. Interkommunalt samarbeid

Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven § 17-1.

Et interkommunalt samarbeid skal etter bestemmelsen foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til.

Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes.

Kommuneloven inneholder en opplisting av de vanligste organisasjonsformene kommunen kan velge mellom dersom den skal etablere et samarbeid med en formell organisatorisk overbygning.

For ytterligere orientering om de ulike modellene vises det til Prop. 46 L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).  

Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 skal kommunen sørge for at nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Legevakten skal yte tjenester som er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.


Siste faglige endring: 28. februar 2020 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2020). Kommunen kan ha egen legevaktordning eller inngå samarbeid med andre kommuner [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 28. februar 2020, lest 05. november 2025). Tilgjengelig fra https://helsedir-xpqa-helsedir.enonic.cloud/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/organisering-av-legevakt/kommunen-kan-ha-egen-legevaktordning-eller-innga-samarbeid-med-andre-kommuner

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: